Det hellige land
Jødedom, kristendom, islam samt bahai betegner Israel og Palestina som Det hellige land. I tillegg regnes gjerne også deler av Jordan, Libanon, Syria og Sinai-halvøya som en del av Det hellige land.
Abrahams land
[rediger | rediger kilde]Guds beslutning om å gi Abrahams etterkommere Det hellige land står ved makt. Gud åpenbarte seg for Abraham og sa: "Ditt avkom gir jeg dette land" ( 1.Mos.15:18) I kap. 17 vers 8 gjentar Gud sitt løfte til Abraham, og understreker, at det gjelder for alltid.
Kristen valfart
[rediger | rediger kilde]I mange århundrer har kristne valfartet til Det hellige land. Etter opprettelsen av staten Israel har denne virksomheten bare økt, dels i form av pilegrimsreiser eller tradisjonelle bibelturer, dels i form av studiereiser, men også i form av vanlige turistreiser.
Det var flere historiske grunner til å gå i korstog til Det hellige land:
a) Man ville befri Det hellige land fra de vantro muhamedanere.
b) Man ville sikre handelsrutene, herunder Silkeveien til Østen.
c) Man ønsket å misjonere og kanskje samtidig vinne nytt land.
Når fant de sted – og hvem ledet dem?
- 1095–99 – Under Pave Urban II, Jerusalem erobres i 1099.
- 1145–47 – Initiativ av abbed Bernhard av Clairvaux.
- 1189–93 – Blant annet ledet av Rikard Løvehjerte.
- 1202–04 – "Kremmerkorstoget".
Kritikk på reiser
[rediger | rediger kilde]Middelalderens reisebeskrivelser forteller at folk hadde ulike motiver for å besøke landet den gangen også. I senere tid har en del kritisert bibelturene til Israel, fordi de er lagt opp uten noen synlig interesse for politiske forhold som er brennende i dagens situasjon.
Hellige plasser
[rediger | rediger kilde]- Jerusalem: symbol for alle religionene, det aller helligste sted i jødedommen og kristendommen, og islams tredje helligste sted (etter Mekka og Medina).
- Karmelberget: her ligger bahaienes hellige plasser, Qiblih og Det universelle rettferdighetens hus.