25143 Itokawa
| 25143 Itokawa | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Oppdagelse | |||
| Oppdaget av | Lincoln Near-Earth Asteroid Research | ||
| Oppdaget | 26. september 1998 | ||
| Oppdaget fra | Experimental Test Site[!] | ||
| Overgangsnavn | 1998 SF36 | ||
| Oppkalt etter | Hideo Itokawa[!] | ||
| Objekttype | potentially hazardous asteroid[!], jordnært objekt | ||
| Gruppe | apollo-asteroide | ||
| Baneegenskaper Epoke 18. august 2005 (JD 2453600,5) | |||
| Moderlegeme | solen | ||
| Aphelium | 253,520 mill. km (1,695 AE) | ||
| Perihelium | 142,568 mill. km (0,953 AE) | ||
| Store halvakse | 198,044 mill. km (1,324 AE) | ||
| Eksentrisitet | 0,280 | ||
| Omløpstid | 1,52 år, 556,5453429825043±0,0000029404 dager | ||
| Gjennomsnittlig banefart | 25,37 km/s km/s | ||
| Midlere anomali | 288,87649 grad, 13,19566622769083±0,0000089704° | ||
| Inklinasjon | 1,622° | ||
| Lengden til oppstigende knute | 69,095° | ||
| Perihelargument | 162,760° | ||
| Fysiske egenskaper | |||
| Dimensjoner | 535 × 294 × 209 m[1] | ||
| Masse | (3,51±0,105)×)×1010 kg[1] (3.58±0.18)×)×1010 kg[2] | ||
| Middeltetthet | 1,9 ±0,13[1] 1,95 ± 0,14[2] g/cm³ | ||
| Gravitasjon ved ekvator | ~0,0001 m/s² | ||
| Unnslipningshastighet | ~0,0002 km/s | ||
| Rotasjonsperiode | 0,5055 d (12,132 t)[3] | ||
| Spektralklasse | S | ||
| Absolutt størrelsesklasse (MV) | 19,2 | ||
| Kilder | |||
| JPL-id | lenke | ||
25143 Itokawa (fra japansk 糸川) er en Apollo-asteroide og en marskrysser. Itokawa ble besøkt av den japanske romfartsorganisasjonen JAXAs romsonde Hayabusa og kan bli den første romsonden som prøver er blitt henta ned fra. Asteroiden ble oppdaget i 1998 av LINEAR og gitt det foreløpige navnet 1998 SF36. I år 2000 ble asteroiden valgt som mål for JAXAs Hayabusa-sonde, og ikke lenge etterpå ble asteroiden gitt navnet Itokawa, etter den japanske rakettforskeren Hideo Itokawa
Itokawa er en S-type-asteroide. Bilde frå Hayabusa hinter til at Itokawa kan være et resultat av to mindre asteroider som stadig har gått i bane rundt hverandre og etterhvert blitt hengende fast. Hayabusa viste at Itokawa knapt har nedslagskratre, og en svært ujevn overflate overstrødd med kampesteiner. Ifølge forskerne på Hayabusaprosjektet består Itokawa av to gigantiske steinhauger snarere enn to massive legemer.