iBet uBet web content aggregator. Adding the entire web to your favor.
iBet uBet web content aggregator. Adding the entire web to your favor.



Link to original content: http://no.wikipedia.org/wiki/Varaner
Varaner – Wikipedia Hopp til innhold

Varaner

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Varaner
Varanus giganteus
er den største australske varanen
Nomenklatur
Varanus
Merrem, 1820
Populærnavn
varaner
Klassifikasjon
RikeDyreriket
RekkeRyggstrengdyr
KlasseKrypdyr
OrdenSkjellkrypdyr
FamilieVaranfamilien
Økologi
Antall arter: 73
Habitat: mange forskjellige
Utbredelse: Afrika, Asia og Australia
Inndelt i

Varaner er en slekt av middelstore og store øgler. Utbredelsen omfatter det meste av Afrika, det sørlige Asia, den sørøstasiatiske øyverden, Filippinene, Ny-Guinea og Australia. De forekommer i mange ulike biotoper fra ørken til tropisk regnskog.

Kroppsbygning og levevis

[rediger | rediger kilde]

Totallengden varierer fra 25 cm hos korthalevaran til 3,1 m hos komodovaranen, men hos de fleste artene utgjør halen en stor del av totallengden. Hodet er lite med små øyne, mens nakken og kroppen er kraftige. Lemmene er sterke, og har fem tær med krumme klør. Den kraftig bygde halen kan ikke kastes av. Det er ni nakkevirvler, mens de fleste andre øgler har åtte. Skinnet er løst, og har små skjell. Tunga er lang, og dypt kløftet som hos slanger, og overfører duft til Jacobsons organ. Luktesansen er viktigere enn synet for å finne bytte.

Lungene og hjertet er mer effektive enn hos andre øgler. Hvis en ser bort fra de akvatiske arter, så har ikke anaerob forbrenning like stor betydning som hos andre skjellkrypdyr, og blodet inneholder lite melkesyre. Det antas også at varaner er mer intelligente enn andre øgler, og det er påvist at de kan telle til seks.

I paringstiden kjemper hannene med hverandre. Hos de store artene reiser hannene seg på to, og utkjemper brytekamper. Alle arter er eggleggende. Noen plasserer eggene i termittuer, mens andre graver dem ned i jorda.

Som regel beveger varaner seg med alle fire beina på bakken, men de kan også reise seg på to for å løpe raskt, eller for å få bedre oversikt. Mange arter klatrer i trær, og de fleste er gode svømmere. Noen arter er delvis akvatiske, og drives framover i vannet av halen som er flatklemt fra siden. Alle varaner er stort sett dagaktive. Når en varan føler seg truet, slår den med halen, blåser opp strupen, hveser høyt, og snur kroppssiden til samtidig som kroppen presses sammen.

Varaner er rovdyr, men noen trelevende arter eter i tillegg frukt. Små varaner fanger virvelløse dyr, som insekter, bløtdyr og krepsdyr, mens større individer tar ulike virveldyr. Komodovaranen jakter til og med på griser og hjortedyr, og mange av de store artene forsyner seg av åtsler. Kannibalisme er heller ikke uvanlig. Små byttedyr blir svelget hele, mens store bytter rives i stykker med tennene mens forbeina holder byttet på plass, før bitene svelges hele. Tennene er krumme og flatklemt fra siden, og noen arter har sagtakker på tennene. Det er nå påvist at flere varanarter har giftkjertler i underkjeven, og at giften hjelper til med å drepe byttet.

Utbredelse og systematikk

[rediger | rediger kilde]

I Australia finnes 29 av verdens 73 varanarter, og her lever både den minste og den fjerde største arten, Varanus giganteus. Sannsynligvis overtar varanene her økologiske nisjer, som ellers fylles av rovpattedyr og rovfugler. Den aller største arten, komodovaran, er bare utbredt på små øyer uten andre store predatorer. På australsk engelsk kalles varaner «goannas», en forvanskning av iguan.

Den nærmeste nålevende slektningen er øreløs varan, som er en lite kjent øgle fra Borneo. Noen systematikere regner øreløs varan til varanfamilien, mens andre plasserer den i egen familie. Mange forskjellige utdødde øgler antas å være i slekt med varanene, blant annet de marine mosasaurene fra kritt. Det er også blitt hevdet at slangene stammer fra øgler som stod nær varanene.

Fossile arter av slekten Varanus er tidligst kjent fra miocen. Da levde blant annet Varanus rusingensis i Kenya, V. hofmanni i Europa, og V. pronini i Kasakhstan. Andre arter er kjent fra pliocen, som V. marathonensis fra Europa, og den store V. sivalensis fra India. I Australia levde kjempen V. priscus i pleistocen, og denne arten er den største terrestriske øglen som noensinne har levd. På Ny-Caledonia er det funnet fossile rester etter varaner, selv om denne øya i Stillehavet ligger utenfor slektens utbredelse i dag.

Litteratur

[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Varaner&oldid=22789347»