Kaukasia
Kaukasia (russisk Кавказ (Kavkaz), tyrkisk Kafkas) er landområdet mellom Svartehavet og Azovhavet i vest og Kaspihavet i øst, avgrenset av Kuma-Manytsjsenkningen i nord og grensen mot Iran i sør og Tyrkia i sørvest. Området omfatter deler av Russland og landene Aserbajdsjan, Georgia og Armenia.[1], og dekker et areal på om lag 440 000 km² med ca. 33 millioner innbyggere (2013).[2]
Kaukasia kan deles i to langs den 1100 km lange fjellkjeden Kaukasus. Den delen som ligger nord for vannskillet ligger på russisk side og kalles Ciskaukasia eller Nord-Kaukasia mens området på sørsiden består av selvstendige nasjoner og kalles Transkaukasia.
Kaukasia er et av de kulturelt, språklig og biologisk mest varierte områdene i verden.
Områder
[rediger | rediger kilde]Nord-Kaukasia
[rediger | rediger kilde]Nord-Kaukasia begynner ved Kuma-Manytsjsenkningen 20 mil sør for den russiske elva Don. Landskapet er stort sett sletteland og fortsetter om lag 30 mil sørover til vannskillet i fjellkjeden Store Kaukasus. Hele Nord-Kaukasia ligger innenfor Russlands grenser:
- Republikken Adygia
- Republikken Karatsjajevo-Tsjerkessia
- Republikken Kabardino-Balkaria
- Republikken Nord-Ossetia
- Republikken Ingusjetia
- Republikken Tsjetsjenia
- Republikken Dagestan
- Stavropol kraj
- Krasnodar kraj
- Deler av Kalmykia- og Rostovregionen
Byer: Majkop, Tsjerkessk, Naltsjik, Vladikavkaz, Magas, Groznyj, Makhatsjkala, Stavropol, Krasnodar
Transkaukasia
[rediger | rediger kilde]Transkaukasia er sørskråningene av hovedfjellkjeden, det Armenske platå og lavlandene mellom disse to områdene. Landene i denne regionen, Aserbajdsjan, Georgia og Armenia ble uavhengige etter Sovjetunionens fall på begynnelsen av 1990-tallet.
Historie
[rediger | rediger kilde]Opprydning: Denne artikkelen trenger en opprydning for å oppfylle Wikipedias kvalitetskrav. Du kan hjelpe Wikipedia ved å forbedre den. Mangler som er blitt anført: Dette er en ufullstendig opplisting av stikkord i halvfet. Det bør skrives en sammenhengende tekst med bruk av halvfet. |
- 1774 – Russerne kommer – første militære forpost i Ossetia som de kontrollerer i 1806. For å få beskyttelse mot tyrkerne gikk Georgia med på å bli en del av tsarriket i 1799. Mesteparten av Aserbajdsjan var under russisk kontroll i 1807, og etter flere år med krig mot perserne ble grensene mot perserriket trukket opp der grensen mot dagens Iran går.
- 1817-64 – Kaukasuskrigene – russerne kjempet for kontroll over Kaukasia. Motstandslederen Shamyl dør i 1859, en halv million emigrerer til Lilleasia og Europa.
- 1877-1878 – Russisk-tyrkiske krig 1877-1878
- 1917 – Den russiske revolusjonen – de kaukasiske statene benyttet sjansen mens Russland lå nede etter revolusjonen til å danne en uavhengig «Kaukasisk føderasjon» i september 1917, grunnet intern uenighet og krig mot Tyrkia ble føderasjonen oppløst i april 1918. Senere erobret Den røde armé regionen og et sovjetlignende system ble etablert.
- 1922 – de kaukasiske statene ble innlemmet i Sovjetunionen.
- 1942-1943 – Andre verdenskrig – stor tysk offensiv for å nå oljefeltene i Kaukasus, særlig Baku, tyskerne ble stoppet etter å ha nådd toppen av Elbrus, vendepunkt i krigen da den tyske sjette armé ble knust i slaget om Stalingrad.
- 1991 – Sovjetunionen oppløses, nordkaukasia fulgte med Russland mens de transkaukasiske statene ble selvstendige nasjoner
Annet
[rediger | rediger kilde]Kaukasia er også opphavet for en rasebetegnelse på hvite europeere – «Caucasian».
Nordmenn i Kaukasia
[rediger | rediger kilde]- Knut Hamsun – reiste gjennom Kaukasia i 1899 og gav ut reiseskildringen «I Æventyrland» fra turen.
- Fridtjof Nansen – gjorde en stor innsats for å hjelpe armenere under 1. verdenskrig
- Thor Heyerdahl – Heyerdahl gjorde flere besøk til Aserbajdsjan mellom 1980 og 2000.
- Statoil – har store interesser i oljeutvinning i Aserbajdsjan.