iBet uBet web content aggregator. Adding the entire web to your favor.
iBet uBet web content aggregator. Adding the entire web to your favor.



Link to original content: http://no.wikipedia.org/wiki/Vinter-OL_2022
Vinter-OL 2022 – Wikipedia Hopp til innhold

Vinter-OL 2022

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Beijing 2022
De 24. vinterolympiske leker
VertsnasjonKina
Deltagernasjoner91
Utøvere2 871
(1 581 menn og 1 290 kvinner)
Idretter15
Øvelser109
Åpningsseremoni4. februar 2022
Avslutningsseremoni20. februar 2022
Offisielt åpnet avXi Jinping
Ildtenner(e)Dinigeer Yilamujiang
Zhao Jiawen
Deltagernes edLiu Jiayu
Wang Qiang
Dommernes edYongchun Tao
ÅpningsstadionBeijings nasjonalstadion
← Forrige
Pyeongchang 2018
Neste →
Milano/Cortina 2026
Åpningsseremoni

Vinter-OL 2022 var de 24. olympiske vinterleker og ble arrangert fra 4. til 20. februar 2022 i Beijing og områder ved Yanqing og Chongli i Kina. Dette var første gang Kina arrangerte vinter-OL, landet hadde tidligere arrangert sommerlekene i Beijing i 2008. Beijing ble dermed den første byen som har arrangert både sommer- og vinterleker. Vinterlekene ble arrangert i Asia for fjerde gang – de tre første var Sapporo i 1972, Nagano i 1998, begge i Japan, og Pyeongchang i 2018 i Sør-Korea.

Det ble konkurrert i 109 øvelser i 15 idretter med 2 871 utøvere. 91 forskjellige nasjonslag deltok, hvorav 90 nasjonale olympiske komiteer samt ROC (Russian Olympic Committee), et lag bestående av utøvere fra Russland som deltok under den russiske olympiske komiteens flagg. Utøverne ble godkjent av Den internasjonale olympiske komité (IOK) etter at Russlands antidopingbyrå, RUSADA, først ble suspendert i fire år av World Anti-Doping Agency (WADA) på grunn av de mange bruddene på dopingreglementet som ble avdekket i forbindelse med Vinter-OL 2014.[1] Utestengelsen ble i desember 2019 justert til to år av Den internasjonale voldgiftsretten for sport (CAS).[2]

Ifølge den uoffisielle medaljestatistikken ble Norge lekenes mestvinnende nasjon med 16 gull-, 8 sølv- og 13 bronsemedaljer. Med 16 gullmedaljer satte Norge ny rekord i antall vunnede gull for én nasjon i samme vinterleker.[3] Med 37 medaljer sammenlagt var Norge kun to medaljer unna tangering av sin egen rekord fra 2018 i antall medaljer vunnet i ett og samme vinter-OL.[4] Tyskland, som ble nest beste nasjon, vant 12 gull.

Valg av vertsby

[rediger | rediger kilde]

Fem byer utarbeidet søknader om å få arrangere lekene. Frist for å melde sin interesse for vinter-OL 2022 til Den internasjonale olympiske komité (IOK) var 14. november 2013, og frist for innsendelse av «questionnaire» (søknad) til IOK var 14. mars 2014. IOK valgte deretter kandidatbyer til neste søkerrunde samtidig med undertegning og betaling av kandidaturavgift sommeren 2014. Frist for ferdig utarbeidet søknad var januar 2015.[5]

Søkerbyer

[rediger | rediger kilde]

Da fristen for å melde sin interesse for Vinter-OL 2022 gikk ut 14. november 2013 hadde seks byer meldt interesse,[6] noe som ble redusert til fem da Stockholm senere trakk seg.[7]

Byer som deltok ved avstemningen

[rediger | rediger kilde]

Beijing ble valgt ved avstemning under den internasjonale olympiske komités 128. sesjon i Kuala Lumpur i Malaysia 31. juli 2015. To søkerbyer deltok i den avgjørende avstemningen.[9][10][11] Beijing fikk 44 stemmer, mens Kasakhstans største by Almaty fikk 40 stemmer.[11]

Avstemning – arrangør av Vinter-OL 2022
Kandidat Nasjon Stemmer
Beijing Kinas flagg Kina 44
Almaty Kasakhstans flagg Kasakhstan 40

