iBet uBet web content aggregator. Adding the entire web to your favor.
iBet uBet web content aggregator. Adding the entire web to your favor.



Link to original content: http://no.wikipedia.org/wiki/Leo_Ajkic
Leo Ajkic – Wikipedia Hopp til innhold

Leo Ajkic

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Leo Ajkic
Ajkic på Nordiske Mediedager 2013
Foto: Jarle H. Moe / Nordiske Mediedager
Født21. nov. 1983[1]Rediger på Wikidata (41 år)
Mostar (Den sosialistiske føderale republikken Jugoslavia)[2]
Bosnia-Hercegovina[3]
BeskjeftigelseSkuespiller, TV-programleder, manager Rediger på Wikidata
NasjonalitetNorge[4]
Utmerkelser
7 oppføringer
Fritt Ords honnør (2017)[5]
Ole Vig-prisen (2017)[6]
Jonasprisen (2019)[7]
Gullparaplyen (2017)[8]
Gullruten for beste programleder (2017) (for verk: Flukt, tema for: Gullruten 2017)[9]
Gullruten for beste programleder (2022) (for verk: Rus, tema for: Gullruten 2022)[10]
Åpenhetsprisen (2024)[11]
IMDbIMDb
Leo Ajkic på Commons

Leo Ajkic (født 1983) er en jugoslaviskfødt[a] norsk programleder for radio og TV.[12] Han har blant annet vært programleder for seriene Flukt og Rus på NRK. Han har blitt tildelt Gullruten to ganger samt Fritt Ords honnørpris.

Bakgrunn

[rediger | rediger kilde]

Ajkic ble født den 21. november 1983 i Mostar i Jugoslavia. Han og familien flyktet fra Mostar i Bosnia på grunn av borgerkrigen i Jugoslavia da han var syv år. De bodde først en tid i Tyskland og i Kroatia, de forsøkte å ta seg tilbake til Bosnia noe krigssituasjonen gjorde vanskelig. Han deltok i kretsmesterskapet i matematikk da han bodde i Jugoslavia.[13][14][15] Moren har kroatisk bakgrunn og faren bosnisk.[16] Etter fire år på flukt kom de til Norge. Ajkic var da elleve år gammel.[17][18]

Han påbegynte en universitetsutdannelse med emnene akademisk skriving, examen philosophicum, og sosialantropologi ved Universitetet i Bergen.[19]

Virke

[rediger | rediger kilde]

Ajkic startet med TV i 2007 da han produserte to sesonger av serien Kåk, Gate og THC-effekten sammen med Synopsis Film for BTV, Bergens Tidendes TV-kanal. Under innspillingen av Kåk kastet han en katt av Kjersti Berges terrasse, noe som fikk ham anmeldt av organisasjonen Kattens Vern[20] og Mattilsynet.[21] Tross seerstorm og politianmeldelser ble saken henlagt. I 2010 begynte han i NRK P3. Sommeren 2011 var han programleder for Badevaktene og lagde serien Leo tester Hove to år på rad. Høsten 2011 jobbet han i Banden på P3, Trygdekontoret på NRK3 og TV-aksjonen 2011 på NRK1. Våren 2012 ledet han serien Leo & de utstøtte på NRK P3 og høsten 2012 ledet han tv-programmet Leo og u-landslaget på NRK3. I 2013 og 2014 var han programleder for Typen til på NRK3 som var en oppfølger til Live Nelviks Dama til fra 2011. Ajkic var da en av personene Nelvik var «dama til». Han ble nominert til publikumsprisen foran Gullruten 2013.

Januar og februar 2017 var han programleder for TV-serien Flukt på NRK1 hvor han ga et innblikk i hverdagen til noen av de som flykter. Etter serien ble han tildelt Fritt Ords honnør-pris. I begrunnelsen heter det blant annet «I Flukt har Ajkic bevisst brukt sin egen bakgrunn som flyktning for å fortelle de personlige og dramatiske historiene til flyktninger i Europa og Norge: Hvem er de, hvordan lever de, hva tenker de, hva drømmer de om?».[22] Han ble også kåret til beste mannlige programleder under Gullruten 2017 og var nominert til pulibkumsprisen, mens serien vant ytterlige to priser, blant annet beste dokumentarserie.[23]

