Hvitting
| Hvitting | |||
|---|---|---|---|
| |||
| Nomenklatur | |||
| Merlangius merlangus Linnaeus, 1758 | |||
| Populærnavn | |||
| hvitting[1] (bleike) | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Dyr | ||
| Rekke | Ryggstrengdyr | ||
| Klasse | Beinfisker | ||
| Orden | Torskefisker | ||
| Familie | torskefamilien | ||
| Økologi | |||
| Habitat: | hav | ||
| Utbredelse: | Nord-Atlanteren, nord i Middelhavet, vest i Østersjøen og i Svartehavet | ||
Hvitting (Merlangius merlangus) er en fisk i torskefamilien.
Beskrivelse
[rediger | rediger kilde]Hvittingen kan bli inntil 70 cm lang og 3 kg, men vanligvis ikke lenger enn 50 cm. Den er sølvgrå i fargen, mørkere på ryggen og lys på buken. Kun unge individer har en liten skjeggtråd. Munnen er overbitt. Sidelinjen gjør en svak bue over brystfinnene, som har en svart flekk ved roten. De tre ryggfinnene og to gattfinnene har kun bløtstråler. Den første ryggfinnen har 12 – 15 bløtstråler, den andre har 18 – 25, og den tredje har 19 – 22. Den første gattfinnen har 30 – 35 bløtstråler og den andre har 21 – 23.
Utbredelse og habitat
[rediger | rediger kilde]Hvittingen har sin største utbredelse i nordøstlige deler av Atlanterhavet, fra Gibraltar og nordover til Island og Barentshavet. Finnes også i Svartehavet, Middelhavet og vestlige deler av Østersjøen. I Norge finnes hvittingen langs hele kysten, men mest vanlig sør for Stad.[1]
Hvittingen opptrer fra 10 – 200 m, ofte på mudder- og sandbunn.
Adferd
[rediger | rediger kilde]Hvittingen er bentopelagisk, men tilbringer mest tid som bunnfisk.
Unge hvittinger finnes helt inne ved land, mens de voksne og store individene oppholder seg i litt større avstand til kysten og på større dyp. De kan vandre over store områder, men lite er kjent om vandringsmønstrene.
Hovedføden er krepsdyr og annen fisk som sild.
I gytetiden, fra januar til juli, samles hvittingene i store stimer. Både eggene og yngelen er pelagisk. Når yngelen blir omtrent 10 mm søker den ofte beskyttelse mellom nesletrådene til brennmaneter. Når den blir 50 – 100 mm lang søker den mot bunnen.
Økonomisk betydning
[rediger | rediger kilde]Hvittingen er en svært god matfisk og det foregår et kommersielt fiske etter den med trål og snurrevad.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b «Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. 3. august 2020. Besøkt 3. august 2020.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) hvitting – oversikt og omtale av artene i WORMS-databasen
- (en) hvitting i Encyclopedia of Life
- (en) hvitting i Global Biodiversity Information Facility
- (no) hvitting hos Artsdatabanken
- (sv) hvitting hos Dyntaxa
- (en) hvitting hos FishBase
- (en) hvitting hos ITIS
- (en) hvitting hos NCBI
- (en) Kategori:Merlangius merlangus – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- (en) Merlangius merlangus – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- Merlangius merlangus – detaljert informasjon på Wikispecies
- (en) Merlangius merlangus (Linnaeus, 1758) Whiting - FishBase
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Frank Emil Moen (2003). Dyreliv i havet - Nordeuropeisk marin fauna (3 utg.). Kristiansund: KOM Forlag. ISBN 82-90823-54-1.
- Per Pethon (2005). Aschehougs store fiskebok (5 utg.). Oslo. ISBN 82-03-23247-7.
- Torsvik, Mortensen, Nedreaas (red.) Fiskeribiologi ISBN 82-529-1720-8