iBet uBet web content aggregator. Adding the entire web to your favor.
iBet uBet web content aggregator. Adding the entire web to your favor.



Link to original content: https://no.wikipedia.org/wiki/Gino_Cappelletti
Gino Cappelletti – Wikipedia Hopp til innhold

Gino Cappelletti

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gino Cappelletti
Nr. 20
Posisjon: wide receiver
Informasjon
Født: 26. mars 1934
Fødested: Keewatin
Død: 12. mai 2022 (88 år)
Høyde: 183 centimeter Vekt: 86 kg
Karriereinformasjon
High School: Keewatin
College: Minnesota
AFLs draft: 1960 (Udraftet)
Laghistorie
Karrierehøydepunkter og Priser
Karrierestatistikk
Mottatte yards     4 589
Mottatte touchdowns     42
Field goals     176/333 (52,9%)
Ekstrapoeng     342/353 (96,9%)
Interceptions     4
Spillerstatistikk på PFR

Gino Raymond Michael Cappelletti (født 26. mars 1934 i Keewatin i Minnesota, død 12. mai 2022 i Wellesley i Massachusetts) var en amerikansk fotballspiller fra USA. Han spilte college football på University of Minnesota og var en All-Star i American Football League (AFL) for Boston Patriots,[1] og vant AFL Most Valuable Player Award i 1964.[2] Cappelletti er innlemmet i Patriots Hall of Fame og ble stemt inn i Patriots’ All-1960s Team. Han var ekspertkommentator for Patriots på radio frem til juli 2012, og ble ofte kalt for «The Duke» og «Mr. Patriot».[3][4]

Tidlig liv

[rediger | rediger kilde]

Cappelletti ble født i Keewatin nord i Minnesota den 26. mars 1934.[5][6] Han gikk på Keewatin High School i sin egen hjemby[5] og jobbet for jernbanen og i en jerngruve som tenåring.[6] Han spilte college football på University of Minnesota som quarterback, hvor han var en backup for All-American Paul Giel.[7] Cappelletti var kicker under ekstrapoeng, men Golden Gophers sparket ikke field goals da han gikk der. Som sophomore i 1952 klarte Cappelletti å overtale treneren til å la ham forsøke et kampvinnende field goal fra 43 yards som sikret en seier over Iowa.[8][9][10]

Som senior i 1954 gikk Cappelletti over til en T-quarterback og ledet Minnesota til et sesongresultat på 7–2, men måtte stå over sesongfinalen, et 27–0 tap mot Wisconsin på bortebane, med en skadet albue.[11][12] Han ble utnevnt til All-Big Ten andrelag, men ble ikke plukket opp i NFLs draft i 1955.[6]

Idrettskarriere

[rediger | rediger kilde]

Canada

[rediger | rediger kilde]

Cappelletti spilte quarterback for Sarnia Imperials i Ontario Rugby Football Union i Canada i 1955. Han gikk over til Toronto Balmy Beach i 1956, men måtte i militærtjenesten midt i sesongen, og var ikke tilbake i Canada før i 1958. Han signerte da kontrakt med Winnipeg Blue Bombers i Canadian Football League, men ble byttet til Saskatchewan Roughriders som senere kuttet ham. Han gikk deretter tilbake til ORFU, hvor han ledet Sarnia Golden Bears (laget endret navn i 1956) til en ligatittel.[13]

Boston Patriots

[rediger | rediger kilde]

