Anaximander
| Anaximander | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | ca. 610 f.Kr.[1][2] Milet[1][3] | ||
| Død | ca. 546 f.Kr.[4][3] Milet (antikkens Hellas) | ||
| Beskjeftigelse | Filosof, astronom, matematiker, geograf, fysiker, skribent | ||
| Far | Praxiades | ||
| Nasjonalitet | Milet | ||
Anaximander (gresk: Ἀναξίμανδρος, Anaximandros; født 610 f.Kr., død ca. 546 f.Kr.) var en gresk filosof som regnes blant før-sokratikerne.
Anaximander kom fra byen Milet, og har antakelig utvekslet mange tanker og meninger med sin medborger Thales. Deres forestillinger gikk imidlertid i ulike retninger, og i den begrensede mengde bevart litteratur (faktisk utelukkende henvisninger fra andres tekster), opplever vi hvordan Anaximander argumenterer mot Tales' virkelighetsforståelse, og for sin egen.
Anaximander mente nemlig ikke at vann var opphavet til alt. Han lette etter noe mer overordnet, fordi, som han sa, «vann kan bare være vått». Hans teori skiller seg ikke så mye fra Tales', idet han også bare trodde på ett urstoff. Men for å forstå Anaximander, må vi tenke mer abstrakt enn det Tales gjorde.
Ifølge Anaximanders teori består alt av et enkelt uendelig, ubestemt stoff som han kalte apeiron. Dette tildeler alle ting deres egenskaper, noe som lar seg gjøre fordi det selv besitter dem. Apeiron forener motsetningene i verden, men kan ikke selv iakttas direkte. Den senere Plutark tolket dette slik at for eksempel varme og kulde skaper vann: Apeirons motsetninger frembringer altså alt det vi ser omkring oss.
Anaximander var interessert i både astronomi og geografi. Han oppfattet jorden som en stor sylinder som ikke beveger seg noe sted, fordi den befinner seg like langt fra alt i et kuleformet univers. Stjerne skulle komme fra luften, som inneholder ild. Derfor opplever vi også torden fra skyene, som er luft som har steget opp til himmelen fra jordoverflaten.
Han forestilte seg solen som en krets med form som et vognhjul. Den skulle ha en hul felg, som inneholder ild. Når solens ild tørker ut hav, oppstår det sumper der dyrene blir nødt til å utvikle egenskaper som gjør dem i stand til å klare seg på landjorden. Ifølge Anaximander er dette akkurat hva menneskene har vært «utsatt for».
Man mener også at han, med denne ideen i bakhodet, har vært personen bak det første greske sjøkart og den første oversiktlige modellen av verden.
Han tillegges å ha skrevet noe slik noe (fritt oversatt til norsk):
Det hvorav de værende ting oppstår, er det samme som det hvori de forgår, etter nødvendighetens lov. For det lider straff og betaler erstatning til hverandre for den urett de begår ifølge tidens forordning.
Referanser
[rediger | rediger kilde]Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Anaximander – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- Internet Encyclopedia of Philosophy — Anaximander (engelsk)
- Encyclopædia Britannica - Anaximander (engelsk)
