Osvald-gruppen

Sporområdet på Østbanestasjonen i 1942, samme år som Osvaldgruppen sprengte anlegget. Hakekorsbannerne var hengt opp i anledning Heinrich Himmlers Oslo-besøk.

Foto: Oslo byarkiv

Osvald-gruppen, opprinnelig kalt Sabotasjeorganisasjonen, Saborg, eller bare Sab, var en norsk sabotasjeorganisasjon som saboterte tyske installasjoner, krigsindustri og tropper i Norge under andre verdenskrig. Sabotørenes eget, formelle navn på gruppen var Organisasjonen mot krig og fascisme. Osvald-gruppen er karakterisert som «Norges (desidert) mest aktive og effektive motstandsgruppe».

«Saborg var vestlandsgreina av Osvald-gruppa».

Gruppen var videreføringen av det norske avsnittet av den etterhvert opprullede, europeiske Wollweber-gruppen og ble fra 1941 ledet av kommunisten og sjømannen Asbjørn Sunde.

Gruppen mottok ordrer både fra Sovjetunionen og fra den norske regjeringen i London via Hjemmefronten og «Politigruppa». Osvaldgruppen hadde ingen radiokontakt og lite kurer-kontakt med styresmaktene i Moskva.

Organisasjonen bygde opp sabotasjegrupper i Oslo, Gjøvik, Narvik, Bergen og Stavanger.

I andre opplaget av boken Menn i mørket, lister Sunde selv opp 39 sabotasjeaksjoner. Ifølge Erik Gjems-Onstad, gjennomførte gruppen om lag 200 sabotasjeaksjoner i Norge.

Men gruppen var ikke uten støtte, og særlig etter 1943 fikk den stadig flere oppdrag fra regjeringsstøttede organisasjoner. Gruppen utførte bl.a. likvidasjoner for Milorg og «Politigruppa» i Oslo-politiet, og hadde et nært samarbeide med politigruppe 2AP som ga verdifull informasjon om tyskernes planer, agenter osv. Aksjonen mot Arbeidskontoret i Oslo 20. april 1943 var for eksempel fullt koordinert med Milorg, hvor målet var å hindre tvangsutskrivning av norsk arbeidskraft til krigstjeneste. Både Asbjørn Sunde og Johan Peter Bruun, blant andre, deltok i denne aksjonen. Osvald-gruppen var ikke på noen måte direkte styrt av Milorg, men utførte flere sabotasjeaksjoner på direkte oppdrag fra den norske regjeringen i London, formidlet via Asbjørn Bryhn i Politigruppa. London-regjeringen ga i nesten hele gruppens levetid økonomisk støtte via «vestkant-organisasjonen» 2A.

Osvaldgruppen opererte fra 1944 i opposisjon til ledelsen i Norges Kommunistiske Parti. Asbjørn Sunde oppløste motvillig Osvald-gruppen i 1944, etter ordre fra NKVD-ledelsen i Moskva (Det russiske Folkekommissariatet for innenrikssaker). Ragnar Armand Sollie hadde vært sabotør i Osvald-gruppen og flyktet til Sverige våren 1943. I april 1944 vendte han tilbake til Norge i spissen for en gruppe som ønsket å bli med i Osvald-gruppen, da denne ble oppløst av NKVD startet Sollie sommeren 1944 en ny sabotasjeorganisasjon - «Pelle-gruppen». Sollie kontaktet kommunistpartiets leder Peder Furubotn, som utnevnte Sollie til sabotasjeleder i Oslo. Gruppen var organisert rundt en ledelse på 3-4 personer som hadde kontakt med et varierende antall undergrupper, og fra sin base i ei hytte på Krokskogen utførte Pelle-gruppen en rekke vellykkede aksjoner høsten 1944.

I 2013 ble alle medlemmene Osvaldgruppen offisielt hedret med utmerkelser av forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen for sin innsats for Norge under krigen. Sunde var da avgått ved døden, men fire av gruppens medlemmer levde fortsatt.

Osvald-gruppen, NKP og Moskva

I Norge var Osvald-gruppen en direkte videreføring av det norske avsnittet av den kommunistiske Wollweber-organisasjonen, ledet av sjømannen Martin Rasmussen Hjelmen. Han ble allerede i 1940 arrestert i Sverige, utlevert og henrettet i Tyskland i 1944.

