Navassaøya

Navassaøya
Navassa Island (engelsk) Lanavaz (haitisk kreol) Île de la Navasse (fransk)
Kart over Navassaøya
Geografi
Plassering		Det karibiske hav
Øygruppe / del av		Store Antiller
Areal		5,2 km²
Høyeste punkt		Dunning Hill (77 moh)
Administrasjon
Land		USA
Land		Haiti
Posisjon
Navassaøya 18°24′10″N 75°00′45″V
Navassaøya på Commons

Navassaøya (engelsk Navassa Island) er et amerikansk territorium og øy i Det karibiske hav, 56 kilometer vest for Hispaniola. Administrativt er den en del av USAs ytre småøyer. Haiti har hevdet suverenitet over øya siden 1801, men den har siden 1857 vært under amerikansk suverenitet. Øya er idag ubebodd og administrert av U.S. Fish and Wildlife Service (FWS), en etat i Det amerikanske innenriksdepartementet. Det er ikke lov å gå i land på øya uten særskilt tillatelse.

Den tidligere bosetningen på øya, Lulu Town, ble tidligere brukt av amerikanerne for innsamling av guano og senere også gruvedrift. Øya ble først innlemmet i USA av den amerikanske sjøkapteinen Peter Duncan på grunn av store forekomster av guano. Guanoen ble samlet i Lulu Town og sendt derfra til USA. På slutten av 1800-tallet ble det også opprettet gruvedrift på øya, men dette endte i 1900.

Geografi

Navassaøya har et flateinnhold på 5.2 km². Den ligger 74 kilometer vest for Jérémie i Haiti, 160 kilometer sør for Guantanamo Bay Naval Station og ca. en tredjedel av strekningen mellom Haiti og Jamaica . Øya er lokalisert i Jamaicasundet i Windwardpassasjen i Det karibiske hav. Det høyeste punktet er Dunning Hill på 77 moh, som er 100 meter sør for fyrtårnet og 600 meter øst for Lulu Town. Øya har åtte kilometer med kystlinje og har et tropisk klima . Navassaøyas terreng består for det meste av korall og kalkstein, og har mange hvite klipper på 9 til 15 meters høyde.

Historie

Fyrtårnet på øya var i bruk fra 1917 til 1996.

1500 til 1900

Christofer Columbus ble strandet på Jamaica i 1504 og sendte derfor flere av sine medarbeidere med kano for å finne hjelp på Hispaniola. På veien ditt fant de utsendte mennene øya, som de døpte til Navaza (fra det spanske ordet nava, som betyr slette).

Den amerikanske sjøkapteinen Peter Duncan kom til øya og fant store forekomster av guano. Han annekterte øya for USA den 19. september i 1857, ettersom øya ikke var under suverenitet av noe annet land. Kort tid etter protesterte haitiske myndigheter mot den amerikanske annekteringen, men den amerikanske presidenten James Buchanan ga en presidentordre, såkalt «executive order», den 7. juli i 1858 som opprettholdt det amerikanske kravet og åpnet for militære sanksjoner dersom ikke det amerikanske kravet ble overholdt. Siden den gang har øya vært et såkalt uinnlemmet oversjøisk territorium underlagt USA. En beslutning av USAs høyesterett den 24. november i 1890 – saken Jones v. United States – opprettholdt kravet om at øya tilhører USA.

Navassaøya ble først annektert av USA på grunn av de store forekomstene av guano, som ble sendt fra øya til fastlandet og deretter brukt som gjødsel. Etter Den amerikanske borgerkrigen tok slutt i 1865, opprettet Navassa Phosphate Company gruvedrift på øya. Navassa Phosphate Company hadde 140 svarte arbeidere fra Maryland ansatt i gruvene og bygde hus, et varehus, ei smie og en kirke i Lulu Town . Etterhvert ble det også bygget jernbanespor som fraktet guano fra gruvene til havnområdet i Lulu Bay, der det ble sendt med skipet S.S. Romance til Baltimore i Maryland. I 1899 brøt det ut opptøyer blant arbeiderne på øya og fem mennesker ble drept . Et krigsskip hentet 18 av arbeiderne kort tid senere og fraktet dem til Baltimore for tre rettssaker for mord. En organisasjon for svarte arbeidere, Order of Galilean Fisherman, forsvarte mennene i retten. De mente en føderal domstol ikke kunne dømme mennene ettersom øya ikke var under amerikansk suverenitet, men Høyesterett kom med en beslutning den 17. november i 1890, Jones v. United States, som opprettholdt det amerikanske kravet over øya . Tre menn ble dømt til dødsstraff for mord og de planlagte avrettelsene skulle skje i våren 1891. President Benjamin Harrison gjorde derimot om straffene til livsvarig fengsel og nevnte også saken i sin «State of the Union»-tale. Gruvedriften ble kraftig redusert og under Den spansk-amerikanske krigen i 1898 evakuerte Navassa Phosphate Company øya og gikk senere konkurs. Øya ble forlatt i 1901.

1900 til idag

Da Panamakanalen ble bygd i 1914 ble øya igjen betydningsfull, ettersom de fleste skipene gikk gjennom Windwardpassasjen mellom Cuba og Hispaniola. Bureau of Lighthouses valgte derfor i 1917 å bygge et fyrtårn på 120 moh på øya. Fyrtårnet hadde tre ansatte inntil 1929, da fyret ble automatisert. En forskningsekspedisjon fra Harvard University besøkte øya i 1930 for å studere dyrelivet på øya og i omliggende havområder. Kystvakten fikk oppgaven å vedlikeholde fyret fra 1939 og besøkte øya to ganger i året. Under den andre verdenskrig var øya bebodd av soldater fra Den amerikanske marinen.

Fyrtårnet ble demontert og ute av drift siden 29. august 1996. Utenriksdepartementet overførte autoriteten over øya til innenriksdepartementet den 16. januar 1997. En forskningsekspedisjon fra den ideelle organisasjonen Ocean Conservancy i Washington D.C. besøkte øya i 1998 og beskrev øya som "et unikt reservat av biologisk mangfold" . Den 3. desember 1999 fikk etaten U.S. Fish and Wildlife Service administrasjon over øya og utnevnte den til et vernet viltreservat, kjent som Navassa Island National Wildlife Refuge. For å besøke øya må en derfor søke om bevilling fra kontoret til U.S. Fish and Wildlife Service i Boquerón på Puerto Rico . Fiskere fra Haiti bor derimot på øya i perioder av året.

Dyre- og planteliv

Trær

Det finnes fire trearter: Fikentrær (ficus populnea var. brevifolia), coccoloba diversifolia, sideroxylon foetidissimum og metopium brownei.

Reptiler

Øya har åtte endemiske reptiler: celestus badius (stålorm), aristelliger cochranae (gekko), sphaerodactylus (gekko), anolis longiceps (iguan), cyclura onchiopsis (iguan), leiocephalus eremitus (iguan), tropidophis bucculentus (dvergboa) og typhlops sulcatus (slange). Av disse er de fire første relativt utbredt, mens de fire siste kan være utryddet.

Fugler

Navassaøya er viktig for neotropiske migrerende fugler, og mer enn 5000 rødfotsuler holder til på øya.