Andrew Z. Fire
| Andrew Zachary Fire | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 27. april 1959 (65 år) Palo Alto, California | ||
| Beskjeftigelse | Biolog, genetiker, lege, fysiker, patolog, akademiker, universitetslærer  | ||
| Akademisk grad | Ph.d. | ||
| Utdannet ved | University of California, Berkeley Massachusetts Institute of Technology Stanford University Fremont High School | ||
| Doktorgrads- veileder | Phillip Allen Sharp | ||
| Nasjonalitet | USA | ||
| Medlem av | National Academy of Sciences American Academy of Arts and Sciences European Molecular Biology Organization | ||
| Utmerkelser | Nobelprisen i fysiologi eller medisin (2006) | ||
| Bopel | Stanford, California | ||
| Arbeidssted | Johns Hopkins University Stanford University | ||
| Fagfelt | Biologi | ||
| Doktorgrads- veileder | Phillip Allen Sharp | ||
| Kjent for | RNA-interferens | ||
|
| Nobelprisen i fysiologi eller medisin 2006 |
Andrew Z. Fire (født april 1959 i Palo Alto, California ) er en amerikansk lege. 2. oktober 2006 ble det gjort kjent at han vil bli tildelt Nobelprisen i medisin eller fysiologi sammen med Craig C. Mello for deres forskning vedrørende RNA-interferens. Deres forskning ble utført ved Carnegie Institution of Washington og ble publisert i 1998. Fire er siden 2003 professor i patologi og genetikk ved Det medisinske fakultet ved Stanford university.
Biografi
[rediger | rediger kilde]Fire ble født i Palo Alto i California og vokste opp i Sunnyvale.[1] Etter å ha fullført sin skolegang ved Fremont High School, studerte han ved University of California, Berkeley hvor han oppnådde bachelorgrad i matematikk i 1978 i en alder av 19 år.[trenger referanse] Han fortsatte deretter ved Massachusetts Institute of Technology, hvor han oppnådde ph.d.-graden i biologi i 1983.
Fire flyttet deretter til Cambridge i England for å jobbe som Helen Hay Whitney Postdoctoral Fellow. Han ble medlem av MRC Laboratory of Molecular Biology, under ledelse av nobelprisvinneren Sydney Brenner.
Fra 1986 til 2003 var Fire ansatt ved embryologi-instituttet ved Carnegie Institution of Washington i Baltimore. Det opprinnelige arbeidet om dobbelstrandet RNA som en mekanisme for regulering av genekspresjon ble utarbeidet mens han jobbet der.[1]
Fire ble tilknyttet biologi-instituttet ved Johns Hopkins University i 1989, og flyttet til Stanford i 2003. Gjennom hele hans karriere har de største prosjektene ved hans forskningsenhet mottatt forskningsmidler fra det amerikanske National Institutes of Health.[trenger referanse]
Han er medlem av to akademiske foreninger: National Academy of Sciences og American Academy of Arts and Sciences.
Nobelpris
[rediger | rediger kilde]I 2006 ble Fire og Mello tildelt Nobelprisen i medisin eller fysiologi for et forskningsarbeid, som ble påbegynt i 1998, da de sammen med kolleger (SiQun Xu, Mary Montgomery, Stephen Kostas, Sam Driver) publiserte en artikkel[2] i det vitenskapelige tidsskriftet Nature hvor man beskrev hvordan små fragmenter av RNA kan få en celle til å ødelegge dens messenger RNA mRNA) før den den kan produsere et bestemt protein, og på den måten nedregulere bestemte gener.
Nobelprisen, som utdeles av Karolinska Institutet i Sverige sa ved offentliggjørelsen: "Årets nobelprisvinnere har oppdaget en fundamental mekanisme for kontroll av genetisk informasjon."[trenger referanse]
Mello og Fires forskning, som ble utført ved Carnegie Institution, hadde vist at RNA spiller en nøkkelrolle i genreguleringen.[trenger referanse]
Professor Nick Hastie, leder ved Forskningsrådet i Storbritannias enhet for human genetikk, sa at det faktum at Nobel-komitéen anerkjente arbeidet allerede åtte år etter publikasjonen, understreker hvor viktig deres oppdagelser hadde vært.
Han sa: "Det er usedvanlig at et enkelt forskningsbidrag fullstendig revolusjonerer hvordan man betrakter biologiske prosesser og reguleringen av disse, denne forskningen har åpnet for et nytt felt innebfor biologiens verden".[trenger referanse]
Professor Hastie sa at man tidligere mente at RNA hadde kun en begrenset rolle i genreguleringen, faktisk mente enkelte at RNA ikke mer enn et sideprodukt.[3]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Andrew Fire wins 2006 Nobel Prize in Physiology or Medicine Arkivert 10. oktober 2006 hos Wayback Machine., Stanford School of Medicine
- ^ A. Fire, S.Q. Xu, M.K. Montgomery, S.A. Kostas, S. E. Driver, C.C. Mello: Potent and specific genetic interference by double-stranded RNA in Caenorhabditis elegans. In: Nature. 391/1998, S. 806-811, ISSN 0028-0836
- ^ Nobel prize for genetic discovery – BBC
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Nobelprisen i fysiologi eller medisin 2006 hos Nobelprize.org
- (en) Andrew Z. Fire hos Nobelprize.org i forbindelse med tildelingen av Nobelprisen i fysiologi eller medisin 2006
- http://www.cnn.com/2006/WORLD/europe/10/02/nobel.medicine.ap/index.html
- http://news.bbc.co.uk/2/hi/health/5398844.stm
- https://web.archive.org/web/20061010025712/http://mednews.stanford.edu/releases/2006/october/nobel.html
- http://nobelprize.org/nobel_prizes/medicine/laureates/2006/press.html
- https://web.archive.org/web/20061004134337/http://carnegieinstitution.org/news_releases/PRNobelReleaseFire.html
- http://www.umassmed.edu/pap/news/MelloPrize.cfm Arkivert 9. mai 2013 hos Wayback Machine.