Juan Perón
| Juan Perón | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | Juan Domingo Perón 8. okt. 1895[1][2][3][4]  Lobos | ||
| Død | 1. juli 1974[1][2][3][4] (78 år) Quinta presidencial de Olivos[5] | ||
| Beskjeftigelse | Offiser, politiker | ||
| Utdannet ved | Nation Military College | ||
| Ektefelle | Aurelia Tizón (1929–1938) Eva Perón (1945–1952) Isabel Martínez de Perón (1961–1974)[6] | ||
| Far | Mario Tomás Perón[7] | ||
| Mor | Juana Sosa Toledo[7] | ||
| Parti | Partido Justicialista | ||
| Nasjonalitet | Argentina | ||
| Gravlagt | Quinta de San Vicente[8] San Vicente Partido | ||
| Utmerkelser | 22 oppføringer
Storkors med kjede av Isabella den katolskes orden (1946)[9][10]
Storkors i særklasse av Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden (1953) Storkors med kjede av Republikken Italias fortjenstorden Grand Cross of Naval Merit with white badge (1946)[11] Gran Cruz del Mérito Aeronáutico con distintivo blanco (1951)[12] Frigjøreren San Martins orden Maiordenen Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden Frigjørerens orden Storkors av Den nederlandske løves orden[13] Den nasjonale fortjenstordenen Den nasjonale æres- og fortjenstorden Andeskondorordenen Den nasjonale fortjenstorden (Ecuador) Boyacá-ordenen Sydkorsordenen Ummayad-ordenen Den aztekiske ørns orden Fortjenstordenen Duarte, Sanchez og Mella Chiles fortjenstorden Carlos Manuel de Céspedes' orden Den rumenske folkerepublikks stjerneorden | ||
| Argentinas president | |||
| 12. oktober 1973 – 1. juli 1974 | |||
| Forgjenger | Raùl Lastiri | ||
| Etterfølger | Isabel Martínez de Perón | ||
| 4. juni 1946 – 21. september 1955 | |||
| Forgjenger | Edelmiro Farrell | ||
| Etterfølger | Eduardo Lonardi | ||
| Signatur | |||
 | |||
Juan Domingo Perón Sosa (født 8. oktober 1895 i Lobos i Argentina, død 1. juli 1974 i Buenos Aires) var en argentinsk general, politiker og to ganger landets president.
Juan Perón var grunnlegger og forgrunnsfigur for den peronistiske bevegelsen og ideologien, en slags fagforeningsorientert populisme som oppstod i 1940-årene. Da Peróns parti Partido Justicialista vant valget i Argentina i 1946, ble Perón president. Han avskaffet parlamentarisk demokrati. Peron ble styrtet av et militærkupp i 1955 hvorpå fagforeningene og nasjonalsyndikalistene ble undertrykt. Peron vant på nytt et valg i 1973, og dro tilbake fra eksil i Spania hvorpå han styrte Argentina i ett år før han døde.
Han var gift tre ganger, blant annet med Eva Perón og senere med Isabel Perón. Musikalen og filmen Evita bygger på historien om forholdet mellom Eva og Juan Perón.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Perón var sønn av en funksjonær som etterhvert valgte å flytte til landet for å holde kveg. Perón var født utenfor ekteskap, men han holdt dette forhold skjult. På landet opplevde han bøndenes nød.
Som tiåring flyttet han bort fra sine foreldre og inn til sin onkel i Buenos Aires. Som 16-årig tok han videre til et militærakademi. Perón hadde aldri sterke bånd til sin familie.
Den 5. januar 1929 giftet han seg med Aurelia Tizón, men hun døde av kreft i 1938. Fra 1945 til 1952 var han gift med Eva Perón, bedre kjent som Evita. Hun døde også av kreft. I 1961, mens han stod uten makt, ble han gift med Maria Estela «Isabelita» Martinez. Ekteskapet holdt til Peróns død i 1974.
Veien til makten
[rediger | rediger kilde]Som 16-åring ble Perón opptatt på et militærakademi. I militæret hadde han fremgang, og han steg hurtig i gradene. I mellomtiden skrev han bøker om lederskap og politikk. I 1938 ble han sendt til Europa, hvor han særlig fikk inspirasjon fra Mussolinis Italia. Da han kom hjem til Argentina, ble han utnevnt til løytnant.
