Léon Roches
| Léon Roches | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 27. sep. 1809[1] Grenoble[2] | ||
| Død | 23. juni 1900[3] (90 år) Bordeaux[3] | ||
| Beskjeftigelse | Diplomat, politiker, forretningsdrivende, oversetter | ||
| Embete |
| ||
| Nasjonalitet | Frankrike | ||
Léon Roches (født 27. september 1809 i Grenoble i Frankrike, død 1901) var en fransk diplomat. Som generalkonsul var han den franske stats utsending til Japan fra 1864 til 1868.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Roches studerte ved Lycée de Tournon i Grenoble og tok sikte på en grad i rettsvitenskap. Etter bare seks måneder ved universitetet sluttet han, for å hjelpe venner av sin far ved å bli handelsmann i Marseille.[4]
Nord-Afrika
[rediger | rediger kilde]Da faren kjøpte en plantasje i Algerie kom sønnen fra Frankrike for å slutte seg til ham 30. juni 1832. Roches tilbrakte de neste 32 år på det afrikanske kontinent.[4] Han lærte seg arabisk ganske fort og ble etter to år rekruttert til oversetter for den franske armé i Afrika. Han tjenestegjorde som offiser (sous-lieutenant) i kavaleriet i Garde Nationale d'Algerie fra 1835 til 1839. General Thomas Robert Bugeaud bad ham om å forhandle med Abd-el-Kader for å få i stand et opphør av fiendtlighetene mot franskmennene. Han skal ha blitt vel ansett blant arabiske stammeledere.[4]
På Bugeauds anbefaling sluttet Roches seg til det franske utenriksdepartement som tolk i 1845. I 1846 ble han sekretær for legasjonen i Tanger og fikk så oppdrag ved den franske misjon i Marokko.
Diplomat
[rediger | rediger kilde]Fra 1855 til 1863 var Roches fransk generalkonsul i Tunis i Tunisia.[5]
På bakgrunn av sine erfaringer i Nord-Afrika skrev han boken Trente-deux ans à travers l′Islam (Trettito år gjennom islam).[6]
Roches ble konsul av 1. klasse i Trieste. Etter tre år ble han utnevnt til konsul i Tripoli. I 1855 ble han konsul i Tunis. Han kledte seg gjerne på araberes vis og ble godt kjent for sin dyktige omgang med skytevåpen og hester.[4]
Japan
[rediger | rediger kilde]
Den 7. oktober 1863 ble Roches nominert til fransk generalkonsul i Edo i Japan.[trenger referanse]
Roches gikk inn for styrkedemonstrasjoner mot de anti-utenlandske motstandere av shogunatet. Han støttet fullt ut det allierte bombardementet av Shimonoseki i 1864.
Roches hjalp også shogunatet med å modernisere. Han fikk ordnet med opprettelsen av en Ecole Franco-Japonaise, og organiserte byggingen av Yokosuka-arsenalet. I 1866, skrev han til den franske minister Édouard Drouyn de Lhuys:
- «Japanernes karakter skiller dem essensielt fra andre orientalske folk... Vi må opptre mot dem med velvilje og verdighet, kritisk men rettskaffent; vi kan ofte appellere til den æres- og stolthetsfølelse som de alle har del av, også hos dem av de lavere klasser... De er glade, livlige og meddelsomme; de heller i vår retning såvel som mot andre utlendinger; hva enn den engelske makts materielle utvikling vil bringe landet, vil de ile til oss alene for reformer.» -Léon Roches, brev til den franske minister Drouyn de Lhuys i 1866.[7]
I 1868 oppnådde han sammen med den nederlandske diplomat Dirk de Graeff van Polsbroek som en av de første europeiske sendemenn en personlig audiens hos keiser Meiji.[8] Kort etter ble han avløst i stillingen av Charles Descantons de Montblanc.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Autorités BnF, BNF-ID 121585646, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 17. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Autorités BnF, BNF-ID 121585646, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d Polak 2001, p.31
- ^ Perkins, Kenneth (2014). A History of Modern Tunisia, Second Edition. Cambridge University Press.
- ^ «Abdelkader». Encyclopædia Britannica. I: A-Ak - Bayes (15th utg.). Chicago, Illinois: Encyclopædia Britannica, Inc. 2010. s. 18–19. ISBN 978-1-59339-837-8.
- ^ Medzini, p.88
- ^ Google Buchsuche: Emperor of Japan: Meiji and his world, 1852-1912, s. 133. Von Donald Keene
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Meron Medzini: French Policy in Japan Harvard University Press 1971, ISBN 0-674-32230-4