Partido Popular
Partido Popular | |||
|---|---|---|---|
.svg) | |||
.jpg) | |||
| Land | Spania | ||
| Leder(e) | Alberto Núñez Feijóo | ||
| Generalsekretær | Cuca Gamarra | ||
| Grunnlegger(e) | Manuel Fraga Iribarne | ||
| Grunnlagt | 20. januar 1989 | ||
| Forgjenger | Alianza Popular, Partido Liberal, Partido Demócrata Popular | ||
| Hovedkvarter | Madrid | ||
| Ungdomsorg. | Nuevas Generaciones del Partido Popular | ||
| Ideologi | Liberalisme konservativ liberalisme proeuropeisk markedsliberalisme kristendemokrati | ||
| Politisk posisjon | Høyresiden | ||
| Internasjonal tilknytning | Det europeiske folkeparti (1991–) Den sentrumdemokratiske internasjonale Den internasjonale demokratiske union | ||
| Slagord | Himno del Partido Popular | ||
| Nettsted | www.pp.es (es) | ||
Partido Popular ([parˈtiðo popuˈlar] , forkortet PP, norsk oversettelse: «Folkepartiet») er et konservativt politisk parti i Spania.
PP er medlem av Det europeiske folkepartiet, og deres representanter i Europaparlamentet er medlem av Det europeiske folkepartiets gruppe. Partiet har vært det største på høyresiden i Spanias parlament siden dannelsen i 1989. Partido Popular hadde regjeringsmakten og statsministeren fra 1996 til 2004 og fra 2011 til 2018.
Historie
[rediger | rediger kilde]Partiet har sine røtter i Alianza Popular (AP), et parti som ble grunnlagt av tilhengere og tidligere ministre i Fransisco Francos diktatur, og ledet av tidligere minister i Francos regjering, Manuel Fraga.[1] Partiets posisjon ble betegnet som ny-francoisme og sett på som en mellomting mellom høyreorientert og høyreekstremt. [1] I valget i juni 1977 fikk AP 8,3 prosent av stemmene.
Fram til 1986 forsøkte AP seg med flere politiske allianser, og dannet blant annet en koalisjon med mindre kristendemokratiske partier for å få bredere støtte i forskjellige nasjonale og regionale valg. Etter valget i 1986, der koalisjonen gikk på nok et valgnederlag, gikk AP inn i en periode med dyp krise. Med Fraga i spissen vedtok partikongressen 20. januar 1989 å slå sammen koalisjonen til et nytt parti, Partido Popular.[2] Selv om AP fortsatt var kjernen til det fusjonerte partiet, prøvde PP nå å framstille seg som et mer moderat parti enn AP. Fraga var den første lederen i partiet, med Francisco Álvarez Cascos som generalsekretær.
Den 4. september 1989 ble José María Aznar utpekt til partiets statsministerkandidat og i april 1990 ble Aznar leder for partiet. Fraga ble selv ble selv utnevnt til ærespresident.
Partido Popular hadde regjeringsmakten fra 1996 til 2004 og ble da ledet av statsminister (Presidente del Gobierno, egentlig «regjeringspresident») José María Aznar. I 2004 gikk Aznar av som partileder og ble etterfulgt av Mariano Rajoy, som var partiets statsministerkandidat ved parlamentsvalget samme år. Partiet tapte imidlertid valget, og Partido Socialista Obrero Español (PSOE) overtok regjeringsmakten.
Valget i 2004 ble holdt i skyggen av terrorangrepet i Madrid den 11. mars 2004, som fant sted tre dager før valgdagen. Regjeringen la umiddelbart skylden for udåden på den baskiske terrororganisasjonen ETA. Senere viste det seg at al-Qaida sto bak. I Partido Populars regjeringstid hadde Spania deltatt i invasjonen og krigen i Irak, noe som hadde vært upopulært i store deler av den spanske befolkningen. Da det ganske snart kom fram at al-Qaida sto bak, spredde det seg raskt et inntrykk av at regjeringen hadde forsøkt å mislede befolkningen, og dermed forhindre et tap av regjeringsmakten. Mye tyder på at dette var avgjørende for valgnederlaget.[trenger referanse]
Etter valget i 2004 var Partido Popular det største opposisjonspartiet med 148 mandater av 350 i Deputertkammeret. Partiet var bare fire mandater fra å ha majoritet med 126 av 259 i Senatet. Ved parlamentsvalget i 2008 gikk Partido Popular fram med fem mandater i Deputertkammeret, men mistet ett i Senatet. Partiet fortsatte i opposisjon. Valget til Europaparlamentet i 2009 gav partiet 23 representanter, som er tilsluttet Det europeiske folkeparti (EPP).
Ved parlamentsvalget i 2011 oppnådde Partido Popular sitt beste valgresultat til da med 44,62 % av stemmene og 186 mandater i Deputertkammeret og 136 senatorer. PSOE gikk tilbake med 59 mandater i Deputertkammeret, og Partido Popular under ledelse av Mariano Rajoy kunne returnere til makten etter sju år i opposisjon.[2]
Ledere
[rediger | rediger kilde]- 1989–1990: Manuel Fraga
- 1990–2004: José María Aznar
- 2004–2018: Mariano Rajoy
- 2018–2022: Pablo Casado
- 2022–sittende: Alberto Núñez Feijóo
Galleri
[rediger | rediger kilde]-
Hovedkvarteret i Madrid. -
Manuel Fraga var partiets første leder. -
José María Aznar ble partiets første statsminister.
_Felipe_Gonz%C3%A1lez_recibe_al_presidente_de_Alianza_Popular_(cropped).jpg)
.jpeg)
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Montero, Jose Ramón (1987). «Los fracasos políticos y electorales de la derecha española: Alianza Popular 1976-1986» (PDF). Reis: Revista española de investigaciones sociológicas. Centro de Investigaciones Sociológicas. 39: 7–44. Arkivert fra originalen (PDF) 25. august 2017. Besøkt 7. juli 2019.
- ^ a b «Historia». Partido Popular (på spansk). Partido Popular. Besøkt 28. april 2019.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (es) Offisielt nettsted
- (en) Partido Popular – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