I Oslo overtok Asbjørn Sunde i 1940 en intakt organisasjon, men uten sentrale personer i ledelsen og uten kontakt med Moskva eller økonomiske midler.

Like etter Tysklands angrep på Sovjet 22. juni 1941 dro kurerer fra den sovjetiske legasjonen i Stockholm til Oslo med ordre om å starte motstandskampen. Her traff de representanter for kommunistpartiet som mente at tiden ikke var inne for motstand. Kurerene dro tilbake med uforrettet sak. Sunde hadde siden 1940 holdt organisasjonen ved like og gjort klar lagre med sprengstoff rundt om i landet.

Vinteren 1942 startet NKP oppbygging av militære grupper, den såkalte «Nasjonalgarden». Samtidig hadde Sunde møter med kommunistpartiets leder, Peder Furubotn. Arbeidet med Nasjonalgarden mislykkes, og den ble innlemmet i Milorg-systemet. Kontakten mellom Furubotn og Sunde fortsatte imidlertid.

I slutten av oktober 1942 angrep Gestapo NKP-forlegningen i Hemsedal. Sunde hadde fått varsel fra Politigruppen og partiledelsen klarte å flykte, men etterlot seg en del papirer.

Partisekretær Peder Furubotn krevde etterhvert å overta den strategiske ledelse av Osvald-gruppen, noe Asbjørn Sunde nektet. Tidlig i 1944 kom det derfor til fullt brudd mellom de to.

Fram til Osvald-gruppen ble nedlagt i 1944, etter ordre fra Moskva, hadde den ifølge Erik Gjems-Onstad utført 200 sabotasjeaksjoner i Norge.

Utvikling og aksjoner

20. juli 1941 gjennomførte de den første jernbanesabotasjen, og det var starten på en serie av aksjoner.

Sunde etablerte et opplæringssenter for sabotører i Rukkedalen i 1942, og rekrutterte et nettverk av sabotører i området Torpo-Gol og Rukke-Nesbyen, ned Hallingdal og derfra til Oslo og Bergen.

I september 1942 avtalte Sunde at han skulle holde vaktmannskap til kommunistpartiets sentralforlegning i Hemsedal mot å få praktisk og finansiell støtte. Sunde ble NKPs militære leder, og med partiet i ryggen ble organisasjonen mer slagkraftig.

Det ble utført aksjoner i hele området fra Porsgrunn i sør til Dombås i nord, men de fleste aksjonene ble utført i Oslo-området, svært mange av dem inne i selve byen.

Det ble også utført fire aksjoner i Bergen.

Av viktige sabotasjeaksjoner må det særlig trekkes fram sprengningen av det krigsviktige Per Kure-anlegget i Oslo, samt av Statspolitiets kontor for Oslo og Aker og Arbeidskontoret i Oslo.

Et utvalg aksjoner i Norge

Aksjonene i Norge startet like etter Tysklands angrep på Sovjetunionen 22. juni 1941 og fortsatte inntil «Osvald-gruppen» ble demobilisert høsten 1944. Nedenfor gjengis noen av de viktigste aksjonene som ble gjennomført.

