Lomme

For å lese om den nordfranske byen og elva Lomme, se Lomme (by) og Lomme (elv).

Bukselomme på en jeans (Levi's 506) der sømmene er synlige og forsterket med metallnagler. Bildet viser toppen på ei forlomme samt en liten klokkelomme til oppbevaring av lommeur, nøkler eller mynter. Vi ser også en smygstol eller beltestropp til å fest buksebeltet rundt livet.

Lomme er et lite, flatt, poseformet rom på klesplagg, vesker og annet, som man kan nå gjennom en åpning.I lommene kan man oppbevare lommetørkler, lommebøker og andre småting man bærer med seg.

Lommer ble innført i den europeiske moten på 1500- og 1600-tallet, først som bukselommer, store påsydde jakke- og vestelommer samt løse hengelommer under skjørtene. Inntil da ble småting oppbevart i punger som hang i beltet.

Lomme kan også bety «lite (hul)rom».

Ordbakgrunn

Opprinnelsen til ordet lomme er uklar, men det kunne tidligere også betegne fritthengende poser som bindes til kroppen eller sys til klærne. Da klesplaggene i Europa ble forsynt med lommer på 1500-tallet, fortsatte man å kalle de nye innretningene for «pung», «pose» og liknende: på fransk brukte man poche og engelsk pocket (en diminutivform av det frankiske poque, «veske»), på nederlandsk zack («sekk») og tysk Tasche («taske»). Også på dansk var betegnelsen Taske vanlig. Seinere kom Fik og Fikke som er beholdt i det svenske ficka. I dansk og norsk ble etterhvert lumme tatt i bruk, et ord som kanskje henger sammen med det dialektale lum, «litt varm, lun», og den seinere avledede formen lummer, «innestengt, trykkende, kvalmende». For øvrig var ordet for «lommetyv» på dansk opprinnelig Taske-Snider, Pung-Snider og seinere Lumme-Søger.

Andre betydninger

Siden 1800- og 1900-tallet kan ordet lomme også brukes om andre smårom, det vil si lommeliknende hulrom, fordypninger, utbuktninger og sidefelt, for eksempel busslommer, luft- eller gasslommer.

Sammensatte ord med «lomme»

«Lomme» forekommer ofte i ordsammensetninger som navn på gjenstander som ofte oppbevares i lommer eller er i lommeformat eller lommestørrelse, det vil si små nok til å få plass i ei tøylomme: lommetørkle, lommebok, lommekniv, lommekalkulator (lommeregner), lommelykt, lommeur, lommekamera, lommelerke (flat lommeflaske til sprit), lommeapotek, lommedatamaskin (PDA), lomme-PC, lommeharddisk, lommedisko (walkman), lommealarm og lommehåndbok (lommeordbok, lommeparlør, lommealmanakk, lommekalender, lommeguide, lommeleksikon, lommeatlas, lommerute osv.). Også i engelsk er det vanlig å legge til pocket («lomme») om miniatyrutgaver av noe, for eksempel pocketbok og hunderasen pocket beagel. Lommepenger er penger som noen får til forskjellige småutgifter, lommeslagskip er lett slagskip og lommetennis er slang for onani. Plastlomme er ulike typer omslag av plast for å oppbevare kort og papirer.

Faste uttrykk med «lomme»

Det er ellers en rekke gamle idiomer og ordtak der ordet lomme blir brukt. For eksempel betyr «å være lommekjent» at man kjenner et (geografisk) område like godt «som sin egen bukselomme», altså svært godt. Det tyske aus der Tasche spielen, «spille ut av lomma», har gitt opphav til ordet taskenspiller om tryllekunstnere og markedsgjøglere som utførte triks ved hjelp av skjulte lommer eller poser, og seinere nedsettende om en sjarlatan eller bedrager.

Historikk

Bønder fra seint på 1400-tallet som tresker hvete med sliul. Mennene har side overdeler, trange hoser og punger i beltet, forløpere for bukselommene som kom på 1500-tallet. Illustrasjon fra en italiensk versjon av middelaldermanuskriptet Tacuinum Sanitatis.

