Vesterålen
- Denne artikkelen omhandler distriktet Vesterålen. For skip med samme navn, se «Vesterålen» (skip).
Vesterålen (nordsamisk: Viestterálas)[1] er et øydistrikt lengst nord i Nordland fylke som ligger rett nordøst for Lofoten. Vesterålen omfatter et landareal på til sammen 2 511 km² og består av de fem kommunene Andøy (656 km²), Bø (247 km²), Hadsel (566 km²), Sortland (722 km²) og Øksnes (319 km²).
Geografisk omfatter Vesterålen øyene Andøya, Langøya, Hadseløya, den vestlige delen av Hinnøya, den nordlige delen av Austvågøya og flere andre, mindre øyer.
Vesterålen hadde 30 419 innbyggere (1. januar 2015)[2], fordelt på Andøy (4 993), Bø (2 642), Hadsel (8 112), Sortland (10 129), og Øksnes (4 562).
De største tettstedene er Andenes (i Andøy kommune), Sortland (i Sortland kommune), Melbu og Stokmarknes (i Hadsel kommune) og Myre (i Øksnes kommune). Sortland og Stokmarknes har bystatus.
Øyene i Vesterålen er bundet sammen med broforbindelser og har også fergefri forbindelse til fastlandet. Ferga over Hadselfjorden mellom Melbu og Fiskebøl var den naturlige forbindelsen til Lofoten fram til Lofotens fastlandsforbindelse («Lofast») ble åpnet i 2007. Det finnes to flyplasser i Vesterålen; Andøya lufthavn, Andenes og Stokmarknes lufthavn, Skagen. Hurtigruta anløper Risøyhamn (i Andøy kommune), Sortland og Stokmarknes.
Vesterålen er rik på fortidsminner, og funn viser at man med sikkerhet kan fastslå at det har vært bosetning her helt fra yngre steinalder.
Vesterålen har en av Norges tetteste forekomster av lokalaviser. Andøyposten, Vesteraalens Avis, Bladet Vesterålen, Øksnesavisa, og nettavisene Vesterålsnytt og Vesterålen Online er medier som dekker de fem kommunene.
I Vesterålen/Lofoten er også Trollfjorden som ligger i Hadsel kommunes del av Raftsundet.
Geologi
[rediger | rediger kilde]
Vesterålen dekkes om lag 70 % av gammelt arkeisk grunnfjell av inntil 2 500 millioner års alder, bestående for det meste av båndgneis og migmatitt. Utover Vesterålen er arkeisk grunnfjell vanlig på Hinnøya i øst og på Moskenesøy i sørvestre Lofoten. Mange av formasjonene har fått senere forkastninger og strekk.[3] Mellom grunnfjellsstrukturene finner vi på lavslettene på Langøya også mindre innslag av paleo-proterozoisk glimmergneis som er 1 870–1 770 millioner år gammel, men kanskje inntil 2 100 millioner år. Disse strukturene består også av grafittskifer og marmor, med innslag av jern, kvarts og mørk brungul feltspat. Det er også egne felt av amfibolitt ved Sortland, samt gabbro, dioritt og anortositt på Andøya og ytterst på Langøya, begge inntil 2 500 millioner år gamle men ofte atskillig yngre.
Vesterålen består ellers av om lag 30 % paleo-proterozoisk grunnfjell fra 1 870–1 790 millioner år før vår tid. Dypbergartene mange steder i Lofoten og Vesterålen størknet raskt, i løpet av de 10 millioner årene fram til 1 790 millioner år siden, og er omtrent like gamle som bergartene i Vest-Troms. Massene stammer fra mantelen, og magmaen strømmet oppover og blandet seg delvis med arkeisk grunnfjell, og størknet allerede ganske dypt nede i jordskorpa. De vanligste bergartene i denne strukturen er mangeritt og charnoctitt, for eksempel nord for Raftsundet.[4]
I havet utenfor Lofoten og Vesterålen er derimot grunnfjellet på havbunnen dekket av yngre sedimenter. Det samme er Andøya i nord, som helt i nordøst har et smalt belte av sedimentære, unge sandstein, siltstein og leirskifer fra kritt-jura.
Kommuner i Vesterålen
[rediger | rediger kilde]Vesterålen er inndelt i fem kommuner:
| Nummer[5] | Kart | Våpen | Navn | Adm.senter | Folketall[6] | Areal[7] | Målform[8] | Ordfører | Parti |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| 1866 |  |
|
Hadsel | Stokmarknes | 8 236 | 566,55 | Bokmål | Kjell Børge Freiberg | Høyre |
| 1867 |  |
|
Bø | Straume | 2 634 | 246,67 | Nøytral | Sture Pedersen | Høyre |
| 1868 |  |
|
Øksnes | Myre | 4 569 | 319,50 | Nøytral | Karianne Bråthen | AP |
| 1870 |  |
|
Sortland | Sortland | 10 618 | 721,91 | Nøytral | Tove Mette Bjørkmo | AP |
| 1871 |  |
|
Andøy | Andenes | 4 553 | 656,12 | Nøytral | Knut Andreas Nordmo | Senterpartiet |
Kommuneinndelingshistorikk
[rediger | rediger kilde]- 1838: Vesterålen inndeles i kommunene Bø, Øksnes, Dverberg, Hadsel og Sortland.