I 1959 hadde Cappelletti flyttet tilbake til Minnesota hvor han jobbet som bartender i brorens lounge før Patriots inviterte ham til trening på sommeren 1960.[14] Da American Football League (AFL) ble lansert i 1960 signerte han med Boston Patriots hvor han til å begynne med spilte kicker og defensive back.[7][15][16] Han gikk over til angrep senere i sesongen, og sammen med quarterback Babe Parilli var han en del av duoen «Grand Opera Twins», et kallenavn de fikk på grunn av deres italienske etternavn.[17] Cappelletti ble utnevnt til AFL MVP i 1964,[2] ledet ligaen i scoring fem ganger og ble utvalgt til AFL All-Star fem ganger.[1][18] Han var en av 20 AFL-spillere som var aktive gjennom alle ligaens ti år, og Cappelletti, George Blanda og Jim Otto var de eneste som spilte i alle sine lags kamper i ligaen.[14] Han spilte med Patriots i alle de 11 årene laget holdt til i Boston, fra 1960 og ut 1970-sesongen, og pensjonerte seg i august 1971, 37 år gammel;[1][18] han var toppscoreren i AFL med 1 130 poeng (42 touchdowns, 176 field goals og 342 ekstrapong) og var topp ti i mottatte yards og pasninger. Cappelletti hadde to av de fem toppscorende sesongene i idrettens historie, med 155 poeng i 1964 og 147 poeng i 1961 (14 kamper per sesong). Poengrekorden med Patriots varte helt til Adam Vinatieri slo den 5. desember 2005.[19] Da han døde hadde Cappelletti 12. flest mottakelser for Patriots med 292 mottakelser og 10. i mottatte yards med 4 589.[20] Han var nummer fem blant Patriots-spillere i mottatte touchdowns med 42,[20] og har nest flest forsøk på field goals (333) etter Stephen Gostkowski.[21]

I løpet av Cappellettis profesjonelle karriere returnerte han også punts og avspark, spilte defensive backs og kastet også en touchdownpasning. Han var den andre AFL-spilleren til å få tre interceptions (fra Tom Flores) i en seriekamp,[22][23] scoret 18 eller flere poeng i en kamp ti ganger og scoret 20 eller flere poeng i en kamp åtte ganger. Han satte AFLs kamprekord med 28 poeng da Patriots slo Houston 42–14 den 18. desember 1965.[24] Cappelletti er den eneste spilleren i idrettens historie som løp og kastet en 2-point conversion, tok imot en pasning, hadde en interception, returnerte et punt og returnerte et avspark i samme sesong.[22][23] Han scoret seks field goals (uten å bomme) i en 39–10 seier over Denver den 4. oktober 1964,[3] og ble den eneste av kun to kickere i AFL med minst fire field goals per kamp i tre kamper på rad.[23] Cappelletti ledet AFL i prosentandel vellykkede field goals i 1965.[25]

I løpet av hele Cappellettis karriere med Patriots spilte han alle hjemmekampene i Fenway Park. For å ikke blokkere for tilskuerne måtte både hjemme- og bortelaget dele samme sidelinje, noe som til tider førte til at spillere gikk over til motstanderne for å høre etter play calls. Etter at han pensjonerte seg fortalte han i et intervju at, under en kamp mot Kansas City Chiefs husket han at trener Hank Stram «...calling for screen passes and us yelling to our defense about what was coming.»[14]

I 1984 ble Cappelletti innlemmet i National Italian American Sports Hall of Fame.[26] Han ble innlemmet i New England Patriots Hall of Fame i 1992.[27] Trøyenummeret hans, #20, ble pensjonert av laget.[28] Han ble derimot ikke stemt inn i Pro Football Hall of Fame innen han døde.[23][29] Han var blant de første til å bli innlemmet i Professional Football Researchers Associations Hall of Very Good i 2003.[30]

Kringkasting

[rediger | rediger kilde]

Cappelletti jobbet med Gil Santos som ekspertkommentator for Patriots’ radiodekning på New England Patriots Radio Network (i perioden 1988–90 jobbet han med Dale Arnold).[6] Santos og Cappelletti jobbet som et par i 28 sesonger, den lengste varige radioduoen i ligaens historie. De kommenterte 585 kamper i serie- og sluttspillet sammen, inkludert seks Super Bowls.[19][31]

Cappelletti var også ekspertkommentator for Boston College Eagles i den senere kjente «Hail Flutie»-kampen i 1984. Cappelletti kan høres i bakgrunnen når kommentatoren Dan Davis roper «He got it! He got it! I don't believe it!»[32]

Den 20. juli 2012 pensjonerte Cappelletti seg som kommentator.[33]

Privatliv

[rediger | rediger kilde]

Cappelletti var svigerfaren til tidligere mottaker for Boston College Eagles og Chicago Bears Tom Waddle.[34] Cappelletti døde 12. mai 2022, 88 år gammel.[6][29]

