Jesu slektsregister

Jesu slektregister, slik det er omtalt i Det nye testamentet, gir informasjon om Jesu slekt, men i de to redegjørelsene, den ene i Matteusevangeliet og den andre i Lukasevangeliet, er vesentlig forskjellige. Matteusevangeliet begynner med Abraham mens Lukasevangeliet begynner med Adam. Listene er identiske mellom Abraham og David, men er radikalt forskjellige derfra. Tradisjonelle kristne forskere og teologer (begynnende med Eusebius av Cæsarea på 300-tallet e.Kr.) har fremmet ulike teorier for å forklare hvorfor slektregistrene er så forskjellige, slik som at Matteusevangeliet følger slekten til Josef mens Lukasevangeliet følger den til Maria. Moderne kritiske forskere, slik som Marcus Borg og John Dominic Crossan, betrakter begge slektstavlene som teologiske konstruksjoner, laget for at den messianske påstanden skal oppfylle de jødiske kriteriene.

Begge omtaler Josef, Jesu fosterfar, men det er en vanlig oppfatning at Matteus lister opp Josefs slektsregister mens Lukas refererer til Marias. I såfall regnes Josefs forfedre tilbake til kongene i tostammeriket og til Salomo, mens Maria omtales som en etterkommer av Natan, en annen sønn av David og Batseba.

Slektsregisteret i Matteus begynner med Abraham. Det begynner med å si «Abraham ble far til Isak, Isak ble far til Jakob ...» og så videre. Det fortsetter gjennom Judas etterkommere til David, og både Tamar, Rahab, Rut og Urias hustru (Batseba) tas med som mødre til henholdsvis Peres, Boas, Obed og Salomo. Slektslinjen fortsetter gjennom kongene i tostammeriket, men Akasja, Joasj og Amasja samt Jojakim er utelatt. Utelatelse av enkelte slektsledd forekommer også andre steder i Bibelen. Slektslinjen fortsetter gjennom Serubabel og hans etterkommere og avslutter med «Josef, Marias mann. Hun fødte Jesus, han som kalles Kristus». Slektsregisteret i Lukas begynner med å si at Jesus ble holdt for å være sønn av «Josef, sønn av Eli, sønn av Mattat ...» og så videre tilbake til Natan og David og deretter alle forfedrene helt tilbake til Adam.

En tidlig forklaring på de to forskjellige slektregisterne for Jesus, som forklares av Eusebius av Cæsarea, er at jødisk odelslov opererte med to forskjellige slektskap: den arvemessige og det biologiske. Hvis en mann i felles husholdning døde barnløs skulle en av hans brødre skaffe barn i dennes sted, og dette barnet ble da juridisk sett sønn av den avdøde, selv om han ikke var barnets biologiske far. Ifølge Eusebius’ kirkehistorie forekom dette i slektleddet før Josef, som regnes som Jesu far. Jakob oppreiste da en sønn for sin avdøde halvbror Heli. Biologisk er det altså Matteusevangeliet som er riktig, men etter Israels arvelov er det Lukasevangeliet som er korrekt. Denne loven fremmes i Femte Mosebok.