Ringerike (landskap)
- Denne artikkelen handler om landskapet Ringerike. For kommunen oppkalt etter landskapet, se Ringerike. For regionrådet som delvis omfatter landskapets kommuner, se Ringeriksregionen.
| Ringerike | |||
|---|---|---|---|
 | |||
|
| |||
| Land |  Norge | ||
| Status | Landskap | ||
| Grunnlagt | 7. århundre (Julian) | ||
| Opphørt | 7. århundre (Julian) | ||
| Areal | 3 801 km² | ||
 Ringerike 60°12′19″N 10°09′09″Ø | |||
Ringerike er et distrikt (landskapsområde) sørøst i Buskerud. Distriktet omfatter i dag hovedsakelig kommunene Hole og Ringerike i Buskerud ettersom Krødsherad, Modum og Sigdal ofte regnes til Midt-Buskerud, en egen region. Fra riktig gammelt av, da området ble befolket, var det trolig bare områdene rundt Tyrifjorden som utgjorde det egentlige Ringerike. Den gang sto imidlertid gjerne vannspeilet i fjorden betydelig høyere enn det gjør i dag, mens landet gjerne lå lavere etter at isen trakk seg tilbake ved slutten av siste istid. Det gagner for en ganske annen topografi, der større landområder var dekket av vann.
Med tanke på preposisjonsbruken så bruker en på Ringerike når en tenker på distriktet og i Ringerike når en snakker om Ringerike kommune.
-
Kart over Oplandene i middelalderen, tegnet av Ivar Refsdal. Ringerike er uthevet i grønt. -
Kart over kommunene som utgjorde landskapet Ringerike i middelalderen vist innenfor den tidligere fylkeskommunen Buskerud.
.png)
Etymologi
[rediger | rediger kilde]Navnet Ringerike stammer fra det norrøne navnet Hringaríki, som betyr ringenes rike. Navnet er sammensatt av det norrøne uttrykket hringr (ring) og endingen ríki (rike). Opprinnelsen er så gammel at det ikke finnes dokumentasjon som støtter en eventuell tolkning, men man kan tenke seg at folk (kanskje jegere, sankere og senere dyrkere av landområdene) eller en (kanskje bestemt) folkegruppe som slo seg ned rundt Tyrifjorden (i ring rundt/kringsatte området) kan være opprinnelsen til navnet.
Forstavelsen ring går også igjen i en rekke lokale navn, som i stedsnavnene Ringåsen, Ringkollen, Ringerud, Ringmoen, Ringveien, Ringvoll og Ringen, og i egennavn som sagnfiguren Kong Ring, som på 700-tallet skal ha hatt et høvdingsete på gården Helgeland i Hole og er kjent gjennom sagaen om Fridtjov den frøkne, og småkongen Ring Dagsson (Hring Dagsson) på Ringerike, far til Åshild som skal ha vært ei av Harald Hårfagres mange koner.
Historie
[rediger | rediger kilde]Ringerike ble bosatt tidlig, noe en rekke funn fra steinalderen viser. Det er også funnet bevis for korndyrking alt 4000 år f.Kr.
Administrativt skal Ringerike tidligere ha utgjort en tridjung (tredjepart) i det gamle Haðafylki, som også inkluderte Hadeland (som på den tiden også inkluderte store deler av Land) og Toten. Senere ble regnemåten med tredjedeler omgjort til fjerdeparter og Land skal ha blitt en egen fjerdepart i dette fylket. Det finnes imidlertid ingen referanser til fylker i Oplandene før på 1270-tallet, så det er uklart om Haðafylki, Heinafylke og Raumafylke faktisk eksisterte eller ble «skapt» gjennom kongesagaene. Allikevel har nok Oplandene hatt en fylkeslignende inndeling som ligner, men den var kanskje ikke definert på samme måte som andre fylker i landet på den tiden.
