Jevgenij Jevtusjenko
Jevgenij Jevtusjenko | |||
---|---|---|---|
Født | Евгений Александрович Гангнус 18. juli 1932[1] Zima | ||
Død | 1. apr. 2017[2][1] (84 år) Tulsa[2] | ||
Beskjeftigelse | Lyriker,[3] romanforfatter, manusforfatter, regissør,[3] skuespiller,[3] lærer, skribent,[3] kommentator, fotograf,[3] prosaforfatter | ||
Utdannet ved | Maksim Gorkis litteraturinstitutt | ||
Ektefelle | Bella Akhmadulina (1955–1958) Jan Butler (1978–1986) | ||
Far | Q125631960 | ||
Barn | Sasha Yevtushenko | ||
Nasjonalitet | Sovjetunionen (–1991) Russland (1991–) | ||
Gravlagt | Peredelkino Cemetery | ||
Morsmål | Russisk | ||
Språk | Russisk[4][5][6] | ||
Medlem av | American Academy of Arts and Sciences[7] | ||
Utmerkelser | 9 oppføringer
Sovjetunionens statspris
Ærestegnets orden (1967) 3. klasse av Fedrelandets fortjenstorden Arbeidets røde fanes orden (1983) Ordenen folkenes vennskap Medaljen forsvarer av et fritt Russland Nordstjernens orden (2016) Bernardo O'Higgins-ordenen Honorary citizen of Karelia | ||
Sjanger | Poesi, prosa | ||
Debuterte | 1949 | ||
Aktive år | 1949–2017 | ||
Viktige verk | Babi Yar | ||
IMDb | IMDb | ||
Signatur | |||
Jevgenij Aleksandrovitsj Jevtusjenko (russisk: Евгений Александрович Евтушенко, født 18. juli 1933 i Zima, død 1. april 2017 i Tulsa i Oklahoma[8]) var en russisk poet og romanforfatter. Han skrev også essay, scenedrama og filmmanus i tillegg til at han spilte i og regissert flere filmer.
Han var lenge knyttet til universitetet i Tulsa.[9] Han ble gravlagt i Peredelkino utenfor Moskva.
Ifølge Per Egil Hegge var han like populær som Beatles og kunne i Russland fylle konsertsaler.[9]
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Jevgenij Aleksandrovitsj Gagnus, som han het fra fødselen av, Jevtusjenko var morens fødenavn og hun vernet gutten mot konsekvenser av det tyske etternavnet Gagnus.[9] Han var sønn av et geologektepar og tilbragte sin tidlige barndom hos sin bestemor i Zima nær Irkutsk i Sibir. Faren, den russlandstyske Aleksander Rudolfovitsj Gangnus, diktet selv, og formidlet gutten i tidlige barneår sin kjærlighet til poesien.[trenger referanse]
For at gutten skulle unngå represalier på grunn av det tyskklingende navnet, sørger moren for at Jevgenij fikk morens etternavn.[trenger referanse] Dessuten fikk hun satt det offisielle fødselsøret til 1933, noe som mulggjorde en flyrring til Moskva i 1944.[trenger referanse]
Jevtusjenkos skoletid var ikke så vellykket. På grunn av skulk og konflikter måtte han skifte middelskole, og en falsk anklage mot ham førte til at han ble utvist fra skolen som femtenåring, før han hadde fått eksamen.[trenger referanse] Han arbeider derpå på et kolkhos og deretter på et sagverk. I 1948 og 1950 var han med på farens geologiske ekspedisjoner i Kasakhstan og i Altaj.
Dikter
[rediger | rediger kilde]Så vendte han tilbake til Moskva for å bli dikter. I 1949 trykket tidsskriftet Sovjetsport hans første dikt. Fra da av var han «avisdikter». Også de forventede linjer om Stalin forekom regelmessig i hans dikt.[trenger referanse]
I 1952 kom hans første diktsamling. Den ble rost av kritikerne, men ikke særlig lagt merke til av publikum.[trenger referanse]
Jevtusjenko tok forfatterutdannelse ved Gorkij-instituttet 1951–1954, og gjennomtenkte der sin stil[trenger referanse]. I 1967 ble han tatt i det sovjetiske forfatterforbundets presidium. Han bodde delvis i USA og produserte programmer om poesi for russisk TV.
Jevtusjenkos dikt og romaner inneholder ofte kritikk mot det byråkratiske, stivbeinte sovjetsystemet, samtidig som han forsvarte sin tro på kommunismen.[trenger referanse] Jevtusjenko tilbrakte en del tid på Cuba[9] og var svært opptatt av den kubanske revolusjonen.[trenger referanse]
I 1961 trykket Pravda diktet «Babij Jar» med åpningslinjen «Ved Babij Jar står ingen minnesteinar» der han tok for seg antisemittismen i Sovjetunionen. Diktet irriterte mange. Dimitrij Sjostakovitsj brukte diktet i den 13. symfonien. Babij Jar og Stalins arvinger var blant hans meste kjente dikt.[9]
Han besøkte Norge flere ganger blant annet på en bokmesse i Oslo i 1995 og i 2001 i Tromsø.[9]
Utkommet på norsk
[rediger | rediger kilde]- Erindringer i utide 1963
- Pearl Harbor 1968
- Bærsteder 1982 (Originalt Jagodnyje mesta 1981)
- Dø ikke før døden 1994
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Kunstarkivet, abART person-ID 79034, besøkt 1. april 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b ITAR-TASS, «Legendary Russian poet Yevtushenko dies in US», besøkt 1. april 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d e Kunstarkivet, abART person-ID 79034, Wikidata Q107456632, http://isabart.org
- ^ Bibliothèque nationale de France (på fr), Autorités BnF, BNF-ID 11902052k, Wikidata Q19938912, https://data.bnf.fr/
- ^ Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator jn19981001566, Wikidata Q13550863, http://autority.nkp.cz/
- ^ CONOR.SI, CONOR.SI-ID 9618787, Wikidata Q16744133
- ^ Notable Names Database[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Acclaimed Russian poet Yevgeny Yevtushenko dies in Oklahoma». ABC News (på engelsk). 1. april 2017. Arkivert fra originalen 1. april 2017. Besøkt 1. april 2017.
- ^ a b c d e f Hegge, Per Egil: Jevgenij Jevtusjenko. Dag og Tid, 21. april 2017. S.37
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Evgeny Evtushenko – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Jevgenij Jevtusjenko på Internet Movie Database
- (fr) Jevgenij Jevtusjenko på Allociné
- (en) Jevgenij Jevtusjenko hos Turner Classic Movies
- (en) Jevgenij Jevtusjenko hos The Movie Database
- (en) Jevgenij Jevtusjenko på Apple Music
- (en) Jevgenij Jevtusjenko på Discogs
- (en) Jevgenij Jevtusjenko på MusicBrainz
- (en) Jevgenij Jevtusjenko på SoundCloud
- (en) Jevgenij Jevtusjenko på Last.fm