Norges nei til Vinter-OL i Oslo 2022

[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Oslo2022

Den 14. mars 2014 sendte Oslo kommune og Norges idrettsforbund en søknad til Den internasjonale olympiske komité (IOK) om å være vertsby for arrangeringen av Vinter-OL 2022.[12] Folkeavstemningen om OL i Oslo 2022 ble gjennomført i Oslo 9. september 2013, og ga 55,08% ja, 44,92% nei og 2,94% blanke stemmer.[13][14] Den 7. juli 2014 ble Oslo godkjent av IOK som kandidat til å bli vertsby.[15]

På sitt landsmøte på Gardermoen vedtok Fremskrittspartiet den 4. mai 2014 å si nei til å gi statsgaranti for et OL i Oslo i 2022.[16] Opposisjonspartiet Arbeiderpartiet hadde ikke noe landsmøtevedtak, men gikk gradvis over til å støtte et OL. Den 11. juli 2014 sa åtte fylkesledere ja, syv nei, mens fire ikke hadde bestemt seg.[17] Den 25. september hadde stemningen snudd til et nei blant fylkeslederne,[18] men nå var partiledelsen for. Det ble spekulert i om partiet kom til å bruke «partipisken» til å tvinge frem et ja-standpunkt.[18] Partileder Jonas Gahr Støre, partisekretær Raymond Johansen og LO-leder Gerd Kristiansen var positive til et OL.[18] Derimot var stortingsgruppen dypt splittet, med 16 imot, 14 for og 25 uten klart standpunkt.[19]

Dermed ble Høyres standpunkt avgjørende. Partiet hadde flertall med Arbeiderpartiet på Stortinget, og kunne i teorien sikre flertall for et ja-standpunkt ved å gå utenom regjeringspartneren Fremskrittspartiet. Et internt notat viste at Høyre-ledelsen ville anbefale stortingsgruppen å gi et «betinget ja» til søknaden med medfølgende statsgaranti.[20][21] Den 1. oktober rettet media søkelyset mot kritikkverdige forhold ved IOKs krav til Norge og Oslo, der det ble brukt uttrykk som «pampefest».[22] Mer enn 7 000 sider med dokumenter fra IOK var lagt ut på nettet,[23] og utløste debatt. Samme dag sa Høyres stortingsgruppe nei til OL-arrangementet, og ba regjeringen om å stanse prosessen videre.[24][25]

Logoen for Lvivs søknad.

Byer som trakk søknaden før avstemningen

[rediger | rediger kilde]
  • Norges flagg Oslo (Norge):[26] I en folkeavstemning gjennomført blant innbyggerne i Oslo 9. september 2013 sa 172 837 (55,08 prosent) ja, mens 140 982 (44,92 prosent) sa nei på spørsmålet «Bør Oslo kommune søke om De olympiske vinterleker og Paralympiske leker i 2022?». 9519 (2,94 prosent) av stemmene var blanke.[27][28] Oslo trakk seg da det ikke ble garantert statsstøtte.
  • Ukrainas flagg Lviv (Ukraina)[8]
  • Polens flagg Slovakias flagg Kraków/Jasná (Polen/Slovakia):[8] Trakk seg etter en folkeavstemning i mai 2014.
  • Sveriges flagg Stockholm (Sverige): Trakk sin interesse i januar 2014.[29]

München (Tyskland),[30] Barcelona (Spania),[8] St. Moritz (Sveits) og flere andre var tidligere interessert, men trakk seg uten å ha søkt. München og St. Moritz hadde folkeavstemning med negativt resultat.

Resultater

[rediger | rediger kilde]

I likhet med i alle vinter-OL siden 2002 ble det konkurrert i 15 ulike idretter, med totalt 109 øvelser. Sju nye øvelser var lagt til: big air i freestyle for menn og kvinner, monobob for kvinner, mikslag­konkurranse i freestyle, mikslag­konkurranse i skihopping, mikslag­konkurranse i snowboardcross og miksstafett i kortbaneløp på skøyter.

Tall i parentes viser antall medaljeøvelser innenfor hver gren. «Detaljer» viser øvelsene fordelt på dager.

Arenaer

[rediger | rediger kilde]
Olympiske arenaer under Vinter-OL 2022

I februar 2021 annonserte Beijing at alle arenaene til Vinter-OL 2022 skulle benytte fornybar energi.[31]

Olympiaparken

[rediger | rediger kilde]

Fem isidretter ble arrangert i Olympiaparken i Beijing, Hovedstadsstadion og Wukesong sportssenter, som alle var arenaer i Sommer-OL 2008.

