Dorgon
| Dorgon | |||
|---|---|---|---|
.jpg) | |||
| Født | 17. nov. 1612[1] Hetu Ala City | ||
| Død | 31. des. 1650[1] (38 år) Chengde | ||
| Beskjeftigelse | Politiker | ||
| Ektefelle | Empress Jingxiaoyi Princess Uisun ボルジギト氏 (ホーゲの側室、のちドルゴンの側室) Enkekeiserinne Xiaozhuang (kildekvalitet: uncertainty) | ||
| Far | Nurhaci[2] | ||
| Mor | Abahai | ||
| Søsken | 23 oppføringer
Princess Donggo
Princess Nunje Mangguji Princess Mukushen fifth daughter of Nurhaci sixth daughter of Nurhaci seventh daughter of Nurhaci Songgutu Huang Taiji[3] Ajige Abatai Daišan Laimbu abai Tanggūdai Manggūltai Tabai Babutai Degelei Babuhai Fiyanggū Cuyen Dodo | ||
| Nasjonalitet | Qing-dynastiet[4] | ||
Dorgon (kinesisk: 多爾袞, pinyin: Duō'ěrgǔn, mandsjuisk: 
= «grevling»; født 17. november 1612 i Yenden i Mandsjuria – nå Xinbin i provinsen Liaoning i Kina, død 31. desember 1650 i Chengde) var en mandsjuisk prins og makthaver.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Dorgon var sønn av Nurhaci og en av hans koner, Hsiao-lieh (også skrevet Xiao-lie eller Xiaoliewu, som fikk tittelen keiserinne av Dorgon rett før han døde),[5] og onkelen til den første av Qing-dynastiets keisere, Fu Lin.[6]
Regent
[rediger | rediger kilde]Dorgon ble regent i 1643 og ble raskt en mektig mann. Etter å ha avslørt angivelige kupplaner fra Hooge mot hans regenskap den 6. mai samme år, ble Hooge fratatt sin fyrstetitler og hans medsammensvorne henrettet.[7] Dorgon skiftet raskt ut Hooges støttespillere (for det meste fra de gule banner) med sine egne folk, og fikk på den måte tetytere kontroll med ytterligere to bannere.[8] I tidlig juni 1644 hadde han fast kontroll.[9] Han regjerte så å si uinnskrenket i Shunzhi-keiseren sted mens denne var mindreårig. Han var ved siden av Nurhaci en av de viktigste veiberedere for Qing-dynastiet. Det var han som i 1644 kommanderte den mandsjuhæren som erobret Beijing.
Det var Dorgon som i 1645 utferdiget det ediktet som tvang alle hankinesere å rake av seg håret på pannen og bære hårpisk i nakken.[10] Straffen det ble truet med for å la være, var henrettelse. Helt til Qing-dynastiets undergang på tidlig 1900-tall holdt denne bestemmelsen.
Han døde brått under en jakt i Kharahotun (Chengde i provinsen Hebei).
Dorgon ble etter sin død gitt keisertittel – den eneste gangen dette skjedde under Qing-dynastiet. Han fikk tittelen «Maode Xiuyuan Guangyie Dinggong Anmin Lizheng Cheng Jingyi Huangdi» (懋德修遠廣業定功安民立政誠敬義皇帝). Selv Shunzhi-keiseren bøyde seg dypt tre ganger foran hans kiste.[trenger referanse]
Noen måneder etter at Dorgon døde ble han fordømt av Qing-dynastiet og anklaget for diverse forbrytelser, men ble rehabilitert 130 år senere av keiser Qianglong.[11]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Dorgon, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ The Rise of Modern China, Sixth Edition, side(r) 25, kapittel 2[Hentet fra Wikidata]
- ^ The Search for Modern China, First Edition, side(r) 32, kapittel 2[Hentet fra Wikidata]
- ^ China Biographical Database[Hentet fra Wikidata]
- ^ Thackeray, Frank W.; Findling, John E. (31. mai 2012). Events That Formed the Modern World (på engelsk). ABC-CLIO. ISBN 9781598849011.
- ^ Magill, Frank N. (13. september 2013). The 17th and 18th Centuries: Dictionary of World Biography (på engelsk). Routledge. ISBN 9781135924140.
- ^ Wakeman 1985, s. 300, note 231.
- ^ Dennerline 2002, s. 79.
- ^ Roth Li 2002, s. 71.
- ^ Miller, H. (24. juli 2013). State versus Gentry in Early Qing Dynasty China, 1644-1699 (på engelsk). Springer. ISBN 9781137334060.
- ^ Weizheng, Zhu (23. april 2015). Rereading Modern Chinese History (på engelsk). BRILL. ISBN 9789004293311.