For en oversikt over aksjoner foretatt før 20. juli 1941, se: Wollweber-gruppen

20. juli 1941	Jernbanesabotasje ved Nyland stasjon i Oslo. Skader på skinnegangen.
29. juli 1941	Forsøk på jernbanesabotasje mot Kværner bru, Lodalen i Oslo. Oppdaget.
19. august 1941	Sprengningsforsøk mot Löwenbraü, tysk bordell/restaurant i Oslo. Oppdaget
24. september 1941	Forsøk på jernbanesabotasje ved Frogner, Leirsund. Oppdaget.
28. september 1941	Forsøk på jernbanesabotasje ved Blaker, Rånåfoss. Oppdaget.
?? desember 1941	Brannbombe mot bensinstasjonen ved Østbanestasjonen (Oslo-ø). Ukjent resultat.
2. februar 1942	Sprengingen av Øst- og Vestbanestasjonen: Sprengning av jernbanestasjonene Oslo-vest og Oslo-øst som protest mot at Quisling blir utnevnt som ministerpresident
21. februar 1942	Likvidasjonsforsøk mot torturisten Einar Dønnum. Mislykket.
25. februar 1942	Sprengningsforsøk mot oljelager på Vippetangen i Oslo. Mislykket
19. mars 1942	To tyske patruljebåter sprengt i Oslo havn. Senket.
26. mars 1942	Likvidasjon av mistenkt angiver Kolbjørn Braathen på Årnes på oppdrag fra Milorg.Likvidasjonen ble utført av Reidar Kristoffersen.
31. mars 1942	Brannbombe mot Norma Prosjektilfabrik Oslo. Mislykket.
1. april 1942	Sprengning av Condor, tysk bombe/værvarslingsfly på Værnes, Stjørdal
13. april 1942	Sprengning av ammunisjonslager på Oslo havn. Resultat ble skader på anlegget.
?? juli 1942	Brannbomber mot bensinstasjoner på Skøyen og Oslo Øst. Resultat ukjent.
15. juli 1942	Brannbombe mot N. Jacobsens Elektriske Verksted i Gøteborggata, Oslo. Skader.
22. juli 1942	Aksjon mot Oslo Kretsfengsel, løslatelse av de to fangene Jens Ropstad og Rolf Henry Karlson, oppdrag fra Politigruppa (2AP).
5. august 1942	Brannbomber mot Henni Snekkerverksted og Lunner Trevare i Lunner. Nedbrent
20. august 1942	Likvidasjonsforsøk mot stapolege Hans Eng etter oppdrag fra Milorg og Politigruppa. Mislykket.
21. august 1942	Sprengning av Statspolitiets Oslo og Aker kontor. Betydelige skader. Torturisten Ivar Tofteberg omkom.
23. september 1942	Brannbombe mot Grua Sag på Grua. Nedbrent.
31. mars 1943	Likvidasjon av de to mistenkte angivere Finn Roald «Monsen» Andersen og Charles Anderson i Løvenskioldsgate 17 i Oslo. Oppdrag fra Milorg.
20. april 1943	Angriper Arbeidskontoret i Pilestredet i Oslo og setter det i brann. Milorg mislykkes i Heimdalsgaten.
6. juni 1943	Likvidasjon av oberleutnant Karl Wermann på Raufoss.
18. august 1943	Samordnet sprengningsaksjon mot seks punkter på jernbanenettet på Østlandet.
18. august 1943	Brannbombe mot Kussius metallvarefabrikk på Bryn i Oslo. Mislykket.
7. september 1943	Jernbanesabotasje mot Kværner bru. Resulterer i at tog sporer av og store skader.
20. september 1943	Brannbombe mot Politiindentaturen i Sofiesgate i Oslo. Oppdrag fra Milorg og XU. Mislykket.
27. september 1943	Brannbombe mot Øvre Eiker Forsyningskontor. Skader, delvis mislykket
27. september 1943	Brannbombe mot Lo Bruk, Øvre Eiker og Vikstrand Bruk, Nedre Eiker. Nedbrent
7. oktober 1943	Likvidasjonsforsøk mot Henry Rinnan i Trondheim på oppdrag fra SOE. Mislykket grunnet angiveri.
7. oktober 1943	Tysk troppetog sprengt av skinnegangen ved Mjøndalen. NKP stopper sprengningen av Vallø oljeraffineri ved Tønsberg etter anmodning fra Milorg