Beijings olympialandsby for Vinter-OL 2022

Beijings olympialandsby ble i 2009 tatt i bruk til andre formål. Det ble derfor bygget en ny olympialandsby i mindre skala. Den nye landsbyen er en del av Olympiaparken i Beijing som er en del av Nasjonalt olympisk sportssenter.[32]

Andre arenaer

[rediger | rediger kilde]

Big Air for snøbrett og freestyle ble arrangert i et nyutbygget urbant område i Shijingshan-distriktet i Beijing.[33]

Yanqing-området

[rediger | rediger kilde]

I Yanqing-distriktets fjellområde Xiaohaituo ble det arrangert aking, bobsleigh og alpine grener.[35][36]

Zhangjiakou-området

[rediger | rediger kilde]

Byen Taizicheng i Chongli-fylket og byen Zhangjiakou, som begge ligger i Hebei-provinsen, var vertskap for langrenn, skihopping, kombinert, skiskyting, snøbrett og freestyle.[37]

  • Beijings nasjonalstadion
    Beijings nasjonalstadion
  • Beijing nasjonale vannsportsenter
    Beijing nasjonale vannsportsenter
  • Beijing nasjonale skøyteoval
    Beijing nasjonale skøyteoval
  • Shougang Big Air
    Shougang Big Air
  • Beijing nasjonale innendørsstadion
    Beijing nasjonale innendørsstadion
  • Hovedstadsstadion i Beijing
    Hovedstadsstadion i Beijing
  • Wukesong sportssenter
    Wukesong sportssenter

Deltakelse

[rediger | rediger kilde]

9. desember 2019 kunngjorde World Anti-Doping Agency (WADA) at Russland var blitt utestengt fra all internasjonal idrett i fire år etter at russiske myndigheter ble kjent skyldig i å ha manipulert dopingtester de hadde gitt til WADA i januar 2019. Den internasjonale voldgiftsretten for sport (CAS) opprettholdt dommen, men justerte utestengelsesperioden til to år. Som et resultat av utestengelsen ville WADA kun godta individuelt klarerte russiske utøvere til å delta i lekene, akkurat som i vinter-OL 2018.[38][39][40] Russiske utøvere deltok som nøytrale utøvere under den russiske nasjonale olympiske komités flagg med koden ROC.[41]

Deltakerland

[rediger | rediger kilde]

91 nasjonale olympiske komiteer og lag hadde minst én kvalifisert utøver til lekene. (Antall kvalifiserte utøvere i parentes).

Nasjoner og lag som deltok i 2018, men deltok ikke i 2022

Nasjoner og lag som deltok i 2022, men deltok ikke i 2018

Fotnoter

a  Russland var utestengt fra å delta, men godkjente russiske utøvere deltok under Russlands nasjonale olympiske komités navn og flagg (ROC).
b  Nord-Koreas nasjonale olympiske komité var suspendert.
c  Haiti og Saudi-Arabia debuterte i vinter-OL.

  Deltagernasjoner under Vinter-OL 2022
  Nasjoner som debuterte i vinter-OL

Program

[rediger | rediger kilde]
 ÅS  Åpningsseremoni  —  Kvalifisering  ●  Finaler     Oppvisningsgalla  AS  Avslutningsseremoni
Februar 2022 Ons
2. 		Tor
3. 		Fre
4. 		Lør
5. 		Søn
6. 		Man
7. 		Tir
8. 		Ons
9. 		Tor
10. 		Fre
11. 		Lør
12. 		Søn
13. 		Man
14. 		Tir
15. 		Ons
16. 		Tor
17. 		Fre
18. 		Lør
19. 		Søn
20. 		Øvelser
De olympiske ringer Seremonier ÅS AS
Aking Aking — ● — ● ● ● 4
Alpint Alpint ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● 11
Bobsleigh Bobsleigh — ● ● — ● ● 4
Curling Curling — — — — — — ● — — — — — — — — — — ● ● 3
Freestyle Freestyle — ● ● — ● ● ● — ● ● ● ● ● ● ● ● 13
Hurtigløp på skøyter Hurtigløp på skøyter ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● 14
Ishockey Ishockey — — — — — — — — — — — — — — ● — — ● 2
Kombinert Kombinert ● ● ● 3
Kortbaneløp på skøyter Kortbaneløp på skøyter ● ● ● ● ● ● ● ● ● 9
Kunstløp Kunstløp — — ● — ● — ● — ● — ● 5
Langrenn Langrenn ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● 12
Skeleton Skeleton — ● ● 2
Skihopping Skihopping ● ● ● — ● ● 5
Skiskyting Skiskyting ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● 11
Snøbrett Snøbrett — ● ● ● ● ● ● ● ● ● — ● ● 11
Totalt 0 0 0 6 7 8 10 6 8 6 7 6 6 9 7 6 4 9 4 109
Kumulert total 0 0 0 6 13 21 31 37 45 51 58 64 70 79 86 92 96 105 109
Februar 2022 Ons
2. 		Tor
3. 		Fre
4. 		Lør
5. 		Søn
6. 		Man
7. 		Tir
8. 		Ons
9. 		Tor
10. 		Fre
11. 		Lør
12. 		Søn
13. 		Man
14. 		Tir
15. 		Ons
16. 		Tor
17. 		Fre
18. 		Lør
19. 		Søn
20. 		Øvelser


