Oraklet i Dodona
Dodona i det nordvestlige Hellas var det eldste oraklet i antikkens Hellas og kan sannsynligvis dateres til det andre årtusen f.Kr. Den greske dikteren Homer (8. århundre f.Kr.) nevner Dodona både i Iliaden, bok XVI, linje 234, og i Odysseen, bok XIV, linje 327. Disse tidlige henvisningene beskriver Dodona som et orakel viet til Zevs. Med sin avsidesliggende plassering ble det likevel betraktet som det mest prestisjefylte oraklet nest etter oraklet i Delfi.
Aristoteles betraktet regionen rundt Dodona (i regionen Epirus) som en del av det gamle Hellas og det stedet hellenerne kom fra.[1][2] Dodona forble et viktig religiøst senter fram til kristendommens inntreden i senantikken.
Beskrivelse
[rediger | rediger kilde]I eldre kilder er det oppgitt at prestene og prestinnene i den hellige lunden tolket eikeløvets rasling for å gi sine orakelsvar. Homer (i Odysseen) skriver at ritualene ble utført av barfotede prester kalt Selloi som lå på marken og observerte raslingen i løvet og greinene. I nyere tolkninger hevdes det at det var hengt opp bronsegjenstander i trærne som ga fra seg lyder når vinden blåste.[3] På den tiden da Herodot skrev om Dodona hadde kvinnelige prester kalt peleiader («duer») erstattet de mannlige prestene. Zevs' hustru ved Dodona var ikke Hera, men gudinnen Dione, hvis navn er en hunkjønnsutgave av «Zevs». Hennes status som en titaninne antyder at hun kan ha vært en mektig før-gresk guddom og kanskje den opprinnelige beboer av orakelet.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Aristoteles. Meteorologica. s. 1.14.
- ^ Fra andre kilder er det kjent at Hellen, hellenernes eponymiske opphav, kom fra Thessalia
- ^ Harissis, Haralambos. «A Bronze Wheel from Dodona. The Iynx, the Cauldron and the Music of the Gods». In 'Σπείρα. Επιστημονική Συνάντηση Προς Τιμήν Της Α. Ντούζουγλη Και Του Κ. Ζάχου'. Tapa. Athens. 2017.