Vitenskapsåret 1766
Utseende
Vitenskapsåret 1766 |
1764 | 1765 | 1766 | 1767 | 1768 |
Humaniora og kultur Arkeologi | Arkitektur | Filosofi | Kunst | Litteratur | Lyrikk | Musikk | Religion | Teater | |
Samfunnsvitenskap og samfunn Avis | Konflikt | Politikk | Sport | |
Teknologi og vitenskap Vitenskap |
Andre årsmaler |
Land Danmark | Frankrike | India | Korea | Norge | Sverige |
Ledere Statsledere |
Vitenskapsåret 1766 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1766.
Begivenhet
[rediger | rediger kilde]- Joseph Wright of Derby maler «A Philosopher Giving that Lecture on the Orrery, in which a Lamp is put in place of the Sun» (En filosof foreleser om planetbevegelser, med en lampe til erstatning for solen).
Oppdagelsesreiser
[rediger | rediger kilde]- 15. november – Louis-Antoine de Bougainville legger ut fra Nantes på en tre år lang jordomseiling med skipene «La Boudeuse» og «L'Étoile».
- Joseph Banks studerer planter og insekter på Newfoundland.
Navigasjon
[rediger | rediger kilde]- HM Nautical Almanac Office utgir første utgave av sin almanakk, første sikre metode for å kunne bestemme lengdegrad.
Astronomi
[rediger | rediger kilde]- Johann Daniel Titius hypotetiserer planetenes fordeling, senere kjent som Titius–Bodes lov.
- Joseph Louis Lagrange utreder bevegelsene til Jupiters måner overfor Det franske vitenskapsakademiet.
Matematikk
[rediger | rediger kilde]- Leonhard Euler sire opp stillingen som direktør for matematikk ved Det prøyssiske vitenskapsakademiet og reiser tilbake til St. Petersburg. Etter anbefaling fra Euler and Jean le Rond d'Alembert blir Joseph Louis Lagrange hans etterfølger i Berlin, der han forblir i mer enn tyve år.
Kjemi
[rediger | rediger kilde]- Henry Cavendish får publisert avhandlingen «On Factitious Airs» (Om kunstige lufter), der han beskriver isoleringen av en gass som senere skulle bli kalt hydrogen, og bestemmelsen av gassens tetthet.
Biologi
[rediger | rediger kilde]- Carl von Linné utgir den 12. og siste utgaven av Systema naturae. Stockholm.
- Peter Simon Pallas får utgitt «Miscellanea Zoologica». Den Haag.
Prisvinnere
[rediger | rediger kilde]- Copleymedaljen −
- William Brownrigg for eksperimenter med mineraler og gassdannelse i spa-vann,
- Edward Delaval for eksperimenter med ulike metallers tetthet,
- Henry Cavendish for studier av karbondioksids egenskaper.
Fødsler
[rediger | rediger kilde]Måned | Dag | Navn | Nasjonalitet | Yrke | Alder | Dødsår | Ref. |
---|---|---|---|---|---|---|---|
November | 1. | Carl Ferdinand Degen | tyskfødt dansk | matematiker | 58 | 1825 | [1] |
- 10. april − John Leslie (død 1832), skotsk fysiker og matematiker.
- 6. juli − Alexander Wilson (død 1813), skotsk-amerikansk ornitolog.
- 6. september − John Dalton (død 1844), engelsk kjemiker og fysiker.
- 12. desember − Nikolaj Karamzin (død 1826), russisk språkviter og historiker.
- Ukjent dato − Arthur Woolf (død 1837), engelsk ingeniør.
Dødsfall
[rediger | rediger kilde]- Jane Colden (født 1724), amerikansk botaniker.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ (no) «Karl Ferdinand Degen» i Store norske leksikon
Autoritetsdata