Medaljestatistikk

[rediger | rediger kilde]

     Vertsnasjon

 Nr.  Land    Gull       Sølv    Bronse Totalt
1.  Norge (NOR) 16 8 13 37
2.  Tyskland (GER) 12 10 5 27
3.  Kina (CHN) 9 4 2 15
4.  USA (USA) 8 10 7 25
5.  Sverige (SWE) 8 5 5 18
6.  Nederland (NED) 8 5 4 17
7.  Østerrike (AUT) 7 7 4 18
8.  Sveits (SUI) 7 2 5 14
9. ROC ROC (ROC) 6 12 14 32
10.  Frankrike (FRA) 5 7 2 14
11.  Canada (CAN) 4 8 14 26
12.  Japan (JPN) 3 6 9 18
13.  Italia (ITA) 2 7 8 17
14.  Sør-Korea (KOR) 2 5 2 9
15.  Slovenia (SLO) 2 3 2 7
16.  Finland (FIN) 2 2 4 8
17.  New Zealand (NZL) 2 1 0 3
18.  Australia (AUS) 1 2 1 4
19.  Storbritannia (GBR) 1 1 0 2
20.  Ungarn (HUN) 1 0 2 3
21.  Belgia (BEL) 1 0 1 2
 Slovakia (SVK) 1 0 1 2
 Tsjekkia (CZE) 1 0 1 2
24.  Belarus (BLR) 0 2 0 2
25.  Spania (ESP) 0 1 0 1
 Ukraina (UKR) 0 1 0 1
27.  Estland (EST) 0 0 1 1
 Latvia (LAT) 0 0 1 1
 Polen (POL) 0 0 1 1
Totalt 109 109 109 327

Påvirkninger på grunn av covid-19

[rediger | rediger kilde]

På grunn av den pågående koronapandemien ble det foretatt hyppige tester av deltakere, trenere og støttepersonell i forkant av OL. Dessuten hadde Kina strenge smittevernsregler og krav til testing og vaksinering for alle som skulle inn i landet i forbindelse med vinterlekene.[42][43][44][45][46] I likhet med mange av mesterskapene som ble arrangert i perioden fra våren 2020 til våren 2022, var det begrenset med publikum tilstede. Kinesiske myndigheter stanset alt salg av billetter, men små grupper av utvalgte personer fikk tillatelse til å se olympisk idrett fra tribuneplass.[42]

Flere deltakere, trenere og støttepersonell fikk positivt utslag på covid-19-tester kort tid før lekene startet. Av norske utøvere ble skihopperne Daniel-André Tande og Johan André Forfang[47] og skiløperne Anne Kjersti Kalvå, Heidi Weng og Simen Hegstad Krüger[48][49][50] smittet. Også langrennstreneren Arild Monsen[51] samt fem personer i støtteapparatet testet positivt for korona.[52][53] Ragnhild Haga ble hentet inn som erstatter for Anne Kjersti Kalvå og det ble løpende vurdert om det skulle hentes inn erstattere for andre smittede utøverne.[50]