I militærkuppet i 1943, som Edelmiro Farrell stod i spissen for, var Perón en av de viktigste personer. Han ble utnevnt til visepresident i 1944, men motstandere i militæret arresterte ham i 1945. Dette vakte vrede og demonstrasjoner. Presset fra befolkningen fikk regjeringen til å gi Perón sin plass tilbake.
Innen valget i 1946 hadde Perón dannet et politisk parti, Arbeiderpartiet. Han fikk stort flertall og kunne nå utforme det meste av politikken selv. I 1949 utarbeidet Perón en ny forfatning som reelt gjorde styret til et diktatur. Folkets demokratiske rettigheter ble beskåret. Etter den medfølgende motstand forfulgtes kritikere og opposisjonen.
Ideologi
[rediger | rediger kilde]Perón trodde verken på kommunisme eller kapitalisme. Han ville ikke gå ut fra en bestemt ideologi, men han ville handle etter hva som var best i situasjonen. Klassekamper skulle opphøre og alle interne konflikter måtte løses fredelig, så det var best for landet. Derfor måtte man ha en sterk stat med en maktfull leder som kunne skjære igjennom. Ettersom han var valgt av befolkningen, så han seg selv som demokrat, selv om beslutningene sjelden var demokratisk fattet. Hans politikk endte å at bli omskiftende.
Utenrikspolitikk
[rediger | rediger kilde]Perón hadde ikke lyst til å velge side i den kalde krigen. Han ville stå som den alternative løsning som ikke var fastlåst av ideologier. Det hjalp på å legitimere styret, da man nå ikke kunne anklage politikken.
Fallet i 1955
[rediger | rediger kilde]Årene forut for 1955 fikk Perón innført noen reformer som kirken var meget utilfreds med. De mistet blant annet kontroll over skolen, og skilsmisser og prostitusjon ble legalisert. Voldsomt opprør i landet endte med at Perón ble avsatt ved et militærkupp i 1955.
Han flyktet til Paraguay, senere til Venezuela og Den dominikanske republikk. I 1960 flyttet han til Spania, der han ble til sin gjeninnsettelse i 1973. Han holdt hele tiden kontakt med sitt parti, Arbeiderpartiet.
Gjeninnsettelse i 1973
[rediger | rediger kilde]I perioden 1955-1973 var Argentina et politisk rot med skiftende regjeringer og militærkupp. Et kupp i 1971 fikk gjennomtrumfet konstitusjonelt demokrati. Valget ble imidlertid først holdt i 1973. Arbeiderpartiet stilte opp under nytt navn (Frente Justicialista de Liberación) med Héctor Cámpora som toppkandidat. Han var imidlertid kun tiltenkt en midlertidig rolle, fordi Perón ikke selv kunne stille opp. Da Peróns parti igjen fikk makten, bestemte de at Perón gjerne kunne stille opp ved valg, og utskrev deretter nyvalg. Peron vant. Hans kone Isabel Perón ble visepresident.
Død
[rediger | rediger kilde]Perón døde under ett år etter han ble president for annen gang. Den 1. juli 1974 falt han om av hjertestopp. Isabel Peron ble ny president og videreførte et terrorregime som kun holdt i 21 måneder.
Se også
[rediger | rediger kilde]Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 24. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, oppført som Juan Domingo Perón, brockhaus.de, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Munzinger Personen, oppført som Juan Domingo Peron, Munzinger IBA 00000000118, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Hrvatska enciklopedija, Hrvatska enciklopedija-ID 47702, oppført som Juan Domingo Perón[Hentet fra Wikidata]
- ^ Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Перон Хуан Доминго, besøkt 28. september 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ archivo.polhis.com.ar, besøkt 12. juni 2018[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Genealogics[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.gba.gob.ar[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Decreto de 30 de septiembre de 1946 por el que se concede el Collar de la Orden de Isabel la Católica al excelentísimo señor General Juan Domingo Perón, Presidente de la República Argentina», hefte 285, side(r) 7594, publisert i Boletín Oficial del Estado, utgitt 12. oktober 1946[Hentet fra Wikidata]
- ^ BOE ID BOE-A-1946-10324[Hentet fra Wikidata]
- ^ BOE ID BOE-A-1946-6612[Hentet fra Wikidata]
- ^ BOE ID BOE-A-1951-1808[Hentet fra Wikidata]
- ^ Actorenregister, Actorenregister ID 17e16bba-d2d8-11e8-828a-00505693001d[Hentet fra Wikidata]
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Juan Domingo Perón – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Juan Perón – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Juan Perón på Internet Movie Database