Ringerike nevnes som et betydelig område en rekke ganger i historiske kilder, ikke minst i forbindelse med riksdannelsen i Norge. Av de mer betydningsfulle personene som skal ha hatt tilhold på Ringerike var småkongen Halvdan Svarte, far til Harald Hårfagre som samlet Norge til et rike. Ifølge Snorre hadde Halvdan Svarte sitt sete på Stein gård i Hole, men i andre samtidige kilder nevnes ingen konkret gård, men kun Ringerike. På Stein ligger imidlertid en stor gravhaug som er kjent som Halvdanshaugen på Stein og ifølge tradisjonen (sagaene) skal være Halvdan Svartes siste hvilested, men også i denne sammenheng er det uenighet mellom de ulike sagaene. Også Olav den hellige vokste opp på Ringerike, og halvbroren hans, Harald Hardråde, var både født og oppvokst her. Begge ble konger over Norge og knyttes av Snorre til gårdene Bønsnes og Stein. Andre sagaer sier imidlertid ingen ting om disse spesielle gårdene, men nevner kun Ringerike. På Tornberg (Tanberg i Norderhov) ble også trolig jarl Alv Erlingsson født en gang på 1200-tallet. Far hans var lendmann Erling Alvsson, som ble baron i 1277, hvis foreldre var lendmann Alv Erlingsson og Ingeborg Bårdsdatter av Rein (søster til hertug Skule Bårdsson).
Geografi og topografi
[rediger | rediger kilde]Det moderne Ringerike omfatter størsteparten av Krokskogen og områdene vestenfor og nordvestover, inkludert størstparten av Tyrifjorden og Holleia, hele Soknedalen (med Strømsoddbygda og Brekkebygda) og Ådal med Doktormarka og Ådalsfjellene. Geografisk har Ringerike tradisjonelt inkludert Krødsherad, Modum, Sigdal, og har vært knyttet til landskap som Viken, Hallingdal, Valdres, Hadeland og Land.
Områdene rundt Tyrifjorden og i bunnen av dalførene nord for fjorden preges av landbruk i lavstrøkene og barskog på høydedragene. Vest i Ådal preges landskapet av skogkledde åser og Ådalsfjellene, som når opp i mer enn 1 100 meters høyde og er preget av snaufjell på toppene. Foruten Hønefoss og nærområdene rundt byen og noen mindre tettsteder er bebyggelsen spredt og preget av bondegårdsbebyggelse. Landbruket preges av skogbruk og kornproduksjon på bygdene, i sør også av grønnsak- og fruktproduksjon.
Kommuner
[rediger | rediger kilde]Landskapet er i dag inndelt i 5 kommuner:
| Nummer | Kart | Navn | Adm.senter | Folketall[1] | Areal[2] | Målform[3] |
|---|---|---|---|---|---|---|
| 3305 |  |
 Ringerike
|
Hønefoss | 31 581 | 1 555,1 | Bokmål |
| 3310 |  |
 Hole
|
Vik | 6 989 | 192,68 | Bokmål |
| 3332 |  |
 Sigdal
|
Prestfoss | 3 526 | 842,48 | Bokmål |
| 3318 |  |
 Krødsherad
|
Noresund | 2 241 | 374,48 | Nøytral |
| 3316 |  |
 Modum
|
Vikersund | 14 665 | 517,24 | Bokmål |
Kommuneinndelingshistorikk
[rediger | rediger kilde]I 1838 ble Ringerike inndelt i kommunene Hole, Modum, Norderhov og Sigdal. I 1851 ble Hønefoss skilt ut fra Norderhov. I 1857 ble Ådal skilt ut fra Norderhov. I 1900 ble Krødsherad utskilt fra Sigdal som egen kommune. I 1916 ble Tyristrand skilt ut fra Hole. (Kilde: Brøgger, Waldemar: Norge. Geografisk leksikon. Cappelen, 1963). I 1964 ble Hole, Norderhov, Hønefoss, Ådal og Tyristrand slått sammen til Ringerike kommune. I 1977 ble Hole skilt ut igjen som egen kommune.
Dagens distrikt
[rediger | rediger kilde]Regionen omfatter 57 234 mennesker (2020) og dekker et landområde på 3 481,87 km². Byen Hønefoss fikk kjøpstadrettigheter fra 1852. Distriktet er også en av NHOs næringsregioner. Kommunene deltar i regionrådet Samarbeidsrådet for Ringeriksregionen sammen med Jevnaker i Vestoppland.