En rekke andre nasjoner hadde også forskjellige utfordringer der utøvere testet positivt på korona før OL. Blant disse var Østerrike der skihopperen Marita Kramer mistet hele OL på grunn av koronasmitte samt langrennsløperen Teresa Stadlober og alpinisten Katharina Gallhuber som begge ble smittet, men fikk tillatelse til å delta. Også nasjoner som Sverige, Danmark, Slovenia, Polen, USA[54], Canada[55], Sveits, Australia, Iran og ROC (Russiske utøvere)[56] hadde deltakere som enten måtte erstattes eller som måtte stå over deler av OL.[56][57] Kombinertløperen Kristjan Ilves fra Estland testet positivt for korona 2. februar 2022, men ble frisk nok til å bli nummer ni i konkurransen i stor bakke.[58]

Kringkasting

[rediger | rediger kilde]

29. juni 2015 annonserte Den internasjonale olympiske komité at Discovery Communications hadde fått tildelt OL-rettighetene i Europa fra 2018 til 2024.[59]

Norge

[rediger | rediger kilde]

I Norge ble OL-sendingene vist på Discovery Norways kanaler Eurosport og TVNorge, samt strømmetjenesten Discovery+. Øvelsene ble sendt direkte fra klokken 2 om natten til 16 på ettermiddagen.

Eirik Fure var programleder for OL direkte om natten, mens OL-studio på dagtid ble avholdt med Susanne Jørstad Wergeland og Jonas Bergh-Johnsen som programledere. OL-kveld ble sendt fra 19.30 til 21 med Anne Rimmen og Carsten Skjelbreid som programledere.[60]

Flere grener ble dekket med norske kommentatorer og eksperter:[61]

Gren Kommentator Ekspertkommentator Ekspert(er) i studio Reporter i Beijing
Aking Aking Theis Magelssen ingen
Alpint Alpint Kenneth Fredheim Tom Stiansen ingen andre enn kommentatorene Line Andersen
Bobsleigh Bobsleigh ingen
Curling Curling Thoralf Hognestad Lars Vågberg Christoffer Svae ingen tilstede
Freestyle Freestyle Stig Moen Bastian Juell (skicross)
Bendik Øye		 ingen andre enn kommentatorene Camilla Wold Knudsen
Hurtigløp på skøyter Hurtigløp Arve Fuglum Eskil Ervik Håvard Bøkko Trond Ahlsen
Ishockey Ishockey Anders Blegeberg
Frode Marti		 Geir Hoff ingen
Kombinert Kombinert samme som langrenn og skihopping
Kortbaneløp på skøyter Kortbaneløp ingen
Kunstløp Kunstløp Lise Røsto Jensen ingen
Langrenn under Vinter-OL 2022 Langrenn Asbjørn Myhre Trond Nystad Martin Johnsrud Sundby
Tor-Arne Hetland		 Caroline Simonsen
Skeleton Skeleton ingen
Skihopp Skihopping Jørgen Klem Kjetil Strandbråten Jan-Erik Aalbu
Arne Scheie		 Sondre Skandsen
Skiskyting Skiskyting Ingrid Sørli Glomnes Roger Grubben Ann Kristin Flatland
Lars Berger		 Pål Gordon Nilsen
Snøbrett Snøbrett Joachim «Deigen» Eltvik
Stig Moen (snowboardcross)		 Kjersti Buaas ingen andre enn kommentatorene ingen tilstede

Sverige

[rediger | rediger kilde]