12. oktober 1943	Sprengningsaksjon mot kraftnettet rundt Oslo, ved blant annet Liertoppen, Bryn og Norderhov. Ukjent resultat
24. november 1943	Jernbanesabotasje ved Heldal utenfor Bergen. Oppdaget
26. november 1943	Samordnet jernbanesabotasje på linjene rundt Oslo, Gamlebyen, Strand, Sandvika, Bekkelaget, Nordstrand, Lysaker og Skarpsno
20. januar 1944	Dynamittyveri og sprengning av sprengstofflager ved Haukås i Bergen
25. februar 1944	Jernbanesabotasje mot Sangelia bruovergang i Ål, skader på brukonstruksjon og skinnegang
11. mars 1944	Sprengning av NSB sitt verksted på Sundland i Drammen. Vellykket
15. mars 1944	Bankaksjon mot Aker Sparebank, Holtet i Oslo. Resultat kr 12 000
27. mars 1944	Forsøk på kidnapping av angiveren Oskar Strømstad på Gjøvik. Mislykket
1. april 1944	Tyveri av 600 kilo tobakk fra Langaards Tobakksfabrikk, Thereses gate 31 B, Oslo. Oppdrag fra Milorg
3. april 1944	Forsøk på tyveri av rasjoneringskort fra Aker forsyningsnemnd på Bryn, mislykket
5. april 1944	Gjentar rasjoneringskortaksjonen, vellykket
5. april 1944	Skuddveksling med politiet ved Møllergata 19, Rolf «Sancho» Andersen ble arrestert
10. april 1944	Mislykker forsøk på å befri Rolf Andersen fra Ullevål sykehus
13. april 1944	Nytt forsøk på å befri Rolv Andersen, vellykket
17. april 1944	Bankaksjon mot Modum Sparebank, resultat kr 157 000. Sprengning av Geithus jernbanebro, totalskade
27. april 1944	Jernbanesabotasje mot Haverstingtunellen, skader på skinnegangen
1. mai 1944	Likvidasjon av gruppemedlemmet Günter "Gunnar Borgen" Scheskat utenfor Sollia, Eina
?? mai 1944	Tyveri av rasjoneringskort fra Finsand forsyningskontor i Ådal. Vellykket
5. mai 1944	Forsøk på beslaglegging av arbeidstjenestens arkiver på Ringerikes meieri, mislykket
5. mai 1944	Likvidasjon av stapomann Karsten Tank Lorange, Gjøvik
6. mai 1944	Innbrudd og beslag av arkiver på lensmannskontoret i Lunner
8. mai 1944	Jernbanesabotasje mot Bjerke bru, Ask på Ringerike. Totalskade
15. mai 1944	Likvidasjonsforsøk mot lensmann Arnold Kjærvik på Lunner, mislykket
16. mai 1944	Ødeleggelse av arkivet til Arbeidskontoret i Tønsberg
22. mai 1944	Ødeleggelse av arkivet til Arbeidstjenesten i Drammen
25. mai 1944	Brannstiftelse mot Møllefoss Bruk, Hen Dampsag, Rud Sag på Ringerike. Disse sagene leverte trelast til Wehrmacht og Luftwaffes flyplass på Eggemoen
30. mai 1944	Sprengning av industrianlegget Per Kure i Oslo, totalskade
6. juni 1944	Samordnet jernbanesabotasje på Ringerike, med sprengning av jernbanebruene på Tyristrand, Hval og Hensfoss, delvis vellykket
29. juli 1944	Bankaksjon mot Oslo Sparebanks filial på Damplass, mislykket
29. juli 1944	Bankaksjon mot Drammen Sparebank, mislykket
10. august 1944	Bankaksjon mot Eiker Sparebank, mislykket. Kasserer Thomas Holm ble drept under ranet.
7. september 1944	Bankaksjon mot Holla Sparebank, utbytte kr 191 000
18. september 1944	Skuddveksling ved Ask stasjon
?? september 1944	Likvidasjon av et gruppemedlem med psykiske problemer i Drammensmarka.
25. oktober 1944	Likvidering av angiveren Walter Pedersen i Bergen, oppdrag fra Saborg (Bergen) og SOE.
9. november 1944	Bankaksjon mot Bergen Banks filial i Laksevåg, vellykket. Oppdrag fra Saborg og SOE
25. november 1944	Skuddveksling med tyskere i Hyggen-marka
27. november 1944	Skuddveksling med tyskere i Heggedal

