iBet uBet web content aggregator. Adding the entire web to your favor.
iBet uBet web content aggregator. Adding the entire web to your favor.



Link to original content: http://no.wikipedia.org/wiki/Per_Lønning
Per Lønning – Wikipedia Hopp til innhold

Per Lønning

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Per Lønning
Født24. feb. 1928[1][2]Rediger på Wikidata
Bergen[1]
Død21. aug. 2016[1][3][4]Rediger på Wikidata (88 år)
Oslo
BeskjeftigelsePrest, politiker, professor, teolog, sangtekstforfatter, universitetslærer, filosof Rediger på Wikidata
Utdannet vedUniversitetet i Oslo
SøskenAndreas Lønning
Inge Lønning
BarnPer Eystein Lønning
Jan Tore Lønning
PartiHøyre[1]
NasjonalitetNorge
Medlem avDet Norske Videnskaps-Akademi
Biskop av Bjørgvin
1987–1994
Biskop av Borg
1969–1975
Stortingsrepresentant
1958–1965
ValgkretsVestfold

Per Lønning (1928–2016) var en norsk professor i teologi og idéhistorie, biskop og politiker (Høyre). Han var både dr.theol. og dr.philos. i idéhistorie.

Han var stortingsrepresentant 1958–1965, biskop av Borg 1969–1975, biskop av Bjørgvin 1987–1994, professor i kristendommens idéhistorie ved Universitetet i Oslo og forskningsprofessor ved Det økumeniske forskningssenter i Strasbourg.

Han ga ut en rekke bøker, vesentlig om teologiske og/eller idehistoriske emner, men også erindringsbøker .

Liv og virke

[rediger | rediger kilde]

Per Lønning var sønn av førstesekretær Per Lønning (1898–1974) fra Stord og husmor Anna Gurine Strømø (1895–1966) fra Sveio. Han var oppkalt etter sin farfar Per Mikkelsen Lønning, som var bonde og ordfører på Stord. Han hadde tre søsken;[5] en av dem ble også teolog og politiker, Inge Lønning, som døde i 2013.

Per Lønning ble student i 1946, og tok teologisk embedseksamen allerede som 21-åring med innstilling til Kongen. Senere fulgte stipendieopphold i Danmark, Frankrike, Vest-Tyskland, USA og Sveits. Han tok doktorgraden i teologi ved Universitetet i Oslo i 1955 om Søren Kierkegaard[6] og doktorgraden i idéhistorie samme sted i 1959 om Blaise Pascal.[7]

Prest, politiker

[rediger | rediger kilde]

Av natur var han polemiker, men litt for veloppdragen og saklig til å slå an. Som regel var han mer ironisk enn egentlig slagferdig, mer ertende enn egentlig irriterende. Inntrykket av ham som person ble langt på vei bestemt av den tydelige stemmen og de velkomponerte ytringene uten manus. Hvordan han greidde å holde orden på skuffene sine, er et av de mysterier som han etterlater seg.

-Trond Berg Eriksen (minneord i Morgenbladet, 26. august 2016)

Per Lønning ble ordinert i 1951, men en stor del av perioden før han ble utnevnt til domprost i Bergen var han stortingsrepresentant (1958–1965). I begge disse periodene var han medlem av kirke- og undervisningskomiteen. Han var også medlem av Stortingets delegasjon til NATOs parlamentarikerforsamling 1962–1963, og delegat til FNs generalforsamling i 1964.

36 år gammel ble Lønning utnevnt til domprost i Bergen. Han var svært ung til å få et slikt embete, men tross alt var det allerede 15 år siden han hadde bestått sin teologiske embetseksamen.

Biskop av Borg; fratreden i protest

[rediger | rediger kilde]

Det gikk bare fem år før han ble utnevnt til biskop i det nyopprettede Borg i 1969. Da Stortinget liberaliserte abort i 1975, søkte han avskjed som biskop i protest mot at denne utvidelsen skjedde på tross av statskirkens motsigelser. Da han gikk av som biskop, ble det gjort et forsøk på å kalle ham til Menighetsfakultetet, men styret sa nei.

Etter Borg

[rediger | rediger kilde]

Fra 1977 og fram til han ble biskop i Bjørgvin var han dosent og senere professor ved Universitetet i Oslo, med et avbrudd fra 1981 til 1987 da han var forskningsprofessor ved Det lutherske verdensforbunds økumeniske senter i Strasbourg.

Biskop av Bjørgvin

[rediger | rediger kilde]

Etter tolv år ble han igjen biskop i Den norske kirke, denne gang i Bjørgvin. Med 60 % av stemmene i den kirkelige avstemningen var kirkens kall klart, og han var biskop her fra 1987 til 1994. I 1969 ordinerte han Rosemarie Köhn til prest, og Børre Knudsen ble innsatt av ham som daværende domprost i 1967.