I Sverige ble lekene sendt på Kanal 5, Kanal 9, Discovery+ samt på Eurosport.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ «WADA Executive Committee unanimously endorses four-year period of non-compliance for the Russian Anti-Doping Agency». wada-ama.org. 9. desember 2020. Besøkt 4. mars 2021. 
  2. ^ Febvre, Coralie (17. desember 2020). «Russia Banned for Two Years in Landmark CAS Ruling». The Moscow Times (på engelsk). AFP. Besøkt 27. februar 2021. 
  3. ^ «Enorm norsk OL-bragd: - Har aldri skjedd før». Nettavisen.no. 20. februar 2022. 
  4. ^ «Top 10 Winter Olympics records shattered at PyeongChang 2018». guinnessworldrecords.com. 27. februar 2018. 
  5. ^ «Hva skjer når mot OL 2022?». Oslo kommune. 6. juli 2012. Arkivert fra originalen 9. mai 2013. Besøkt 24. august 2012. 
  6. ^ «Rising interest in Olympic Winter Games as six cities bid to host 2022 Games». IOC. 15. november 2013. Besøkt 16. april 2014. 
  7. ^ «Five bid cities submit Application Files to host 2022 Olympic Winter Games». IOC. 14. mars 2014. Besøkt 16. april 2014. 
  8. ^ a b c d «Her er Oslos OL-konkurrenter», artikkel i VG 11. september 2013
  9. ^ «2022 Winter Olympics». olympedia.org. Besøkt 19. mars 2022. 
  10. ^ «Past Bid Results». gamesbids.com. Besøkt 19. mars 2022. 
  11. ^ a b «Beijing fikk vinter-OL i 2022». Aftenposten. 31. juli 2015. 
  12. ^ Første OL-søknad er sendt til IOC, Pressemelding fra Oslo kommune og Norges Idrettsforbund, 14. mars 2014
  13. ^ «Flertall for OL i Oslo i folkeavstemningen». Osloby/Aftenposten. 10. september 2013. Besøkt 13. september 2013. 
  14. ^ «Folkeavstemning 2013». Oslo kommune. 10. september 2013. Besøkt 13. september 2013. 
  15. ^ Jonas Wikborg: Nå er Oslo akseptert som OL-kandidatby, VG, 7. juli 2014
  16. ^ Maria Mikkelsen, Cato Husabø Fossen: Frp sier nei til OL i 2022. Hagen tapte OL-slaget etter knallhardt IOC-oppgjør, VG, 4. mai 2014
  17. ^ Kjetil Gillesvik, Kyrre Kjellevold: Ap-flertall for OL-søknad, Bergens Tidende, 11. juli 2014
  18. ^ a b c NTB: Arbeiderpartiet vil bruke partipisken i OL-saken, Dagbladet, 25. september 2014
  19. ^ Simen Tallaksen, Magnus Lysberg og Pål Hellesnes: Knapp nei-ledelse i Ap om Oslo-OL: Full OL-strid i Ap-gruppa, Klassekampen, 2. oktober 2014
  20. ^ Cato Husabø Fossen, Ole Kristian Strøm, Lars Joakim Skarvøy, Pål Ertzaas, Anders K. Christiansen, Ingeborg Huse Amundsen: Slik avgjøres spillet om Oslo-OL, VG, 1. oktober 2014
  21. ^ Cato Husabø Fossen, Lars Joakim Skarvøy, Pål Ertzaas: Hemmelig Høyre-notat anbefaler OL,VG, 1. oktober 2014
  22. ^ Cato Husabø Fossen, Pål Ertzaas, Lars Joakim Skarvøy, Eirik Mosveen, Anders K. Christiansen, Ole Kristian Strøm, Eirik Linaker Berglund: IOC krever gratis sprit på stadion og cocktail-fest med Kongen VG, 1. oktober 2014
  23. ^ Dokumenter og nedlastinger Arkivert 7. oktober 2014 hos Wayback Machine., Oslo 2022 Candidate City
  24. ^ Lars Joakim Skarvøy: Nei-dronningen Siv Jensen om OL: Jeg er veldig glad! - se også video under, «Her sier Høyre nei til OL», VG, 1. oktober 2014
  25. ^ Fredrik Svendsen, Jostein Matre, Lars Joakim Skarvøy, Cato Husabø Fossen, Bjørn Haugan: Høyre sier nei - ikke OL i Oslo 2022, VG, 1. oktober 2014
  26. ^ «Her sier Idrettstinget ja til OL». NRK Sport. 9. juni 2012. Besøkt 9. juni 2012. 
  27. ^ «Flertall for OL i Oslo i folkeavstemningen». Osloby/Aftenposten. 10. september 2013. Besøkt 13. september 2013. 
  28. ^ «Folkeavstemning 2013». Oslo kommune. 10. september 2013. Besøkt 13. september 2013. 
  29. ^ «– Sverige sitt nei aukar sjansane for OL i Oslo». NRK Sport. 17. januar 2014. Besøkt 16. april 2014. 
  30. ^ «Voters deliver resounding no to Munich 2022 Winter Olympics bid», fra Deutsche Well, 11. november 2013