Området utgjorde tidligere Ringerike fogderi og Buskerud fogderi. Kommunene Ringerike og Hole er underlagt Ringerike tingrett i Borgarting lagdømme og Ringerike prosti i Tunsberg bispedømme.
Tettsteder
[rediger | rediger kilde]Tettsteder på Ringerike, rangert etter innbyggertall 1. januar 2023 (kommune i parentes):[4]
- Hønefoss – 16 844 (Ringerike)
- Åmot/Geithus - 6 962 (Modum)
- Vikersund - 3 217 (Modum)
- Vang – 2 352 (Ringerike)
- Steinsåsen – 2 053 (Hole)
- Sundvollen – 1 196 (Hole)
- Tyristrand – 1 199 (Ringerike)
- Hallingby – 888 (Ringerike)
- Krøderen - 587 (Krødsherad)
- Sokna – 606 (Ringerike)
- Helgelandsmoen – 600
- 535 (Hole)
- 65 (Ringerike)
- Prestfoss - 505 (Sigdal)
- Gomnes – 371 (Hole)
- Nakkerud – 353 (Ringerike)
- Noresund - 356 (Krødsherad)
- Kroksund – 325 (Hole)
- Norderhov – 327 (Ringerike)
- Sysle - 252 (Modum)
- Skotselv – 4 (Deler av tettstedet Skotselv som ligger i Modum)
Byer
[rediger | rediger kilde]Hønefoss fikk bystatus som kjøpstad i 1852.
Ringeriksmål
[rediger | rediger kilde]På Ringerike snakkes det tradisjonelt ringeriksmål, ei midtøstlandsk dialekt som trolig har mest til felles med dialektene på Modum, Romerike og i distriktene rundt indre Oslofjord, men som også har innslag fra dalstrøka ovenfor Ringerike og opplandsk. Dialekta har imidlertid ikke omlyd, som i opplandsk. På Ringerike sier man derfor kommer og graver, mens hadelendingene sier kjemer og græver. Likeledes sier man vit og vass på Ringerike, og gvit og gvass på Hadeland.[5][6] Ringeriksmålet er under sterkt press fra standard østnorsk, ei målform som brer om seg på Østlandet i stadig større grad.
… ei som hette Inger-Marja Hagabråtån tok et spann me mølje å jikk utpå isen te mann sin, han var utpå å såg tel gåna om føremeddan juleftan. Mølja måtte-n ha i rett ti
Peter Lyse (1976), Hole bygdebok - bind 5
Politikk
[rediger | rediger kilde]Ved stortingsvalget i 2013 var det 26 772 stemmeberettigede velgere på Ringerike. Det ble avgitt 20 761 stemmer. Valgdeltagelsen var dermed 77,5 %. Det ble avgitt 20 594 godkjente stemmer, 146 blanke stemmer og 21 stemmer som ble forkastet av andre grunner. Valgresultatet ga en borgerlig overvekt på 12,0 prosentpoeng (54,0 % H+Frp+KrF+V, 42,0 % Ap+Sp+SV). Tabellen viser stemmefordelingen:[7]
| Parti | Stemmetall | % |
|---|---|---|
| Arbeiderpartiet | 7 089 | 34,4 |
| Høyre | 5 777 | 28,1 |
| Fremskrittspartiet | 3 880 | 18,8 |
| Senterpartiet | 941 | 4,6 |
| Venstre | 839 | 4,1 |
| Kristelig Folkeparti | 620 | 3,0 |
| Sosialistisk Venstreparti | 614 | 3,0 |
| Miljøpartiet De Grønne | 459 | 2,2 |
| Rødt | 187 | 0,9 |
| De Kristne | 70 | 0,3 |
| Piratpartiet | 60 | 0,3 |
| Kristent Samlingsparti | 17 | 0,1 |
| Kystpartiet | 17 | 0,1 |
| Demokratene i Norge | 16 | 0,1 |
| Samfunnspartiet | 8 | 0,0 |
| Valgdeltagelse/Total | 20 594 | 77,5 |
Egen valgkrets
[rediger | rediger kilde]Ringerike var en valgkrets i Buskerud amt ved stortingsvalgene fra 1906 til 1918. Ved disse stortingsvalgene praktiserte man en valgordning med direkte flertallsvalg i enmannskretser.[8] Ringerike valgte således én representant og én personlig vararepresentant.
