Spuriøs sammenheng
En spuriøs sammenheng eller spuriøs korrelasjon er korrelasjon mellom variabler som seg i mellom ikke korrelerer, men likevel korrelerer fordi det enten finnes en bakenforliggende variabel som påvirker begge variablene eller selv er korrelert med en av variablene og påvirker den andre, eller at korrelasjonen skyldes en ren tilfeldighet [1]. Man kan da bli forledet til å anta at det finnes en årsakssammenheng uten at dette er tilfellet.
En regresjon med variabler med spuriøse sammenhenger vil feilaktig gi signifikante variabler. Dette kalles en spuriøs regresjon. Simpsons paradoks er et eksempel på dette.
Eksempel
[rediger | rediger kilde]Et eksempel på en spuriøs sammenheng kan være mengden løv som faller fra trær og mengden klær man tar på seg. Etterhvert som sommer går over til høst så vil løvet falle og man tar på seg mer klær, vi har dermed en matematisk sammenheng som kan påvises ved å beregne kovarians eller korrelasjon. Vi kan derimot ikke si at man tar på seg mer klær fordi løv faller eller at løvet faller fordi mer klær tas på. Det er ikke et kausalt forhold mellom disse to, men det er en annen faktor som påvirker begge disse, nemlig årstiden.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Skog, Ole-Jørgen : Å forklare sosiale fenomener - en regresjonsbasert tilnærming, Gylendal Akademiske 2004, s. 39-40