Lübeck
| Lübeck | |||||
|---|---|---|---|---|---|
 Byporten Holstentor, med Marienkirche til venstre og Peterskirken til høyre i bildet. Saltlageret i Lübeck foran til høyre. | |||||
| |||||
| Land |  Tyskland | ||||
| Delstat | Schleswig-Holstein | ||||
| Status | Kretsfri by | ||||
| Ligger ved | Lübeckbukta Trave Elbe–Lübeck-kanalen Wakenitz | ||||
| Postnummer | 23552–23570 | ||||
| Retningsnummer | 4502 | ||||
| Areal | 214,14 km² | ||||
| Befolkning | 210 232 (31. desember 2010) | ||||
| Bef.tetthet | 981,75 innb./km² | ||||
| Høyde o.h. | 13 meter | ||||
| Nettside | www | ||||
Posisjonskart   Lübeck Lübeck (Tyskland) | |||||
 Lübeck 53°52′11″N 10°41′11″Ø | |||||
| Lübeck | |||
|---|---|---|---|
 UNESCOs verdensarv  | |||
| Land | Tyskland | ||
| Innskrevet | 1987 | ||
| Kriterium | KULTUR (IV) | ||
| Se også | Verdensarvsteder i Europa | ||
| Referanse | UNESCO nr. 272 | ||
Hansestadt Lübeck (dansk: Lybæk) er en nordtysk havneby i delstaten Schleswig-Holstein, cirka 65 kilometer nordøst for Hamburg. Lübecks verneverdige gamleby ligger på et høydedrag mellom elvene Wakenitz og Trave som knytter den til Østersjøen ved Travemünde 15 kilometer lenger nord. Med sine drøyt 211 000 innbyggere (2007) er Lübeck nest største by i delstaten Schleswig-Holstein. Lübeck blir også kalt byen med de sju tårn etter kirketårnene som dominerer silhuetten av gamlebyen. Hansabyen Lübeck ble i 1987 oppført på UNESCOs verdensarvliste.
Historie
[rediger | rediger kilde]Eldre tid
[rediger | rediger kilde]Lübeck er kjent tilbake til Karl den stores (748–814) tid og oppstod som den slaviske byen Liubice langs en gammel handelsrute som gikk fra Nordsjøen mot Elben og Trave. Lübeck regnes som forbilde for den eldste byplanen i Stockholm.[1]
Dagens by skriver seg fra 1143, da den ble grunnlagt av Adolf II von Schauenburg und Holstein. Fra tidligere lå det en festning fra omkring år 1100 på stedet, reist av den vendiske fyrsten Cruto. Fra Helmolds Chronica Slavorum, trolig nedskrevet omkring år 1170, vet man at Henrik Løve fratok grev Adolf herredømmet over den lybske halvøyen etter at Lübeck brant ned i 1157/58. Deretter grunnla Henrik byen på nytt, trolig i 1159.[2]
I 1160 ble byen bispesete. I 1188 mistet Henrik Løve byen, og Lübeck kom under Det tysk-romerske rike. Deretter var Lübeck under Danmark fra 1203 til 1225, men kom i 1226 på nytt under keiseren. Dette førte til en styrking av det lybske byrådet, som på egen hånd hadde inngått en handelsavtale med Hamburg, avgjort spørsmål om toll, og stått for overdragelse av tomter i byen. Dermed kunne byrådet kontrollere hvem som fikk råderett over bytomter, og medfølgende rettigheter og plikter. Lübeck regnes som det fremste eksempelet på en selvstendig bystat i middelalderens Nord-Europa.[3]
Lübeck utviklet seg raskt til en av Nord-Europas mest velstående handelsbyer. Viktig var en handelsstrategisk god posisjon i Østersjøen og i forhold til den tyske innlandshandelen, tilgangen til salt (fra Salzgitter) som ble brukt som konserveringsmiddel for eksempel for norsk fisk. Et handelsforbund som i første omgang skulle beskytte handelen i Østersjøen, utviklet seg til Hansaforbundet. Etter at Visby var blitt erobret og ødelagt av Valdemar Atterdag i 1361, ble Lübeck den fremste hansastaden. I 1370 måtte Atterdag inngå en fredsavtale med Hansaforbundet (Freden i Stralsund). Lübeck var på den tiden Tysklands nest største by etter Köln.
Lübeck hadde status som fri riksby under Det tysk-romerske rike. Dens handelsdominans var imidlertid en torn i øyet for de danske kongers maktambisjoner, og Christian III beseiret byen i 1534 og styrte den en kort tid. Tross gjenvunnet selvstendighet gjennomgikk byen fra da av en gradvis politisk og økonomisk svekkelse frem mot hansatidens avslutning i andre halvdel av 1600-tallet. Etter oppdagelsen av asiatiske og amerikanske handelsruter lå Lübeck også mer avsides enn for eksempel Hamburg og nederlandske byer.
Under tredveårskrigen klarte Lübeck å forbli nøytral og forholdsvis uskadet. I 1669 ble den siste Hansedagen avholdt og Lübeck, Hamburg og Bremen ble innsatt som forvaltere av hansaens juridiske ettermæle og restformue.
I 1806 ble Lübeck en suveren bystat. Den nøytrale bystaten ble imidlertid allerede samme år okkupert av Napoleon etter slaget ved Lübeck, der prøyssiske styrker under ledelse av Blücher ble slått av de invaderende franskmennene. Den franske utplyndringen av byen under okkupasjonen fikk økonomiske konsekvenser som varte til midten av århundret. Ved Wienerkongressen i 1815 ble Lübeck medlemsstat i Det tyske forbund.