Valgkretsen Ringerike omfattet også Modum kommune, men ikke Hønefoss som valgte sin egen kjøpstadsrepresentant, først sammen med Kongsberg og deretter sammen med Kongsberg og Notodden. Valgkretsen Ringerike hadde rundt 26 000 innbyggere og 12 000 stemmeberettigede etter innføringen av kvinnelig stemmerett.
Valgresultat
[rediger | rediger kilde]| Valgår | Samlingspartiet | Venstre | Socialistene | |||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| 1. valgomgang | 2. valgomgang | 1. valgomgang | 1. valgomgang | 2. valgomgang | ||||||
| Stemmer | Andel | Stemmer | Andel | Stemmer | Andel | Stemmer | Andel | Stemmer | Andel | |
| 1906[9] | 1 319(Saml) 224(T og Saml) |
41,6% 7,1% |
1 842 | 51,2% | 494 | 15,6% | 1 119 | 35,3% | 1 742 | 48,5 |
| 1909[10] | 3 051(FV og H) | 49,5% | 3 713 | 51,3% | 515 | 8,4% | 2 587 | 42,0% | 3 515 | 48,6% |
| 1912[11] | 3 248(FV og H) | 45,4% | 3 602 | 45,1% | 443 | 6,2% | 3 459 | 48,4% | 4 375 | 54,8% |
| 1915[12] | 3 722(FV og H) | 44,1% | 395 | 4,7% | 4 325 | 51,2% | ||||
| 1918[13] | 3 515(H og FV) | 41,4% | 466 | 5,5% | 4 495 | 53,0% | ||||
Stortingsrepresentanter
[rediger | rediger kilde]| Periode | Representant | Parti | Vararepresentant |
|---|---|---|---|
| 1907–1909 | Brukseier Ole Røsholm, Norderhov | Samlingspartiet | Gårdbruker Hans Andreas Wiger, Modum |
| 1910–1912 | Fanejunker Ole Anunsen Strøm, Norderhov | Frisinnede Venstre og Høyre | Gårdbruker Hans Andreas Wiger, Modum |
| 1913–1915 | Gårdbruker Christopher Hornsrud, Modum | Socialistene | Forretningsfører Levor Pedersen, Norderhov |
| 1916–1918 | Gårdbruker Christopher Hornsrud, Modum | Socialistene | Forretningsfører Levor Pedersen, Norderhov |
| 1919–1921 | Gårdbruker Christopher Hornsrud, Modum | Socialistene | Anleggsarbeider A. J. Tviberg, Norderhov |
Se også
[rediger | rediger kilde]Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Statistisk sentralbyrå (1. januar 2024). «Kvartalsvise befolkningsendringer».
- ^ Kartverket. «Arealstatistikk for 2020». Arkivert fra originalen 11. mai 2020.
- ^ Lovdata. «Målvedtak i kommunar og fylkeskommunar». Besøkt 16. januar 2008.
- ^ «Tettsteders befolkning og areal». Statistisk sentralbyrå. 12. desember 2023. Besøkt 12. desember 2023.
- ^ Ringerike: område. (2011, 27. juli). Store norske leksikon. Besøkt 2013-07-09
- ^ dialekter på Hadeland (2014, 22. oktober). Store norske leksikon. Besøkt 2015-11-08
- ^ regjeringen.no: Stortingsvalget 2013 - Resultater for kommuner i Buskerud[død lenke]
- ^ Haffner, Vilhelm (1949). Stortinget og statsrådet 1915–1945 : Med tillegg til Tallak Lindstøl: Stortinget og Statsraadet 1814–1914. Oslo: Aschehoug. s. 69.
- ^ «Norges offisielle statistik V.049.» (PDF). Statistisk sentralbyrå.
- ^ «Norges Offisielle Statistikk. V. 128» (PDF). Statistisk sentralbyrå.
- ^ «Norges Offisielle Statistikk. V. 189» (PDF). Statistisk sentralbyrå.
- ^ «Norges Offisielle Statistikk VI. 065» (PDF). Statistisk sentralbyrå.
- ^ «Norges Offisielle Statistikk VI. 150» (PDF). Statistisk sentralbyrå.
