Kongedømmet Khotan
Kongedømmet Khotan var et buddhistisk kongedømme ved Silkeveien som eksisterte fra det første til det tiende århundre etter Kristus. Riket og dets hovedstad Khotan (Hotan), en oaseby, var langt vest i den nåværende Folkerepublikken Kina.
Historie
[rediger | rediger kilde]
Khotans aller eldste historie er ikke godt kjent; senere og buddhistisk pregede legender er uten historisk pålitelighet. Riket Khotan fremstod historisk rundt Kristi fødsel i kinesiske kilder. Der fortelles det at en khotansk sendeferd kom til keiser Wudis hoff. På denne tid var Khotan den fremherskende makt i deler av det det vestlige Tarimbekkenet. Deres kong Guangde (廣德, Guǎngdé) erobret i 61 e.Kr. til og med Jarkand. Men Khotan ble truet av de fremtrengende xiongnuene, og innhentet derfor i årene 73/74 hjelp fra den kinesiske general Ban Chao, som klarte å slå xiongnuene tilbake. Deretter fikk området en kinesisk stattholder. Kongeriket Khotan ble en slags vasall under Kina, og ble meget viktig som formidler mellom Øst og Vest ved sin plassering på Silkeveien. På 400-tallet sendte en sassanidisk hersker gaver til Kina via Khotan. Det fortelles stadig vekk om khotanske sendemenn ved det kinesiske hoff. Kulturelt mottok Khotanriket impulser fra Iran, India og Kina. De kinesiske pilegrimsreisende Faxian (ca. 337-422), Songyun (ca. 520) og Xuanzang (603-664), som kom til Khotan, beskrev riket som velhavende og med mange buddhistiske klostre.
På 500-tallet ble riket vasall under heftalittene (de såkalt hvite hunere) og havnet etter at deres rike ble tilintetgjort (ca. 560) under göktyrkisk herredømme. I 648 stasjonerte Kina en garnison i Khotan, 670 falt riket under et langvarig tibetansk herredømme, bare av og til avbrutt av kortere kinesiske perioder. I 1006 ble Khotan tilslutt erobret av muslimene og det ble dets endelige undergang som selvstendig eller halvselvstendig rike.
Kunst i kongeriket Khotan
[rediger | rediger kilde]
Kongeriket Khotans kunst forente østlige og vestlige elementer. Kunsten er sterkt buddhistisk preget.
Arkitekturen er fremfor alt kjent ved rikets buddhistklostre. Rawak Vihara var en klosterby. Her hadde man en stupa som en gang vel var på 12 meters høyde.
I klosteret ved Dandan Uilik var det mange malerier som var sterkt indisk preget.
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- B. A. Litvinsky (utg.): History of civilizations of Central Asia, Volume III. The crossroads of civilizations: A.D. 250 to 750. Paris 1996.
- Marianne Yaldız: Archäologie und Kunstgeschichte Chinesisch-Zentralasiens (Xinjiang). Leiden 1987, særlig s. 182ff.
- Marylin M. Rhie: Early Buddhist Art of China and Central Asia (Handbook of Oriental Studies / Handbuch der Orientalistik – Part 4: China, 12, Vol. 1) (Handbook of Oriental Studies/Handbuch Der Orientalistik). Brill Academic Publishers, ISBN 90-04-11201-4