Stefan III av Ungarn

Stefan III av Ungarn
Født		1. jan. 1147 Székesfehérvár
Død		4. mars 1172 (25 år) Kongedømmet Ungarn
Beskjeftigelse		Politiker
Embete		Konge av Ungarn (1162–1172)
Ektefelle		Yaroslavna of Halych Agnes of Austria, Queen of Hungary (1167–)
Far		Géza II av Ungarn
Mor		Eufrosyne av Kyiv
Søsken		Helena av Hungary Elizabeth of Hungary, Duchess of Bohemia Béla III av Ungarn Géza
Barn		Béla, Heir of Hungary
Parti		politician before the emergence of political parties
Nasjonalitet		Ungarn
Gravlagt		Esztergom
Stefan III av Ungarn på Commons

Stefan III. Litografi av Josef Kriehuber etter en tegning av Moritz von Schwind, ca. 1828.

Stefan III, ungarsk III. István, kroatisk Stjepan III (kralj Hrvatske i Ugarske) (født sommeren 1147, død 4. mars 1172) fra Árpádenes Hus, var konge av Ungarn, Kroatia og Dalmatia fra 1162 til 1172.

Liv og virke

Bakgrunn

Han var sønn av Géza II. og Eufrosina, en prinsesse fra Kiev.

Veien til tronen

Den franske konge Ludvig VII, som i 1147 var på vei med en korsfarerhær gjennom Ungarn, ble hans fadder ved dåpen. I 1152 ble Stefan utnevnt til offisiell tronfølger. Gézas brødre, Ladislaus og Stephan, bodde i Konstantinopel, ved hoffet til keiser Manuel I og fulgte da sine egne planer.^{[trenger referanse]}

Konge

Géza døde den 31. mai 1162. Stefan III ble kronet noen få dager etter. Som konge hadde han støtte fra sin mor og fra erkebiskop Lukács av Esztergom.^{[trenger referanse]}

Prinsesse Eufrosina pleide gode kontakter til de tyske områder. Hovedsakelig var det hennes fortjeneste at Stefan i 1166 kunne ta til ekte den østerrikske prinsesse Agnes, datter av hertug Henrik II av Østerrike.^{[trenger referanse]}

Motkonger

Den bysantinske keiser Manuel I btrebet etter å gjøre Ungarn til en vasallstat.^{[trenger referanse]} Derfor støttet han prinsen Stefan (kong Stefan IIIs onkel av samme navn) militært. Etter et vellykket felttog i 1162 ble imidlertid dennes bror Ladislaus kronet, for i Ungarn var Stefan dårlig likt.^{[trenger referanse]} Denne vending førte til at at den nye kong Ladislaus ble ekskommunisert av erkebiskopen av Esztergom. Som mottrekk tok Ladislaus erkebiskop Lukács til fange.

Stefan III flyktet med sine tilhengere fra den populære Ladislaus II til Pozsony (Bratislava).

Den 14. januar 1163 døde Ladislaus. Ny konge ble hans før nevnte bror Stefan under navnet Stefan IV. Denne tok opp kampen mot både Bysants og mot sin nevø Stefan III. Sistnevnte seiret ved Székesfehérvár den 19. juni 1163. Kampene fortsatte imidlertid, til keiser Fredrik Barbarossa valgte å gripe inn på Stefan IIIs side.

Stefan IV ble den 11. april 1165 av folk på hans egen leir.^{[trenger referanse]}

Hans regjering

Etter onkelens død fulgte det imidlertid ingen ro i Stefans liv. Hans bror Béla ble oppfostret ved det bysantinske hoff, noe som gav keiser Manuel anledning til å igjen å blande seg inn i ungarske anliggender.^{[trenger referanse]} Områder i Kroatia og Dalmatia var omstridte.

Etter slaget ved Zimony (i dag Zemun ved Beograd) den 8. juli 1167, som endte med en bysantinsk seier, sluttet kong Stefan og keiser Manuel fred. De delte på Ungarns sørlige besittelser. Spenninger med Venezia, som begynte å utvide sitt velde langs Adriaterhavet, endte med at arpadene knyttet dynastiske kontakter med venetianske patrisierfamilier.^{[trenger referanse]}

Selv mens han utkjempet sine mange kriger bestrebet Stefan III seg på å nyordne statsvesenet. Han var den første konge som innrømmet byborgere privilegier, i hans tilfelle innbyggerne av byen Székesfehérvár.^{[trenger referanse]} Han garanterte også Kirken dens eiendommer, med forbehold for nødstilfeller.

Stefan III døde i en alder av 25 år den 4. mars 1172, muligens også han som følge av en forgiftning.^{[trenger referanse]} Erkebiskop Lukács lot kongen begrave i Esztergom. Som konge ble Stefan etterfulgt av sin bror Béla III, ettersom Stefans sønn, som også het Béla, ikke overlevde barneårene.

Litteratur

• Királyok könyve. Magyarország és Erdély királyai, királynői, fejedelmei és kormányzói. Szerk.: Horváth Jenő. Budapest, Helikon, 2004. ISBN 963-208-894-8
• Enciklopédia Humana Arkivert 10. juli 2018 hos Wayback Machine.