Akko
| Akko Acre | |||
|---|---|---|---|
| (he) עַכּוֹ – ʻAko (ar) عكّا – ʻAkkā | |||
 | |||
|
| |||
| Land |  Israel | ||
| Distrikt | Norddistriktet | ||
| Status | By | ||
| Grunnlagt | 1500 f.Kr. (Julian) | ||
| Tidssone | UTC+2 | ||
| Retningsnummer | 972 4 | ||
| Areal | 14,2 km² | ||
| Befolkning | 47 808 (2016[1]) | ||
| Bef.tetthet | 3 366,76 innb./km² | ||
| Høyde o.h. | 10 meter | ||
| Nettside | www | ||
Posisjonskart   Akko Acre Akko (Israel) | |||
 Akko 32°55′34″N 35°05′02″Ø | |||
| Gamlebyen i Akko | |||
|---|---|---|---|
 UNESCOs verdensarv  | |||
| Innskrevet | Ved UNESCOs 25. sesjon i 2001 som det 1042. verdensarvsted | ||
| Referanse | UNESCO nr. 1042 | ||
Akko, eller Acre,[a] er en havneby i den nordlige delen av Israel. Akko var en viktig by i korsfarernes historie i Midtøsten.
En gate i gamlebyen er oppkalt etter kong Sigurd Jorsalfare til minne om kong Sigurds innsats for å redde byen fra egyptisk invasjon i 1110. Korsfarerne utkjempet flere store slag i Akko, i både det 12. og 13. århundre.
Gamlebyen i Akko har blitt oppført av UNESCO på listen over verdens kulturarv, og inneholder blant andre spesielle turistplasser en tunnel som leder til 1300-tallets tempelfort. Akko er også et sentrum for bahai-religionen. UNESCOs verdensarvkomité besluttet i 2008 å føre opp Bahá'u'lláhs gravmæle utenfor Akko på verdensarvlisten, som ett av bahai-troens to hellige steder i Israel.
Akko blir idag regnet som en såkalt «blandet by» i Israel, dvs en by med stor både jødisk og arabisk befolkning.
Akko betraktes som tvillingby til Haifa, da disse to byene er i ferd med å vokse inn i hverandre.
Historie
[rediger | rediger kilde]I 332 fvt. ble byen erobret av Aleksander den store. I 638 kom den under arabisk herredømme, men ble erobret av korstogsfarerne i år 1100 og ble en del av kongeriket Jerusalem. I 1110 tok kong Baldvin I av kongeriket Jerusalem imot den norske kongen Sigurd Jorsalfare og hans 60 skip[trenger referanse] i havna i Akko (norrønt: «Akersborg»). Sigurd var den første kongen som kom på visitt, på veier dekket av tepper og palmer.[trenger referanse] Selv om Jerusalem var gjenerobret av kristne styrker etter korstoget i 1099, var fortsatt store deler lengre nord under muslimsk kontroll. Kong Baldvin ba om kong Sigurds hjelp til å innta byen Sidon i dagens Libanon (byen heter i dag Sayda). Sigurds styrke angrep sjøveien, mens Baldvins styrke angrep over land.
I 1187 erobret Saladin byen tilbake, men allerede i 1191 inntok Filip II August av Frankrike og Rikard Løvehjerte byen på ny.[2] Byen ble da gjort til hovedstad i det som var igjen av kongeriket Jerusalem.
I 1190 ble Den tyske orden grunnlagt der. I 1219 opprettet Frans av Assisi et fransiskanerkloster i byen som stadig eksisterer.
I 1229 kom byen under johannitterordenens forvaltning (på fransk fikk byen derfor navnet St. Jean d'Acre, som også tidvis brukes i dag[2]).
Etter den muslimske gjenerobringen av Jerusalem ble Akko et av de siste støttepunktene for korsfarerne.
Med Beleiringen av Akko og festningens fall 18. mai 1291 var korstogenes tid definitivt forbi.
I 1517 ble byen under sultan Selim I en del av Det osmanske riket.
Bymuren, som nå delvis er ruiner og har bare én port, dateres tilbake til Det osmanske riket, nærmere bestemt midt på 1800-tallet. Byggherren Daher El-Omar brukte restene etter korstogsmurene som fundament for sin nye mur. Moskéen al-Jazzar stod ferdig i 1781, og var bygd på oppdrag fra guvernøren Ahmad Jazzar pasha (død 1804) av materiale fra Caesarea Palaestina.
I den osmanske perioden var Akko en beryktet fengselsplass.
Fotnoter
[rediger | rediger kilde]Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ «List of localities, in Alphabetical order» (PDF). CBS. 2016. Arkivert fra originalen (PDF) 16. august 2016. Besøkt 4. april 2018.
- ^ a b Universalis, Encyclopædia. «ACRE ou AKKA, anc. SAINT-JEAN-D'ACRE». Encyclopædia Universalis (på fransk). Besøkt 16. september 2020.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- Offisielt nettsted
- (en) Acre (city) – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Acre (city) – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