Medlemmer (utvalg)

• 
  Osvald Abrahamsen
  (1896–1942)
• 
  Ivar Amlie
  (1914–1944)
• 
  Gerd Stub Andersen
  (1918–2011)
• 
  Roar Stub Andersen
  (1921–2009)
• 
  Kristian Andresen
  (1911–1944)
• 
  Johan Peter Bruun
  (1913–1944)
• 
  Finn Brede Bråthen
  (1923–1944)
• 
  Harald Braathen
  (1898–1945)
• 
  Finn Eriksen (motstandsmann)
  (1908–1943)
• 
  Håkon Eriksen
  (1920–1942)
• 
  Arvid Falkenberg (1911–2007)
• 
  Bjarne Hansen
  (1918–1944)
• 
  Reidar Hansen
  (1921–1944)
• 
  Rigmor Hansen
  (1908–1942)
• 
  Sigurd Hansen
  (1908–1942)
• 
  Åge Hansen
  (1921-1944)
• 
  Martin Hjelmen
  (1904–1944)
• 
  Reidar Holtmon
  (1914–1943)
• 
  Bjørn Horgen
  (1915–1945)
• 
  Erland Hovde
  (1916–1945)
• 
  Norman Iversen
  (1910–1964)
• 
  Carl Johan Jacobsen
  (1907–1942)
• 
  Georg Jenserud
  (1920–1944)
• 
  Alf Kristiansen
  (1913–1942)
• 
  Reidar Kristoffersen
  (1918–1942)
• 
  Johan Karelius Moen
  (1920–1944)
• 
  Karl Johan Nikolaisen
  (1918–1944)
• 
  Frank Nilsen
  (1889–1942)
• 
  Arne Emanuel Næsman (1915–1944)
• 
  Helge Olsen
  (1917–1944)
• 
  Gunnar Orby
  (1908–1944)
• 
  Barly Pettersen
  (1900–1944)
• 
  Oddvar Røed
  (1919–1945)
• 
  Gunnar Skinstad
  (1921–1944)
• 
  Gjermund Karl Skaarud (1924–1944)
• 
  Per Stensrud
  (1924–1944)
• 
  Håkon Sunde
  (1911–1944)
• 
  Harry Sønsterød
  (1921-2017)
• 
  Anker Thorsrud
  (1912–1982)
• 
  Alv Torbjørnsen
  (1908–1943)
• 
  Leif Aasen
  (1918–1944)
• 
  Ottar Ringstad (1917 – 1998)

Saborg Stavanger

I skyggen opererte Saborg, også kjent som Osvald-gruppen, i det skjulte. Ledet av Asbjørn Sunde, ble Saborg etablert som en kommunistisk-dominert sabotasjeorganisasjon med tilknytning til den tyske kommunisten Ernst Wollweber.

Saborg var aktiv både på Vestlandet og Østlandet. I 1944 ble det etablert en egen avdeling i Stavanger-distriktet, ledet av Helge Hansen og Einar Andreassen, som etterfulgte Hans Langeland. Organisasjonen gjennomførte rundt 100 aksjoner, inkludert sabotasje og likvidasjoner. Sentrale medlemmer inkluderte brødrene Sverre og Erling Myge, som spilte viktige roller i NKP og Saborg i Rogaland.

Erling Myge, tiltenkt lederrollen for Saborg i distriktet, deltok på et sabotørkurs i Bergen våren 1944, klar til å bygge opp Saborg-nettet i Sør-Rogaland. Sammen med Helge Hansen og andre aktive medlemmer, inkludert kvinner som deltok i våpentrening, ble sabotasje og geriljakrigføring prioritert. De så på sabotasje som et middel til å avlaste Sovjetunionen i kampen mot nazismen.

En viktig fase i nyorganiseringen av NKP i Rogaland startet sommeren 1944, ledet av Einar Andreassen («Halvdan») og Helge Hansen («Egil»). Disse to skulle overta ledelsen av NKPs motstandsarbeid i Rogaland og gjennomføre aksjoner mot tyske militære anlegg og bedrifter som produserte krigsviktige varer.

Saborgs aktiviteter inkluderte også likvidasjoner av Gestapo-medlemmer, som Herbert Geicke og Leonard Wickstrøm. Disse likvidasjonene, selv om kontroversielle, ble sett på som nødvendige for å beskytte motstandsbevegelsen mot forrædere og torturister.

