Kvitunge

Kvitunge på sjøisen

En kvitunge eller whitecoat er det nyfødte, diende avkommet etter grønlandssel (Pagophilus groenlandicus) eller ringsel (Pusa hispida). Også pelsverket går under de samme betegnelsene.

Beskrivelse

Rett etter fødselen har selungene på grunn av fostervannet gulaktig pels og blir kalt gulunger eller yellowcoat. Gulfargen svinner imidlertid i løpet av få dager og pelsen blir kritthvit. Ungene forblir kvitunger så lenge de dier mora. Etter cirka 12 dager er ungen ferdig oppfetet (og veier typisk 30–36 kg, avhengig av art) og mora forlater dem. Da blir pelsen gråaktig og ungen går fra kvitunge til gråunge eller greycoats. Den grå pelsen vokser opp under den hvite, som etter hvert faller flekkvis av. På mytingstadiet kalles ungene «ragged-jacket» på engelsk.

Fangst

Kvitunger har på grunn av den kritthvite pelsen utgjort en betydelig del av norsk selfangst gjennom årene, men økende internasjonal kritikk av selfangst og spesielt kvitunger har gjort slik fangst mindre attraktiv. Ungene ble helst fanget (drept) med hakapik, et redskap bestående av et håndtak med en kvass pigg på. Fangstmetoden var utvilsomt en betydelig medvirkende årsak til den økende internasjonale kritikken.

USA forbød fangst av kvitunger og import av selprodukter alt i 1972, gjennom «Marine Mammal Protection Act of 1972». Det europeiske fellesskap forbød import av kvitunger i 1983. Canada forbød kommersiell jakt av kvitunger og såkalte «bluebacks» (unger av klappmyss) offshore i 1987. Norge innførte forbud mot fangst av diende selunger i 1989. Mexico, Nederland og Belgia forbød import av selprodukter fra 2006. Russland innførte forbud mot fangst av kvitunger den 16. februar 2009 og av andre selunger fra 18. mars samme året. Russland, Belarus og Kasakhstan forbød import av selprodukter i 2010 og Taiwan i 2013.

Referanser

Denne artikkelen er en spire. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.