Albertus-Universität Königsberg

Albertus-Universität Königsberg
Grunnlagt	1544
Rektor	Georg Sabinus
Beliggenhet	Kaliningrad
Livssyn	Lutheranisme
Erstattet av	Det baltiske føderale Immanuel Kant-uiversitetet
	; Albertus-Universität Königsberg; 54°42′50″N 20°30′36″Ø
	Albertus-Universität Königsberg på Commons

Albertus-Universität Königsberg var universitetet i Königsberg i Østpreussen, Tyskland. Det ble grunnlagt i 1544 av hertug Albrecht av Preussen. En av universitetets mest berømte professorer var filosofen Immanuel Kant. Universitetet opphørte å eksistere i 1945 etter Tysklands sammenbrudd og Sovjetunionens okkupasjon av Østpreussen.

Universitetes offisielle navn fra 1701 til 1918 var «Königliche Albertus-Universität zu Königsberg i. Pr». Navnet «Albertina» som hadde vært i alminnelig bruk fra 1656 ble i 1930 strøket fra vedtektene av Preussens kultusministerium.^[1]

Et russisk universitet ble grunnlagt samme sted i 1967. I 2005 ble dette universitetet omdøpt til Immanuel-Kant-universitetet.

Historie

Albertina-universitet ble grunnlagt som en luthersk motpart til det katolske universitetet i Kraków av Albrecht av Brandenburg, den første hertug av det protestantiske Preussen. Det var det nest eldste universitetet i Brandenburg-Preussen, og bestod av fem fakulteter: teologi, medisin, filosofi og jus. Den første rektoren var poeten Georg Sabinus, svigersønn av reformasjonsteologen Philipp Melanchthon. Senere rektorer inkluderte en rekke prøyssiske kongelige.

På 1600-tallet var universitetet kjent for Simon Dach og hans krets av diktere. På 1700-tallet virket Immanuel Kant som professor og senere rektor ved universitetet. Kant forlot aldri Königsberg, og hans grav ligger på universitetsområdet. Albertinas botaniske hage ble åpnet i 1811. To år senere etablerte astronomen Friedrich Bessel sitt observatorium ved siden av den botaniske hagen. Andre berømte vitenskapsmenn som virket ved universitetet i det 19. århundre var filosofen Johann Gottlieb Fichte (1806–07), biologen Karl Ernst von Baer (1817–34), matematikerne Carl Gustav Jacobi (1829–42), mineralogen Franz Ernst Neumann (1828–76), og fysikeren Hermann von Helmholtz (1849–55).

I det 20. århundre var universitetet mest kjent for sin skole av matematikere, bestående bl.a. av Einsteins lærer Hermann Minkowski og David Hilbert, en av de største av moderne matematikere. Universitetet feiret sitt 400-årsjubileum i 1944.

Allierte og sovjetiske bombeangrep på Königsberg mot slutten av andre verdenskrig ødela store deler av universitetscampus. Albertina ble stengt, og isteden ble det åpnet et russisk lærerinstitutt. I 1967 ble det grunnlagt et statsuniversitet. I 2005 ble det i en felles kunngjøring fra Vladimir Putin og Gerhard Schröder gjort kjent at dette universitetet heretter skulle bære navnet Immanuel-Kant-universitetet.

Albertina-universitetet i det 19. århundre
Immanuel Kant virket hele sitt liv ved Albertina-universitetet
Albertinas aula

Kjente alumni fra Albertina

Referanser

^ Deutsche Corpszeitung, 47. årgang., nr. 9, desember 1930.

[1] Deutsche Corpszeitung, 47. årgang., nr. 9, desember 1930.

[1]