Karrierestatistikker

[rediger | rediger kilde]
Nøkkel
AFL MVP
Ledet ligaen
Fet tekst Personlig rekord

Seriespill

[rediger | rediger kilde]
År Lag Kamper Mottakelser Kicking
K KS Mot Yds Gj, Lng TD FGM FGF % LNG XPM XPF % PTS
1960 BOS 14 5 1 28 28,0 28 0 8 22 36,4 35 30 32 93,8 60
1961 BOS 14 14 45 768 17,1 53 8 17 32 53,1 46 48 50 96,0 147
1962 BOS 14 14 34 479 14,1 40 5 20 37 54,1 45 38 40 95,0 128
1963 BOS 14 12 34 493 14,5 38 2 22 38 57,9 47 35 36 97,2 113
1964 BOS 14 12 49 865 17,7 58 7 25 39 64,1 51 36 36 100,0 155
1965 BOS 14 14 37 680 18,4 57 9 17 27 63,0 53 27 27 100,0 132
1966 BOS 14 14 43 676 15,7 63 6 16 34 47,1 49 35 36 97,2 119
1967 BOS 14 12 35 397 11,3 35 3 16 31 51,6 45 29 30 96,7 95
1968 BOS 14 2 13 182 14,0 30 2 15 27 55,6 42 26 26 100,0 83
1969 BOS 14 0 1 21 21,0 21 0 14 34 41,2 43 26 27 96,3 68
1970 BOS 13 0 – – – – – 6 15 40,0 41 12 13 92,3 30
Karriere 153 99 292 4 589 15,7 63 42 176 336 52,4 53 342 353 96,9 1 130

