Ryper

Ryper
	Fjellrype, Lagopus muta
	Nomenklatur
	Lagopus; Brisson, 1760
	Populærnavn
	ryper
	Klassifikasjon
Rike	Dyreriket
Rekke	Ryggstrengdyr
Klasse	Fugler
Orden	Hønsefugler
Familie	Fasanfamilien
Underfamilie	Phasianinae
Tribus	Skoghøns
	Økologi
Antall arter:	3
Habitat:	fjell, tundra, lynghei, åpen skog
Utbredelse:	Eurasia og Nord-Amerika
	Inndelt i
	fjellrype; lirype; kvithalerype;

Ryper (Lagopus) er en liten slekt av skogshøns som inneholder tre arter. Hannen kalles stegg, hunnen høne og avkommet kylling. Ryper er flokkorienterte.

I Norge finnes to arter og det drives jakt på begge; lirype (L. lagopus) og fjellrype (L. muta). Den tredje arten er kvithalerype (L. leucura), som bare finnes i Nord-Amerika.

Fuglene er standfugler som holder til i kalde områder, som nord for polarsirkelen eller i fjellene over skoggrensen. Om vinteren får de som regel hvit fjærdrakt. Føttene er fjærdekte, noe som har gitt rypene deres vitenskapelige navn. Det greske ordet Lagopus betyr harefot.

Rypene er hovedsakelige vegetariske, men unge fugler eter også insekter. Rypen har to drakter. En sommerdrakt som er brun og en vinterdrakt som er hvit.

Finnmark har valgt rype som sin fylkesfugl uten å spesifisere arten nærmere.

Kjennetegn og forvekslingsarter

Lirypa er litt større enn fjellrypa og lever normalt lavere i terrenget. Begge artene skifter drakt i løpet av året. Som nevnt over er lirypen sin sommerdrakt brunspraglete, mens den er gråspraglete for fjellrypa. Begge har halefjær som er svarte på undersiden, mens vinger, underside og føtter er hvite. Vinterdrakta er i hovudsak helt hvit, men fjellrypesteggen har en svart strek fra nebbrota til litt forbi øyet. På høsten og våren har rypene drakter som er en blanding av sommer og vinter. På våren har steggen en spesiell paringsdrakt med en markert, rød kam over øynene.

Fjellrype og lirype kan lett forveksles med hverandre, men skiller seg ganske mye fra de andre hønsefuglene. Røy og orrhøne er større, mens jerpa er mindre. I tillegg er disse tre artene knyttet til skog og ses sjelden over tregrensen.

Atferd, biologi og reproduksjon

På våren spiller rypesteggene ikke på felles spillplasser som storfugl og orrfugl, men på hvert sitt territorium. I mai-juni legges 7-12 egg. Tre uker etter klekkes ungene. I de første par ukene lever ungene av insekter og er utsatt for både rovdyr og klima. Lirypene lever i parforhold om sommeren, og begge foreldrene bidrar til yngelpleien. Hos fjellrypa er det hunnen som tar seg av ungene, selv om steggen ofte er i nærheten og holder utkikk etter potensiell fare.

Utpå høsten samler kullene seg i flokker, og om vinteren kan rypene leve i større eller mindre grupper. Jo mer snø og uvær, desto større flokker.

Jakttid og jaktmetoder

Jaktiden er fra 10. september til 28./29. februar, med unntak av i Finnmark, Troms og nordlige Nordland. Der kan du jakte helt fram til 15. mars. Sett bort ifra dette, har de lokele grunneierne og jaktforeningene lov til å korte inn jakttidene dersom de føler det skulle være nødvendig.

Lirypa jaktes oftest med stående fuglehund eller på støkkjakt. Fjellrypa trykker dårligere for fuglehunden, og støkkjakt er derfor den vanligste jaktformen på denne arten.

Hagle er det vanligste våpenet å bruke, men når rypa har begynt å flokke seg på høsten og er blitt hvit, kan en finkalibret rifle egne seg godt. Da kan en snike seg inn på et fornuftig hold, for så å skyte rypa på bakken.

Behandlingen etter felt rype gjøres ved å henge rypen etter hodet i 40 døgngrader før tillaging eller frysing.^[1]

Forvaltningsutfordringer

Rypebestandene varierer mye fra år til år og påvirkes av mange faktorer. Vinterforhold, næringstilgang, smågnagerbestander og jakt påvirker alle bestandene av rype. I gode år med mye smågnagere er det som oftest mer rype, fordi rypas fiender finner annen mat. Jegeren som jakter i terrenget, bør til en hver tid vurdere bestanden og huske at hen skal høste etter bærekraftige forvaltningsprinsipper.^[2]

Artsgalleri

Lirype
(Lagopus lagopus)
Fjellrype
(Lagopus muta)
Kvithalerype
(Lagopus leucura)

Inndeling

Inndelingen følger International Ornithological Congress og er i henhold til Kimball, Hosner & Braun (2021).^[3] Norske navn på arter og grupper følger Norsk navnekomité for fugl og er i henhold til Syvertsen et al. (2008, 2017).^[4]^[5] Navn på arter og grupper i parentes er ikke offisielle, men kun midlertidige beskrivelser i påvente av en offisiell beskrivelse.