Nyere tid
[rediger | rediger kilde]
Lübeck var en selvstendig bystat fra 1226 til 1937. I 1866 sluttet Lübeck seg til det nordtyske forbund og gikk i 1871 inn i det tyske riket.[4] Med Stor-Hamburg-loven i 1937 mistet byen sin 711 år gamle territorielle selvstendighet og ble innlemmet i den prøyssiske provinsen Schleswig-Holstein - kanskje fordi Lübecks myndigheter hadde nektet Hitler å holde tale i byen under valgkampen i 1932. Han dro i stedet til Bad Schwartau, og omtalte senere Lübeck som «den vesle byen i nærheten av Bad Schwartau».[5]
Natt til palmesøndag 28. mars 1942 ble Lübeck som første tyske storby bombet av engelskmennene etter det nye Area Bombing Directive. 320 mennesker ble drept og 1.044 bygninger i gamlebyen ødelagt eller skadet, blant annet byens landemerker Peterskirken, Domen og Mariakirken med den berømte frisen kjent som Dødedansen eller Døden fra Lübeck.[6] Det dannebrogsflagget som lübeckerne hadde tatt som krigsbytte fra Erik av Pommern i 1427, ble likeledes ødelagt.[7]
Enestående arkivmateriale var blitt evakuert til en saltmine i Sachsen-Anhalt, og havnet etter fredsslutningen dels i Potsdam og dels i Moskva. Lenge ble die Oberstadtbücher (kalt slik fordi de stod i rådhusets øverste etasje) fra 1284 og fremover ansett som tapt, men på slutten av 1980-tallet ble arkivene sendt tilbake til Lübeck.
Bombingen i 1944 la mange av byens middelalderbygg i ruiner.[4]
Etter 1945 opplevde byen en uventet vekst. Innbyggertallet ble mer enn fordoblet da byen ble nytt hjem for et stort antall flyktninger fra de tapte tyske provinsene i øst.
Severdigheter
[rediger | rediger kilde]Gamlebyen
[rediger | rediger kilde]Lübecks gamleby befinner seg på Unescos verdensarvliste. Med omhyggelig restaurering har man langt på vei lyktes med å gjenskape den bygningsmassen som gikk tapt i krigens bombeangrep. Gamlebyen er kjent for sine fine eksempler på middelalderarkitektur og tradisjonsrike julemarked i november/desember. Lübeck forbindes også med sin produksjon av utsøkt marsipan.
Theaterfigurenmuseum
[rediger | rediger kilde]Lübeck har et eget museum for figurteater – TheaterFigurenMuseum – som holder til i fem av byens gamle kjøpmannshus. Museet har over 1.000 gjenstander som viser figurteaterets tradisjoner og historie i såvel Afrika og Asia som Europa.[8]
Gruben-smugene
[rediger | rediger kilde]
I Lübeck går ordet -grube igjen i mange gatenavn. Det betyr «grøft til drenering av vann eller avfall». I løpet av 1300-tallet økte behovet for bedre plass til arbeidsfolk, og man fant frem til en løsning med småhus i bakgårdene. Det ble også bygget en tunnel, et smug, gjennom hovedhuset, slik at beboerne kom seg inn fra gaten. Noen av disse smugene er så trange at man nærmest må gå på kne. Åpningen var som regel stor nok til at man i hvert fall fikk en likkiste igjennom. Arbeiderboligene er helt ned til femten kvadratmeter i størrelse, og de var uten kloakk. På 1970-tallet begynte man å restaurere dem med støtte fra stiftelser og UNESCO, og i dag er de ettertraktet.[9]
Politikk
[rediger | rediger kilde]Partnerbyer
[rediger | rediger kilde]
Kotka (Finland), siden 1969
Wismar (Tyskland, Mecklenburg-Vorpommern), siden 1987
La Rochelle (Frankrike), siden 1988, vennskapsby fra 1980
Klaipėda/Memel (Litauen), siden 1990
Visby (Sverige) siden 1999
Vennskapsbyer
[rediger | rediger kilde]
Venezia (Italia), siden 1979
Kawasaki (Japan), siden 1992
Bergen (Norge), siden 1996
Shaoxing (Kina), siden 2003
For øvrig har Lübeck vennskapelige forbindelser med flere hundre andre europeiske byer som regelmessig deltar på «Den nye tidens Hansa-dager»/Hansetage der Neuzeit.
Kjente personer
[rediger | rediger kilde]- Willy Brandt (1913–1992), politiker, regjerende borgermester i Berlin, forbundskansler og SPD-partiformann, født i Lübeck som Herbert Ernst Karl Frahm
- Thomas Mann (1875–1955), forfatter og nobelprisvinner i litteratur (Buddenbrooks), født i Lübeck
- Björn Engholm (1939-), politiker, statsminister i Schleswig-Holsten, SPD-partiformann, født og bosatt i Lübeck
- Günter Grass (1927-2015), kunstner og nobelprisvinner i litteratur, bosatt i Lübeck
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Ersland, Geir Atle (2011): Kven eigde byen?, forlaget Dreyer, Oslo, ISBN 978-82-8265-031-1, s. 22
- ^ Ersland, Geir Atle (2011): Kven eigde byen?, s. 44
- ^ Geir Atle Ersland: Kven eigde byen? (s. 92-3)
- ^ a b Aschehougs konversasjonsleksikon. Oslo: Aschehoug. 1949.
- ^ Hitlerpages.com
- ^ Dodedans - privat nettside
- ^ Den store danske
- ^ Utstilte gjenstander i museet
- ^ Synøve Bringslid: «Mellomalder og marsipan», Bergensposten 1/2012
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (mul) Offisielt nettsted
- (en) Lübeck – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Lübeck – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) (en)
Lübeck hos Wikivoyage - Panoramabilder over Lübeck