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b c Carnicelli, Joe (1. september 1971). «Cappelletti retires at 37». Times-News (på engelsk). Hendersonville, Nord-Carolina. s. 13. Besøkt 22. februar 2023. 
  2. ^ a b Hand, Jack (17. desember 1964). «Gino Cappelletti named most valuable player». Evening News (på engelsk). Newburgh, New York. s. 13B. Besøkt 22. februar 2023. 
  3. ^ a b «Cappelletti kicks six FGs». Eugene Register-Guard (på engelsk). Oregon. 5. oktober 1964. s. 6B. Besøkt 22. februar 2023. 
  4. ^ Oldeman, Ryan (21. juli 2012). «Legendary New England Patriots Broadcaster Gino Cappelletti Signing Off After 32 Years» (på engelsk). Sports Media 101. Arkivert fra originalen 29. juli 2012. Besøkt 22. februar 2023. 
  5. ^ a b «Gino Cappelletti Stats». Pro-Football-Reference.com (på engelsk). Sports Reference LLC. Besøkt 22. februar 2023. 
  6. ^ a b c d e Pave, Marvin (12. mai 2022). «Gino Cappelletti, original Boston Patriot and team broadcaster, dies at 88». The Boston Globe (på engelsk). Arkivert fra originalen 12. mai 2022. Besøkt 22. februar 2023. 
  7. ^ a b «Cappelletti Patriot hero». Nashua Telegraph (på engelsk). New Hampshire. 30. oktober 1961. s. 13. Besøkt 22. februar 2023. 
  8. ^ «Minnesota comeback beats fumbling Hawkeyes, 17–7». Pittsburgh Press (på engelsk). 2. november 1952. s. 42. Besøkt 22. februar 2023. 
  9. ^ «Gopher rally beats Iowa». Milwaukee Sentinel. 2. november 1952. s. B3. 
  10. ^ Braunwart, Bob; Carroll, Bob (1981). «The duke of Boston» (PDF). The Coffin Corner (på engelsk). Pro Football Researchers Association. 3 (8). Besøkt 22. februar 2023. 
  11. ^ Ingrassia, Tony (20. november 1954). «Badgers favored over Minnesota». Milwaukee Sentinel. s. 2, del 2. 
  12. ^ Ingrassia, Tony (21. november 1954). «Badgers rout Gophers, 27–0; set interception record». Milwaukee Sentinel. s. 1C. 
  13. ^ Grasso, John (13. juni 2013). Historical Dictionary of Football. Scarecrow Press. s. 77–78. ISBN 9780810878570. 
  14. ^ a b c Goldstein, Richard (12. mai 2022). «Gino Cappelletti, Versatile Boston Patriots Star, Dies at 89». The New York Times (på engelsk). Besøkt 22. februar 2023. 
  15. ^ «Patriots find unknown ace in Cappelletti». Eugene Register-Guard (på engelsk). Oregon. 2. november 1961. s. 2D. Besøkt 22. februar 2023. 
  16. ^ «Gino Cappelletti took golf tip from Palmer to help kicking». Milwaukee Journal. 22. februar 1965. s. 2, Final. Arkivert fra originalen 12. mars 2016. Besøkt 22. februar 2023. 
  17. ^ «Parilli gains loop award». Spokane Daily Chronicle (på engelsk). Washington. 19. november 1964. s. 40. Besøkt 22. februar 2023. 
  18. ^ a b «Gino Cappeppetti, last of original Patriots, retires; Forrest Gregg joins Dallas». Gettysburg Times (på engelsk). Pennsylvania. 1. september 1971. s. 19. Besøkt 22. februar 2023. 
  19. ^ a b «Hartman: Gophers' Cappelletti became 'Mr. Patriot'». StarTribune.com (på engelsk). 31. januar 2018. Besøkt 22. februar 2023. 
  20. ^ a b «New England Patriots Career Receiving Leaders». Pro-Football-Reference.com (på engelsk). Sports Reference LLC. Besøkt 22. februar 2023. 
  21. ^ «New England Patriots Career Scoring Summary Leaders». Pro-Football-Reference.com (på engelsk). Sports Reference LLC. Besøkt 22. februar 2023. 
  22. ^ a b Borges, Ron (8. mars 2016). «State Your Case: Gino Cappelletti» (på engelsk). Sports Illustrated. Arkivert fra originalen 22. februar 2023. Besøkt 22. februar 2023. 
  23. ^ a b c d Judge, Clark (13. mai 2022). «How a Change In Bylaws Might Bring Gino Cappelletti's HOF Case to Voters» (på engelsk). Sports Illustrated. Besøkt 22. februar 2023. 
  24. ^ «Cappelletti leads Patriot triumph». Eugene Register-Guard (på engelsk). Oregon. 19. desember 1965. s. 2B. Besøkt 22. februar 2023. 
  25. ^ «1965 AFL Kicking & Punting». Pro-Football-Reference.com (på engelsk). Besøkt 22. februar 2023. 
  26. ^ «Gino Cappelletti» (på engelsk). National Italian American Sports Hall of Fame. Arkivert fra originalen 2. desember 2020. Besøkt 22. februar 2023. 
  27. ^ «Gino Cappelletti». Patriots Hall of Fame (på engelsk). Besøkt 22. februar 2023. 
  28. ^ «New England Patriots Retired Numbers». NFLTeamHistory.com (på engelsk). Besøkt 22. februar 2023. 
  29. ^ a b «Patriots Hall of Famer Gino Cappelletti dies at age 89» (på engelsk). National Football League. 12. mai 2022. Besøkt 22. februar 2023. 
  30. ^ «Hall of Very Good Class of 2003» (på engelsk). Besøkt 22. februar 2023. 
  31. ^ Siegel, Alan (2. januar 2013). «CBS Comes Through for Gil Santos and Gino Cappelletti» (på engelsk). Besøkt 22. februar 2023. 
  32. ^ Westmoreland, Sam (3. desember 2010). «Ron Santo and the 50 Most Beloved Announcers in Sports History». Bleacher Report (på engelsk). Besøkt 22. februar 2023. 
  33. ^ Finn, Chad (20. juli 2012). «Gino Cappelletti retires from Patriots radio team». Boston.com (på engelsk). Besøkt 22. februar 2023. 
  34. ^ Mitchell, Fred (20. desember 1994). «Waddle tuned in to Patriot fans' hysteria». Chicago Tribune (på engelsk). Besøkt 22. februar 2023. «Bears wide receiver Tom Waddle always has tried to impress his father-in-law. That extra effort will be there again Saturday. ..., Waddle's father-in-law is former Patriots wide receiver and kicking great Gino Cappelletti.» 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Gino_Cappelletti&oldid=24591658»