Treliste

Galliformes, hønsefugler
- Megapodiidae, ovnhønsfamilien
- Cracidae, hokkofamilien
- Numididae, perlehønsfamilien
- Odontophoridae, tannvaktelfamilien
- Phasianidae, fasanfamilien
  - Rollulinae, (jungelrapphøns eller jungelrapphøner)
  - Pavoninae
  - Phasianinae
    - Lerwini
    - Ithaginini
    - Lophophorini
    - Meleagridini, kalkuner
    - Phasianini
    - Pucrasiini
    - Rhizotherini
    - Tetraonini, skoghøns, (10 slekter, 19 arter)
      - Bonasa (1 art)
      - Tetrastes (2 arter)
      - Lagopus, ryper, (3 arter)
        L. lagopus, lirype
        
        L. muta, fjellrype
        
        L. leucura, hvithalerype
      - Dendragapus (2 arter)
      - Falcipennis (1 art)
      - Canachites (1 art)
      - Tetrao, storfugler, (2 arter)
      - Lyrurus, orrfugler, (2 arter)
      - Centrocercus (2 arter)
      - Tympanuchus, præriejerper (3 arter)

Referanser

^ Kjelsaas, Dag (2009). «3». Småvilt jakt. Larsforlaget. s. 144. ISBN 978-82-92708-16-3.
^ Helgesen, Anund (2010). «4». Den nye jegerprøveboka. 0135 Oslo: Tun Forlag. ISBN 978-82-529-3262-1.
^ R.T. Kimball, P.A. Hosner, E.L. Braun (2021) «A phylogenomic supermatrix of Galliformes (Landfowl) reveals biased branch lengths». Molecular Phylogenetics and Evolution. 158: 107091. 1. mai 2021. doi:10.1016/j.ympev.2021.107091.
^ Syvertsen, P. O., Ree, V., Hansen, O. B., Syvertsen, Ø., Bergan, M., Kvam, H., Viker, M. & Axelsen, T. 2008. Virksomheten til Norsk navnekomité for fugl (NNKF) 1990-2008. Norske navn på verdens fugler. Norsk Ornitologisk Forening. www.birdlife.no (publisert 22.5.2008). Besøkt 2016-08-07
^ Syvertsen, P.O., M. Bergan, O.B. Hansen, H. Kvam, V. Ree og Ø. Syvertsen 2017: Ny verdensliste med norske fuglenavn. Norsk Ornitologisk Forenings hjemmesider: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/navn/om.php

Eksterne lenker

(en) ryper – oversikt og omtale av artene i WORMS-databasen
(en) ryper i Global Biodiversity Information Facility
(no) ryper hos Artsdatabanken
(sv) ryper hos Dyntaxa
(en) ryper hos Fauna Europaea
(en) ryper hos Fossilworks
(en) ryper hos ITIS
(en) ryper hos NCBI
(en) Kategori:Lagopus – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
(en) Lagopus – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Lagopus – detaljert informasjon på Wikispecies
The Internet Bird Collections side om rypa. Flere videoer med og uten lyd
Video fra The Internet Bird Collection. To skotske liryper på en eng. Skottland
Den nye jegerprøveboka av Anund Helgesen, Tun Forlas AS 2010
Småvilt jakt av Dag Kjelsaas, Larsforlaget AS 2009

[1] Kjelsaas, Dag (2009). «3». Småvilt jakt. Larsforlaget. s. 144. ISBN 978-82-92708-16-3.

[2] Helgesen, Anund (2010). «4». Den nye jegerprøveboka. 0135 Oslo: Tun Forlag. ISBN 978-82-529-3262-1.

[Kimball,_Hosner_&_Braun_(2021)-3] R.T. Kimball, P.A. Hosner, E.L. Braun (2021) «A phylogenomic supermatrix of Galliformes (Landfowl) reveals biased branch lengths». Molecular Phylogenetics and Evolution. 158: 107091. 1. mai 2021. doi:10.1016/j.ympev.2021.107091.

[Syvertsen_''et_al.''_(2008)-4] Syvertsen, P. O., Ree, V., Hansen, O. B., Syvertsen, Ø., Bergan, M., Kvam, H., Viker, M. & Axelsen, T. 2008. Virksomheten til Norsk navnekomité for fugl (NNKF) 1990-2008. Norske navn på verdens fugler. Norsk Ornitologisk Forening. www.birdlife.no (publisert 22.5.2008). Besøkt 2016-08-07

[Syvertsen_''et_al.''_(2017)-5] Syvertsen, P.O., M. Bergan, O.B. Hansen, H. Kvam, V. Ree og Ø. Syvertsen 2017: Ny verdensliste med norske fuglenavn. Norsk Ornitologisk Forenings hjemmesider: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/navn/om.php

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]