Etter Bjørgvin

[rediger | rediger kilde]

Etter sin avgang i Bergen var han tilknyttet Chr. Michelsens Institutt fra 1994 til 1997.[8]

Han hadde et stort antall verv og publiserte en lang rekke bøker og artikler. I en alder av 80 år var han fortsatt en aktiv deltaker i den offentlige debatt. I 2010 var han blant annet engasjert i kampen mot den nye ekteskapsloven, og gikk sammen med Nina Karin Monsen og 198 andre ektepar inn for at loven skulle bringes inn for Menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg.[9]

Kommandør av St. Olavs Orden

[rediger | rediger kilde]

I 2001 ble han utnevnt til kommandør av St. Olavs Orden.

Salmedikter og -oversetter

[rediger | rediger kilde]

Han skrev og oversatte en rekke salmer, og er representert i Norsk salmebok 2013 med fem egne tekster og ti oversettelser.

Med sin karakteristiske fremtoning var han et takknemlig objekt for parodier, for eksempel av komikeren Trond Kirkvaag.

Bibliografi (utvalg)

[rediger | rediger kilde]
  • 1967: Skal kyrkja tenkja nye tankar : foredrag på 30. Vestlandske bondestemna, skrift nr. 60 i Yrkessamband for Vestlandsbygdenes skriftserie[10]
  • 1971: Til Borg fra Bergen (erindringer), Forlaget Land og Kirke[11]
  • 1975: Derfor : dokumentasjoner omkring abort-debatten og en embetsnedleggelse (debattbok), Gyldendal Norsk Forlag[12]
  • 1980: Et veddemål : Pascals berømte argument for gudstroen - og 300 års motforestillinger, Universitetsforlaget[13]
  • 1987: Endelig hjemme. Per Lønning forteller til Sverre Inge Apenes, Hjemmenes Bokforlag a.s.[14]
  • 1997: Fundamentalisme : ord til fordømmelse - ord til fordummelse? : en begrepshistorisk undersøkelse, Ariadne forlag[15]
  • 1998: Kirkeglede : om gudstjenestevisjon og virkelighet, Verbum forlag[16]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b c d www.stortinget.no[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ www.aftenposten.no[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ www.aftenposten.no[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Bjånesøy, Kjartan Brügger (23. februar 2009). «- Har lært meg å bruke strykemaskinen». Dagbladet. Besøkt 25. mars 2013. 
  6. ^ Lønning, Per (1928-) (1954). "Samtidighedens situation": en studie i Søren Kierkegaards kristendomsforståelse. Oslo: Land og kirke. 
  7. ^ Lønning, Per (1928-) (1958). Tro og tanke efter Blaise Pascal: en idehistorisk studie. Oslo: Land og kirke. 
  8. ^ Torleiv Austad (14. mars 2010). «Per Lønning». Store norske leksikon. Besøkt 14. mars 2010. 
  9. ^ «Per Lønning vil ha ekteskapsloven til Strasbourg». Vårt Land. 11. november 2010. Arkivert fra originalen 14. november 2010. Besøkt 14. mars 2011. «Jeg har en viss forhåpning om at domstolen i Strasbourg vil gripe fatt i denne saken. Domstolen har tidligere vist vilje og evne til å gå rett på sak. Nå håper jeg at vi skal få en slik uttalelse som bekrefter at våre hjemlige instanser må overveie ekteskapets gyldighet og samtykkets betydning, samt menneskerettighetsspørsmålet på et adskillig klarere grunnlag enn til nå.» 
  10. ^ Lønning, Per (1967). Skal kyrkja tenkja nye tankar. Vestlandske bondestemna. 
  11. ^ Lønning, Per (1971). Til Borg fra Bergen. Land og kirke. 
  12. ^ Lønning, Per (1975). Derfor : dokumentasjoner omkring abort-debatten og en embetsnedleggelse. no#: Gyldendal. ISBN 8205085404. 
  13. ^ Lønning, Per (1980). Et veddemål : Pascals berømte argument for gudstroen - og 300 års motforestillinger. no#: Universitetsforlaget. ISBN 8200053369. 
  14. ^ Lønning, Per (1987). Endelig hjemme. no#: Hjemmets bokforlag. ISBN 8259004607. 
  15. ^ Lønning, Per (1997). Fundamentalisme : ord til fordømmelse - ord til fordummelse? : en begrepshistorisk undersøkelse. no#: Ariadne. ISBN 8290477384. 
  16. ^ Lønning, Per (1998). Kirkeglede : om gudstjenestevisjon og virkelighet. Verbum. ISBN 8254307660. 

Siteringsfeil: <ref>-taggen med navnet «af.dod.602640b» definert i <references> brukes ikke i teksten.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Forgjenger 
ingen
Første biskop av Borg
19691975
Etterfølger
Forgjenger  Luthersk biskop av Bjørgvin
19871994
Etterfølger