Agnes Håkonsdatter

Agnes’ mor er ukjent, men Håkon må ha hatt et forhold til henne i hertugtiden, før han ektet den tyske grevedatteren Eufemia i 1299. Selv om han vedgikk farskapet til Agnes, var ekte fødsel nå kommet til å bety så mye at et fyrstelig gifte ikke kom på tale for henne, slik det ennå hadde vært mulig et stykke inn på 1100-tallet. Den usikre dynastiske situasjonen førte likevel til at Agnes’ eventuelle ektefødte barn kom i betraktning som arvinger til den norske tronen. Ved siden av henne hadde kong Håkon nemlig ikke andre barn enn Ingebjørg, datteren han fikk med dronning Eufemia i 1301. Derfor fikk Håkon i 1302 endret arvefølgen slik at en eventuell sønn av Ingebjørg i det planlagte ekteskapet med den svenske hertug Erik Magnusson rykket opp i tredje arveklasse, og Ingebjørg selv, som den første kvinne, fikk lovbestemt plass i den norske arverekken. Noe slikt var ikke aktuelt for den illegitime Agnes, men derimot for hennes eventuelle ektefødte sønn, som ble plassert i niende arveklasse.

Det var følgelig et svært godt gifte som ble stilt i utsikt for Havtore Jonsson da han i 1302 festet jomfru Agnes. Festermålet nevnes i de islandske Annales regii. Havtore tilhørte Sudreimsætten. Hans far, Jon Ivarsson Raud, var selv langt ute i slekt med kongehuset og en av de baronene i kongens råd som medbeseglet hans forordning om tronfølgen samme år. Jon hadde setegård på Sørum (Sudreim) på Romerike og eide den mest omfattende verdslige godssamlingen på Østlandet. Som Jons arving og kongelig svigersønn var Havtore eslet en fremtid i første rekke i det norske rådsaristokratiet.

Ti år etter giftermålet mellom Havtore og Agnes foretok kong Håkon et makeskifte der han tok tilbake under kongedømmet spredte gårder og gårdparter Agnes hadde fått i medgift i bygdene øst og nordøst for Oslo. I stedet fikk herr Havtore og Agnes en samlet eiendom på 6 markebol i Sorknes i Grue. Dette er det eneste kildene direkte opplyser om den uektefødte kongsdatteren Agnes, men det kan indirekte bygges ut til et bilde av den rollen en kvinne som henne ble tildelt i samtidens politiske og sosiale system.

Agnes selv kjenner vi bare som et navn. Men gjennom sitt ekteskap bandt hun Sudreimsætten til kongehuset og ble slik et knutepunkt i det politiske nettverket på høyeste nivå i tidens riksstyring.

Sønnene Havtore og Agnes fikk, Jon og Sigurd, spilte hovedroller i norsk politikk i kong Magnus Erikssons regjeringstid.

• Norge i høymiddelalderen
• Norge i senmiddelalderen
• Sudreimsætten

• Diplomatorium Norvegicum, bind 1 nr. 132
• Islandske Annaler, s. 147
• Knut Helle: Konge og gode menn i norsk riksstyring ca. 1150–1319, 1972
• Knut Helle: biografi i NBL2