- 1919: Langenes utskilles fra Øksnes.[9]
- 1923: Andenes og Bjørnskinn utskilles fra Dverberg.[10]
- 1964: Andenes, Bjørnskinn og Dverberg slås sammen igjen til Andøy kommune, og Langenes gjeninnlemmes i Øksnes kommune.
Administrative inndelinger
[rediger | rediger kilde]- Kommunene deltar i Vesterålen regionråd, sammen med Lødingen i Ofoten.
- Distriktet inngikk i det tidligere Vesteraalens og Lofotens fogderi.
- Distriktet utgjør domsmyndighetsområdet til Vesterålen tingrett under Hålogaland lagdømme.
- Distriktet utgjør virkeområdet for Vesterålen prosti under Sør-Hålogaland bispedømme i Den norske kirke.
Befolkningsutvikling
[rediger | rediger kilde]Tabellen viser befolkningsutviklingen i Vesterålen i årene 1769-2001 basert på kommunegrensene fra 2002.[11]
| Kommuner | 1769 | 1801 | 1855 | 1900 | 1950 | 2001 |
|---|---|---|---|---|---|---|
| Andøy | 786 | 1 084 | 1 310 | 4 030 | 6 339 | 5 531 |
| Bø | 647 | 927 | 1 813 | 4 506 | 6 122 | 3 156 |
| Hadsel | 1 264 | 1 622 | 2 678 | 6 780 | 9 626 | 8 138 |
| Sortland | 744 | 956 | 1 567 | 4 269 | 6 964 | 9 409 |
| Øksnes | 409 | 886 | 1 302 | 2 875 | 4 952 | 4 681 |
| Vesterålen | 3 850 | 5 475 | 8 670 | 22 460 | 34 003 | 30 915 |
Tettsteder
[rediger | rediger kilde]Tettsteder i Vesterålen, rangert etter innbyggertall 1. januar 2017 (kommune i parentes):[12]
- Sortland – 5 345 (Sortland)
- Stokmarknes – 3 351 (Hadsel)
- Andenes – 2 693 (Andøy)
- Melbu – 2 192 (Hadsel)
- Myre – 2 114 (Øksnes)
- Sigerfjord – 797 (Sortland)
- Strand – 705 (Sortland)
- Bø – 628 (Bø)
- Bleik – 453 (Andøy)
- Straume – 322 (Bø)
- Alsvåg – 314 (Øksnes)
- Åse – 276 (Andøy)
- Risøyhamn – 209 (Andøy)
Byer
[rediger | rediger kilde]Sortland fikk bystatus av kommunen i 1997, Stokmarknes i 2000.
Politikk
[rediger | rediger kilde]Stortingsvalgene 1906-1918
[rediger | rediger kilde]Vesterålen var en valgkrets i Nordlands amt ved stortingsvalgene fra 1906 til 1918. Ved disse stortingsvalgene praktiserte man en valgordning med direkte flertallsvalg i enmannskretser.[13] Vesterålen valgte således én representant og én personlig vararepresentant.
