Hippie trail

Hippie trail er en betegnelse som brukes for å beskrive reisene som hippier og andre unge ryggsekkreisende tok fra Europa og Nord-Amerika over land til Sør-Asia, hovedsakelig India og Nepal, i 1960- og 1970-årene. Det var spesielt mange unge fra Europa og USA som benyttet denne ruten.

Man ønsket gjerne å reise så billig som mulig, i hovedsak for å forlenge tiden borte fra hjemmet og komme langt av gårde. Reisene kunne gjennomføres ved thumbing (haiking) eller ved bruk av billige, private busser som trafikkerte ruten. Det gikk også tog på noen strekninger av ruten, spesielt fra Øst-Europa til Teheran eller østover til Mashhad i Iran gjennom Tyrkia (med en fergeforbindelse over Vansjøen). Fra disse byene kunne offentlige eller private transportmidler tas for å dekke resten av turen. Reisene var delvis inspirert av det 18. århundrets dannelsesreiser.

Vanlig rute

Reisen startet vanligvis fra land i Vest-Europa, ofte fra byene London eller Amsterdam. Mange fra USA tok Icelandair til Luxembourg. Reisen gikk gjerne gjennom steder som Istanbul, Teheran, Herat, Kabul, Peshawar, Lahore, Delhi og Varanasi (da kjent som Benares) med Goa, Katmandu, Dhaka eller Bangkok som vanlige destinasjoner. Katmandu har fortsatt en vei, Jochen Tole, med kallenavnet Freak Street til minne om de mange tusen hippier som gikk via den.^[1] En alternativ rute gikk fra Tyrkia via Syria, Jordan og Irak til Iran og deretter østover. Videre reiser til Sør-India, Sri Lanka (da kalt Ceylon) og Australia ble noen ganger også gjennomført.

Ruten ble sterkt påvirket av politiske endringer på slutten av 1970-tallet. Sovjetunionen invaderte Afghanistan og sjahen ble avsatt av en islamsk revolusjon i Iran. Likevel fant reiseorganisasjonene Sundowners og Topdeck en banebrytende rute gjennom Balutsjistan. Topdeck fortsatte med å arrangere reiser ut Iran-Irak-krigen og senere konflikter, men tok sin siste tur i 1998.

Med mindre streng immigrasjonskontroll i Iran har det til en viss grad blitt mulig å følge ruten igjen. Imidlertid gjør pågående konflikter i Irak, Afghanistan og deler av Pakistan det både farlig og vanskelig å ferdes langs den originale ruten.

Nye reiser

I de senere år har nye hippieruter blitt dannet, mest av alt på grunn av økningen i antall lavprisflyselskaper, og disse har fulgt den opprinnelige hippie trail kjent fra 1960- og 1970-årene.^[2] Eksempler på slike nye hippie trail er reiser mot Nord-Afrika (Marokko, Tunisia etc.) og andre destinasjoner som kan nås med lavprisflyselskapene.^[3] I tillegg arrangeres det Banana Pancake Trail til Asia.

Referanser

^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 12. september 2010. Besøkt 6. juli 2010.
^ Budget Airlines spread their wings to Africa
^ Morocco's hippie trail

Videre lesing

MacLean, Rory (2008), Magic Bus: On the Hippie Trail from Istanbul to India, London, New York: Penguin Books, Ig Publishing .
Dring, Simon (1995) On the Road Again BBC Books ISBN 0 563 37172 2
A Season in Heaven: True Tales from the Road to Kathmandu (ISBN 0864426291; compiled by David Tomory) – accounts by people who made the trip, mostly in search of enlightenment.
Hall, Michael (2007) Remembering the Hippie Trail: travelling across Asia 1976-1978, Island Publications ISBN 978-1-899510-77-1

Eksterne lenker

(en) The Hippie Trail - The Road to Paradise
(en) On the Hippie Trail - an impression from 1968
(en) A Brief History of the Hippie Trail Arkivert 28. juli 2020 hos Wayback Machine.

Autoritetsdata

[1] «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 12. september 2010. Besøkt 6. juli 2010.

[2] Budget Airlines spread their wings to Africa

[3] Morocco's hippie trail

[1]

[2]

[3]