  31. ^ «Beijing intends to run the Olympic games next year on purely green energy». industribune.net. Arkivert fra originalen 23. juli 2021. Besøkt 28. februar 2021. 
  32. ^ «北京冬奥村不出售 赛后成人才公租房». Beijing2022.cn. Arkivert fra originalen 31. oktober 2019. Besøkt 23. juli 2021. 
  33. ^ «Beijing 2022 Coordination Commission chair praises plans for snowboard big air after venue visit». Inside the Games. 
  34. ^ «Beijing 2022 Coordination Commission chair praises plans for snowboard big air after venue visit». insidethegames.biz. 
  35. ^ «Beijing promises to overcome lack of snow for 2022 Winter Olympics». The Guardian. 31. juli 2015. 
  36. ^ «Here's the 2022 Winter Olympics Venue, In The Middle of Winter». 1. august 2015. 
  37. ^ «Beijing announces gym layout for 2022 Winter Olympics». People's Daily Online. 20. februar 2014. 
  38. ^ «Russia banned from Tokyo Olympics and football World Cup». The Guardian. Besøkt 9. desember 2019. 
  39. ^ «Russia banned for four years to include 2020 Olympics and 2022 World Cup». BBC Sport. Arkivert fra originalen 11. desember 2019. Besøkt 9. desember 2019. 
  40. ^ «WADA lawyer defends lack of blanket ban on Russia». The Japan Times. 13. desember 2019. Arkivert fra originalen 14. desember 2019. Besøkt 17. desember 2019. 
  41. ^ «Russia's new team name of ROC and flag OK'd for next 2 Olympic Games». espn.com. 19. februar 2021. Besøkt 7. mars 2021. 
  42. ^ a b «Kinesiske myndigheter stopper alt salg av billetter til OL 2022, IOC skuffet». Langrenn.com. 18. januar 2022. Besøkt 2. februar 2022. 
  43. ^ «Ekstreme corona-regler truer Norges OL-åpning». VG.no. Besøkt 2. februar 2022. 
  44. ^ «24 nye OL-relatete koronatilfeller: – Vi har kontroll». MSN.com. Besøkt 2. februar 2022. 
  45. ^ «What Happens if an Athlete Tests Positive at the Beijing Olympics». Time.com. Besøkt 4. februar 2022. 
  46. ^ «How Olympic COVID-19 Rules Will Affect the 2022 Winter Games in Beijing». Self.com. Besøkt 4. februar 2022. 
  47. ^ «Må teste negativt på mandag – kan ende med kriseplan». VG.no. Besøkt 2. februar 2022. 
  48. ^ «Weng og Kalvå har fått Covid». langrenn.com. 26. januar 2022. Besøkt 2. februar 2022. 
  49. ^ «Simen Hegstad Krüger er Covid-smittet». langrenn.com. 27. januar 2022. Besøkt 2. februar 2022. 
  50. ^ a b «Ringerunden er i gang: Landslaget henter inn reserver for Covid-smittede OL-løpere». langrenn.no. 26. januar 2022. 
  51. ^ «Arild Monsen har testet positivt for korona». Nettavisen.no. 24. januar 2022. Besøkt 2. februar 2022. 
  52. ^ «Smitte i den norske OL-leiren i Beijing: Tre personer i støtteapparatet testet positivt». NRK.no. 29. januar 2022. Besøkt 2. februar 2022. 
  53. ^ «Norsk støttepersonell testet korona-positivt i Beijing». Dagsavisen.no. 1. februar 2022. Besøkt 2. februar 2022. 
  54. ^ «Third U.S. Olympic bobsledder tests positive for COVID-19 before Beijing Games». NPR.org. Besøkt 4. februar 2022. 
  55. ^ «3 members of Canadian Olympic team in Beijing in COVID-19 protocol». CBC.ca. Besøkt 4. februar 2022. 
  56. ^ a b «Winter Olympics: Covid-19 strikes Norwegian skiers, US and Russian bobsledders, leaving their Beijing Games in doubt». SCMP.com. Besøkt 4. februar 2022. 
  57. ^ «De deler coronaskjebne med de norske langrennsløperne». VG.no. 1. februar 2022. Besøkt 2. februar 2022. 
  58. ^ «Estisk stjerne testet positivt - Riiber er nærkontakt». NRK.no. 2. februar 2022. Besøkt 2. februar 2022. 
  59. ^ «OL 2018 til 2024 til Discovery, TVNorge og Eurosport». Eurosport. 30. juni 2015. Besøkt 3. november 2017. 
  60. ^ «Slik blir OL i Beijing 2022 på Discovery». Eurosport. 2. desember 2021. Besøkt 31. januar 2022. 
  61. ^ «Discovery gjør store grep i OL-dekningen: Flytter all kommenteringen til Norge». VG. 25. januar 2022. Besøkt 6. februar 2022. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Vinter-OL_2022&oldid=24534525»