Albrecht Dürers kobberstikk «Kokken og kona hans» (Der Koch und sein Weib) fra 1497 viser en trøye med en mulig brystlomme. Begge bærer ellers punger og slirer i beltet.

«Herredrakter fra Zürich tidlig på 1700-tallet: student, borger, rådsherre (bystyremedlem) og junker (ung adelsmann)». De kroppsnære jakkene (justacorpsene) og side vestene har tydelige lommer med dekorerte slag. Personene bærer ellers blant annet tidsriktige knebukser, trekanthatter, allongeparykker, pipekrager, bladkrager og kalvekryss.

Før lommene

Lommer er kjent fra en kjortel i Frankrike allerede på 1000-tallet, og fra sjeldne tilfeller i seinmiddelalderen. Før lommene oppstod i herremoten på 1500-tallet, ble imidlertid mynter, nøkler og små personlige gjenstander pakket inn i et stykke tøy og dyttet inn forskjellige steder i klærne, for eksempel i halslinninga, hettetuppen, skamkapselen eller ermet. Dette tøystykket utviklet seg til en pose med snurpelukking som deretter ble gjemt bort i klærne.

Lommer i klesdrakten i Europa 1500-1800-tallet

Lommer i mannsklær På 1500-tallet kom små lommer i form av poser sydd fast til mennenes hosebroker, det vil si trange beinklær. Dette var små «hengelommer», løsthengende punger og tasker av tøy, skinn eller lær som også kunne henge i et belte. De runde pludderbuksene, som ofte var stoppet ut med krøllhår, fikk da lommer som gjemmesteder for småting og for å varme hendene. De fastsydde posene ble videreført til knebuksene som kom på 1600-tallet. Jakkelommer kom først med de populære justaucorpsene, livkjoler i form av trange frakker eller jakker med vide skjøter og smale ermer med store oppslag, i barokkmoten på 1600-tallet. Dette var utenpåsatte lommer først med loddrette åpninger, siden med vannrette og plassert nærmere livet. Fra sist i dette århundret fikk jakkelommene dessuten store klaffer, gjerne rikt dekorert med brede bånd og broderier. Snart fikk også de side vestene liknende lommer. I rokokkodrakta brukte menn lite smykker, men fingerringer og ganske store klokker i bukselommene. Ut av lommene hang også segl, stempler med familiemerker og annet på. Mennene brukte dessuten små strikkede punger, hansker, spaserstokker, lommetørklær og muffer som i barokken. Det ble også sydd lommer inn i klærne, både for menn og kvinner, til urter som skulle holde utøy borte. På 1800-tallet oppstod en mengde lommetyper, først og fremst i herreklærne, som siden er beholdt i dresser, og overført og videreutviklet i moderne fritidsplagg og kvinneklær. Baklommene kom for eksempel i herrebuksene under historisismen mot slutten av århundret, sammen med oppbrett i nederkant av buksebeina. Store påsydde lommer kunne bli tatt i bruk som figurformende element på frakker og mye seinere også i kvinneklær. På liknende måte påvirket den «moderne» uniformsdrakter bruken av lommer i arbeids- og friluftsantrekk. Skepsis Skikken med lommer møtte først en viss motstand av frykt for at de kunne skjule gjenstander, for eksempel farlige våpen og unnagjemt tyvegods. I Tyskland kalte man lommer nedsettende for «tjuveposer» (Diebsäcke), mens de i Frankrike ved en forordning av 1563 likegodt ble forbudt av hensyn til faren for snikmord. Man tok da i bruk ermene som lommer, men gikk snart tilbake til å ha dem i buksene. Bukselommer ble også vanlig i Norden, og i 1589 omtales de i Helsingørs bys tingbok som noe dagligdags, selv om de ennå ble kalt pung: «Tyven bekendte, at han saa Vippen af Pungen hænge udenfor Bukserne paa Johan Frederiksen, og som Johan skulde gaa ud af en Dør, saa samme Tyv sin Lejlighed og listede Pung og Penninge af Bukserne.»

