Århuskonvensjonen
Konvensjonen om tilgang til miljøinformasjon, allmenn deltakelse i beslutningsprosesser og tilgang til rettsmidler i saker vedrørende miljø, bedre kjent som Århuskonvensjonen, ble signert den 25 juni 1998 i den danske byen Aarhus. Konvensjonen trådde i kraft den 30 oktober 2001. Per April 2023 hadde konvensjonen 47 parter[1]. Alle konvensjonens parter befinner seg i Europa og Sentral-Asia. Norge er part i konvensjonen.
Århuskonvensjonen gir allmennheten rett til tilgang til informasjon, offentlig deltakelse og prosessrettigheter i beslutningsprosesser vedrørende saker som gjelder det lokale, nasjonale og grenseoverskridende miljøet. Konvensjonen fokuserer på samspillet mellom offentligheten og myndighetene.
Norge følger et dualistisk folkerettsprinsipp. Dette innebærer at internasjonale avtaler Norge er part i, må gjennomføres i norsk rett. Århuskonvensjonen er gjennomført i miljøinfomasjonsloven[2] som trådde i kraft i 2004.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ «United Nations Treaty Collection». treaties.un.org (på engelsk). Besøkt 30. april 2023.
- ^ «Lov om rett til miljøinformasjon og deltakelse i offentlige beslutningsprosesser av betydning for miljøet (miljøinformasjonsloven) - Lovdata». lovdata.no. Besøkt 30. april 2023.