Men Saborgs virksomhet ble ikke uten risiko. Flere medlemmer ble arrestert og torturert av Gestapo, og organisasjonen ble svekket etter disse arrestasjonene. Helge Hansen klarte å holde seg i dekning en stund, men ble til slutt gjenkjent og involvert i en skuddveksling med en NS-mann. Etter krigen ble Hansen en sentral figur i SKP og Rogaland NKP, men ble senere ekskludert fra NKP og gikk inn i Arbeiderpartiet.

Ettermæle

I det politiske klimaet som uviklet seg i Norge under den kalde krigen ble den kommunist-ledede motstandskampen etter hvert levnet liten ære. Fordømmelsen av kommunistene nådde et toppunkt i 1954, da Sunde selv ble beskyldt for landssvik og spionasje til fordel for Sovjetunionen, og dømt til åtte års fengsel. Nye opplysninger som styrker mistanken er kommet i offentlighetens søkelys via offentliggjøring av KGB-avhopperen Mitrokhins dokumenter i 2014. I arkivmaterialet der ble det oppgitt at Sunde skaffet KGB norske pass, samt «og blanke og utfylte norske kirkebøker».

I 1995 ble det avduket en minnesmerke over de falne i Osvald-gruppen, en minneplakett ved hovedinngangen til den gamle Østbanebygningen i Oslo. LO i Oslo sto for arrangementet. Siden har det vært en årlig foreteelse å hedre gruppens medlemmer på 1. mai.

Sommeren 2012 ble Osvald-gruppens innsats også markert på den nye Frydenberg skole i Oslo, som var bygget på industriområdet der gruppen sprengte anlegget til Per Kure AS under krigen. 23 av sabotørene ble hedret ved at de fikk rom på skolen oppkalt etter seg. Skolens bibliotek ble oppkalt etter Sunde selv.

4. oktober 2013 ble åtte medlemmer av Osvald-gruppen hedret av norske myndigheter for kampen de førte for Norges frihet under okkupasjonen. «Dere var sabotørene og soldatene i mørke, som forble i mørke. I dag beklager vi at mange av dere ble mistenkeliggjort og underkjent», sa forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen i sin tale. Ifølge Strøm-Erichsen utførte gruppen ikke bare de fleste, men også de mest virkningsfulle sabotasjeaksjonene i Norge under krigen.

«Vår nære allierte ble plutselig vår bitre fiende da Hitler-Tyskland var beseiret. Derfor kunne en mann som Asbjørn Sunde gå fra å være krigshelt i det ene øyeblikket til å bli stemplet som forræder i det neste. Derfor ble dere stille. Derfor forble dere i mørke», sa forsvarsministeren.

Harry Sønsterød, August Rathke, Anne Marie Mamo, Arvid Abrahamsen, Karsten Hansen, Norman Gullaksen, Signe Raassum og Lars Bottolfs ble overrakt sølvfat, mens Arvid Abrahamsen, Karsten Hansen, Norman Gullaksen, Signe Raassum og Lars Bottolfs også ble tildelt Deltagermedaljen og diplom signert av kongen.

I 2015 ble det i regi av norsk fagbevegelse avduket et monument på Jernbanetorget i Oslo, for hedre Osvald-gruppen og jernbanefolk som ofret livet i motstandskampen under krigen. Monumentet er plassert utenfor Østbanestasjonen, der sabotørene gjennomførte en av sine første bombeaksjoner. Monumentet er laget av Bjørn Melbye Gulliksen.

I 2015 ga bandet Bjølsen Valsemølle ut albumet Tider skal komme, der sangen Menn i mørket er en heder til Osvald-gruppen.

Litteratur

• Borgersrud, Lars (1997) Nødvendig innsats – sabotørene som skapte den aktive motstanden, Universitetsforlaget, ISBN 82-00-22529-1
• Borgersrud, Lars (2001) Fiendebilde Wollweber - Svart propaganda i kald krig, Forlaget Oktober, ISBN 82-495-0050-4
• Sunde, Asbjørn: Menn i mørket. 1947, nytt opplag Spartacus Forlag 2009, forord av historikeren Lars Borgersrud. ISBN 978-82-430-0467-2.
• Conradi, Morten og Alf Skjeseth: Osvald. Spartacus, 2015 ISBN 9788243010215

Eksterne lenker

• Sabotasjeforsøk mot Bergensbanen 24. november 1943 (Digitalarkivet)