Kızılırmak
| Kızılırmak Halys | |||
|---|---|---|---|
 Kızılırmak i İskilip (Taybi Ovası) | |||
| Land |  Tyrkia | ||
| Lengde | 1 355 km | ||
| Nedbørfelt | 77 100 km² | ||
| Start | Øst for Sivas | ||
| – Høyde | 2 000 moh. | ||
| – Koord. | 39°48′N 38°18′Ø | ||
| Munning | Svartehavet | ||
| – Koord. | 41°44′04″N 35°57′23″Ø | ||
| Sideelver | Delice, Devrez, Gökırmak | ||
 Kart over Anatolia med Kızılırmak og sideelver avmerket | |||
 Kızılırmak 39°51′12″N 38°24′27″Ø | |||
Kızılırmak (tyrkisk for «Rød elv»), også kalt Halys (fra gresk: Ἅλυς), er den lengste elva som i sin helhet ligger i Tyrkia. Den er 1 355 kilometer lang, med et tilsigsfelt på 77 100 km².
Elva har sitt utspring øst for Sivas i høylandet i Øst-Anatolia, og renner først mot vest og sørvest, og danner deretter en stor bue, hvor den først renner mot vest, deretter nordvest, passerer like nordøst for Tuzsjøen, og snur så mot nord og nordøst, hvor den løper sammen med sin største sideelv, Delice (gresk: Cappadox). Den snur så mot nordvest igjen til samløpet med Devrez, så tilbake mot nordøst, og løper sammen med Gökırmak før den til slutt munner ut i Svartehavet. Våtmarksområdene i deltaet er vernet som Ramsarområde.
Elva er i stor utstrekning utbygget til produksjon av elektrisk kraft, og det ligger flere større demninger langs elva, hvorav den største er Altinkaya-demningen.
Historie
[rediger | rediger kilde]Hettittene kalte den Maraššantiya, og den dannet vestgrensa til landet Hatti, kjerneområdet i Hettitterriket. I antikken dannet den grensa mellom Asia Minor og resten av Asia. Etter slaget ved Halys var elva grense mellom Lydia i vest og Media i øst, fram til Krøsus av Lydia krysset elva for å angripe Kyros den store i 547 f.Kr. Han ble beseiret, og Persia utvidet sitt territorium helt til Egeerhavet.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Kızılırmak River – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- Livius.org: Halys Arkivert 30. mars 2010 hos Wayback Machine., fotografier
- Region Halys, Syddansk Universitet (engelsk)