Et par rikt broderte hengelommer av lin fra England ca. 1725-1750. Slike løse lommeposer ble båret under kjolene og utviklet seg til både fastsydde lommer og damevesker på 1800-tallet. Lommer i kvinneklær Kvinnedrakta ble utstyrt med lommer omkring 1650. Lommene bestod da av to poser under skjørtet som ble knyttet med en snor rundt livet. Skjørtet ble åpnet med splitter i sidesømmene som ga tilgang til posene. Disse løse hengelommene ble erstattet av små damevesker i perioden fra omkring 1790 til 1815 da kjolemoten ble smal og florlett og avslørte utbuktninger under tøyet. Hengelommene kom tilbake da stoffene ble tyngre og figuren videre. Fra omkring 1850 ble lommene sydd fast direkte i skjørtene. Betegnelsen lommepose om fôret i lommer stammer fra slike hengelommer. Lommer i skjørtene gjorde det for øvrig mindre nødvendig med vesker.

Typer

Formen og snittet på ei lomme varierer med klesmoten og hvordan man tenker seg at plagget skal brukes. Lommer kan derfor være små eller romslige, ha synlige sømmer, som for eksempel på jeans, eller være skjulte innerlommer. De kan også være åpne eller lukkbare, utstyrt med knapper, klaffer, glide- eller borrelås. På samme måte kan et plagg ha bare én lomme eller mange, for eksempel i praktiske frilufts- og uniformsklær.

• Klokkelommer er små bukse- eller vestelommer der man kan oppbevare gammeldagse lommeur, men også mynter eller nøkler. Ellers har noen bukser hatt tilsvarende smålommer inni høyre baklomme beregnet på mynter.
• Brystlommer på skjorter eller dressjakker brukes ofte til å oppbevare penner eller brettede lommetørklær.
• Billettlommer er små lommer som tradisjonelt sitter på innsida av visse jakker.

Dype frakke- eller jakkelommer kan for øvrig også brukes til å varme eller beskytte hendene i kaldt eller dårlig vær.

Klær kan også ha lommer for skulderputer og liknende vattering.

Snekker- og malerbukser kan ha mange lommer tilpasset redskap med forskjellig form og størrelse.

Engelske lommebetegnelser

Skreddersydd jakkelomme med klaff

• 
  Patch pocket
• 
  Patch pocket with topstitching
• 
  Flap pocket
• 
  Buttoned-flap patch pocket with box pleat
• 
  "Smile" slit pocket with piping and arrowhead reinforcements, typical of western wear
• 
  Bound or double-welt pocket
• 
  Stand or single-welt pocket
• 
  J patch pocket with watch pocket

Annet

Brystlommetørkler, ofte i samme stoff som slips eller sløyfe, kan brukes som pynt i venstre brystlomme på dressjakker for menn. Bildet viser 16 varianter.

De fire jakkelommene i Mao-dressen, arbeidsuniformen for menn og kvinner i Kina i store deler av 1900-tallet, sies å symbolisere de fire hovedprinsipper for opptreden fra den konfucianske klassikeren Forandringenes bok: Anstand, rettskaffenhet, ærlighet og naturlig skamfølelse.

• I flere land, blant annet Spania og Frankrike, blir det regnet som uhøflig å ha hendene i lommene når man prater med folk, eller når man skal hilse. Det gjelder fortsatt også i Norge.
• »Mao-» eller «Sun Yat-sen-dressen», en uniform som var vanlig drakt for menn og kvinner i Kina i store deler av 1900-tallet, har en jakke med fire synlige lommer. Disse sies å symbolisere de fire hovedprinsipper for opptreden som de er beskrevet i den konfucianske klassiker Forandringenes bok: Anstand, rettskaffenhet, ærlighet og naturlig skamfølelse.
• Under andre verdenskrig 1939-1945 ble mat og klær rasjonert over hele Europa. I England fikk en derfor bestemmelser som sa at det ikke var lov å ha folder, rynker eller lommer i klærne. Da gikk det med for mye stoff. Plaggene fikk bare ha en eller to knapper.

Se også

• Lommetyv
• Lommemannen

Eksterne lenker

• (en) Pockets – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• BBC om lommenes historie (på engelsk)
• Om stikklommer i norske bunadsstakker
• «DigitaltMuseum: Søk: 'lomme'». DigitaltMuseum. Besøkt 21. mai 2012.