Valgkretsen Vesterålen bestod av herredene Hadsel, Bø, Øksnes, Sortland og Dverberg med rundt 24 000 innbyggere og 11 000 stemmeberettigede etter innføringen av kvinnelig stemmerett.[14][15]
Valgresultat
[rediger | rediger kilde]| Valgår | Venstre | Høyre og Frisinnede Venstre | Socialistene | |||||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| 1. valgomgang | 2. valgomgang | 1. valgomgang | 2. valgomgang | 1. valgomgang | 2. valgomgang | |||||||
| Stemmer | Andel | Stemmer | Andel | Stemmer | Andel | Stemmer | Andel | Stemmer | Andel | |||
| 1906[16] | 957 | 47,6% | 1 263 | 57,8% | 554 | 27,6% | 790 | 36,2% | ||||
| 444 | 22,1% | 113 | 5,2% | |||||||||
| 1909[17] | 801 375 |
43,7% | 1 254 |
37,4% |
635 | 23,6% | 1 453(FV og H) | 43,4% | 421 | 15,6% | 636 | 19,0% |
| 81(FV) | 3,0% | |||||||||||
| 1912[18] | 1 707 | 49,7% | 2 205 | 53,2% | 665 | 19,4% | 426 | 10,3% | 1 061 | 30,9% | 1 508 | 36,4% |
| 1915[19] | 3 194 | 60,8% | 1 990 | 37,9% | ||||||||
| 59 | 1,1% | |||||||||||
| 1918[20] | 3 651 | 73,3% | 1 307 | 26,2% | ||||||||
Stortingsrepresentanter
[rediger | rediger kilde]| Periode | Representant | Parti | Vararepresentant | Parti |
|---|---|---|---|---|
| 1907–1909 | Handelsmann Carl Martin Ellingsen, Hadsel | Venstre | Gårdbruker Andreas Mikal Lorentsen, Dverberg | Venstre |
| 1910–1912 | Direktør Richard Bernhard With, Hadsel | Frisinnede Venstre og Høyre | Gårdbruker Andreas Mikal Lorentsen, Dverberg | Venstre |
| 1913–1915 | Handelsmann Carl Martin Ellingsen, Hadsel | Venstre | Gårdbruker og fisker Johan Jæger Caroliussen, Dverberg | Venstre |
| 1916–1918 | Fisker og gårdbruker Johan Jæger Caroliussen, Dverberg | Venstre | Revisor K. L. Leknæs, Hadsel | Venstre |
| 1919–1921 | Fisker og gårdbruker Johan Jæger Caroliussen, Dverberg | Venstre | Disponent K. L. Leknes, Hadsel | Venstre |
Severdigheter
[rediger | rediger kilde]- Fraflyttet fiskevær Nyksund.org
- turliv.no - informasjon og bilder av turmål i Vesterålen
«Hilsen til Vesterålen»
[rediger | rediger kilde]«Hilsen til Vesterålen» ble spilt inn av Henry Haagenruds trekkspillkvartett i Oslo i desember 1952. Den ble utgitt på 78-platen His Master's Voice A.L. 3275.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ «Stedsnamn faktaark - for søk på stedsnavn og tilhørende fakta». stadnamn.kartverket.no. Besøkt 30. januar 2024.
- ^ Statistisk sentralbyrå: Kvartalsvise befolkningsendringer 1. januar 2015
- ^ Ivar B. Ramberg et al, Landet blir til – Norges geologi, Norsk Geologisk Forening 2006 (2007), side 89.
- ^ Ivar B. Ramberg et al, Landet blir til – Norges geologi, Norsk Geologisk Forening 2006 (2007), side 89-90.
- ^ Statistisk sentralbyrå. «Kommunekatalog gjeldende fra 1. januar 2008». Arkivert fra originalen 19. mars 2008. Besøkt 16. januar 2008.
- ^ Statistisk sentralbyrå (1. januar 2024). «Kvartalsvise befolkningsendringer».
- ^ Statens kartverk (1. januar 2014). «Arealstatistikk for 2014» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 9. april 2014. Besøkt 9. april 2014. Kolonne 4: Totalt areal: fastland og øyer: km²
- ^ Lovdata. «Målvedtak i kommunar og fylkeskommunar». Besøkt 16. januar 2008.
- ^ Jukvam, Dag (1999). «Historisk oversikt over endringer i kommune- og fylkesinndelingen» (PDF). Statistisk sentralbyrå. Side 75.
- ^ Waldemar Brøgger (1963): Norge. 2: Geografisk leksikon. Oslo: Cappelen.
- ^ SSB: Folke- og boligtellingen 2001. Kommune-, bydels- og fylkeshefter.
- ^ Statistisk sentralbyrå: Tettsteder. Folkemengde og areal etter kommune. 1. januar 2017.
- ^ Haffner, Vilhelm (1949). Stortinget og statsrådet 1915–1945 : Med tillegg til Tallak Lindstøl: Stortinget og Statsraadet 1814–1914. Oslo: Aschehoug. s. 69.
- ^ Olafsen, Arnet; Haffner, Vilhelm (1907). Norges officielle statistik, V. 49. Stortingsvalget 1906 (PDF). Kristiania: Aschehoug.
- ^ Haffner, Vilhelm; Wessel-Berg, P.A. (1919). Norges offisielle statistikk, VI. 150. Stortingsvalget 1918 (PDF). Kristiania: Aschehoug.
- ^ «Norges offisielle statistik V.049.» (PDF). Statistisk sentralbyrå.
- ^ «Norges Offisielle Statistikk. V. 128» (PDF). Statistisk sentralbyrå.
- ^ «Norges Offisielle Statistikk. V. 189» (PDF). Statistisk sentralbyrå.
- ^ «Norges Offisielle Statistikk VI. 065» (PDF). Statistisk sentralbyrå.
- ^ «Norges Offisielle Statistikk VI. 150» (PDF). Statistisk sentralbyrå.