Ajkic er programleder i dokumentarserien Rus som ble produsert i 2020 og 2021 av Pandora Film. Serien handler om norsk ungdom og rus. Den hadde premiere på NRK TV og NRK1 mandag 18. oktober. 2021.[24][25][26][27] For serien vant Ajkic Gullruten 2022 i klassen beste programleder – nyhet, sport eller aktualitet.[28]

I 2024 var han programleder for dokumentarserien Leo og de farlige hvor han møter flere innsatte som soner en forvaringsdom.[29]

Priser og utmerkelser

Noter

[rediger | rediger kilde]
Type nummerering
  1. ^ Ajkic ble født i en jugoslavisk delrepublikk med samme geografiske navn og utstrekning som det nåværende Bosnia-Herzegovina.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ ČSFD, «Leo Ajkic – Galerie - Z filmu», verkets språk tsjekkisk, ČSFD person-ID 449323, besøkt 4. mars 2024[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ www.bt.no[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ www.utdanningsnytt.no[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ frifagbevegelse.no[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ «Leo Ajkic og “de skamløse jentene” får Fritt Ords Honnør», verkets språk bokmål, besøkt 4. mars 2024[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Jon Håkon Slungård, «Leo Ajkic får Ole Vig-prisen», utgitt 14. november 2017, besøkt 4. mars 2024[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Roger Aarli-Grøndalen, «Leo Ajkic får Jonasprisen», verkets språk bokmål, utgitt 20. august 2019, besøkt 4. mars 2024[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ Erik Waatland, «Leo Ajkic og Pandora Film vant årets Gullparaplyen i Bergen. Sjekk alle andre vinnerne her», verkets språk bokmål, utgitt 17. mars 2017, besøkt 4. mars 2024[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ gullruten.no[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ VG, Nora Viskjer, Maria Støre, Paul Sigve Amundsen (foto), Jørn Pettersen, Ingri Bergo, «Gullruten 2022: Publikums favoritt», utgitt 7. mai 2022, besøkt 4. mars 2024[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ www.nrk.no[Hentet fra Wikidata]
  12. ^ Holen, Øyvind (21. april 2023). «Leo Ajkic». Store norske leksikon (på norsk). Besøkt 13. januar 2024. 
  13. ^ «Natt&Dag møter Leo Ajkic». Natt&Dag. Arkivert fra originalen 6. mars 2012. 
  14. ^ Korneliussen, Rannveig (21. januar 2017). ««Jeg vet du er sønn av en bosnier», sa mannen. Jeg torde ikke havne i flere slåsskamper etter det». dagbladet.no (på norsk). Besøkt 12. januar 2024. 
  15. ^ Ruud, Marianne (29. oktober 2017). «Leo Ajkic: - Først i Norge følte jeg meg virkelig som flyktning». www.utdanningsnytt.no. Besøkt 12. januar 2024. 
  16. ^ Rishøi, Ingvild H. (10. januar 2019). «– Jeg grein jo som faen (+)». www.dn.no (på norsk). Besøkt 12. januar 2024. 
  17. ^ Marit Grøtte (17. januar 2017). «Leo Ajkic om tårene i «Flukt»: – Ikke flau over å vise følelser». VG. Besøkt 31. januar 2017. 
  18. ^ NTB (27. april 2022). «Leo Ajkic er årets mottager av Erik Byes minnepris». Utrop (på engelsk). Besøkt 12. januar 2024. 
  19. ^ «Bosnieren uten slips». Universitas. 29. februar 2012. Besøkt 15. mars 2019. 
  20. ^ «Reporter anmeldt for kattekasting». Nettavisen. 15. mars 2007. Besøkt 15. mars 2019. 
  21. ^ Lasse Bjarte Hove (25. juni 2007). «Mattilsynet raser mot henleggelse». Bergensavisen. Besøkt 15. mars 2019. 
  22. ^ «Leo Ajkic og “de skamløse jentene” får Fritt Ords Honnør». Fritt Ord. 21. februar 2017. Besøkt 15. mars 2019. 
  23. ^ Marianne Rustad Carlsen, Hanna Huglen Revheim (12. mai 2017). «Rørt Leo vant sin første Gullrute-pris». NRK. Besøkt 14. mai 2017. 
  24. ^ «Sesong 1». Besøkt 18. oktober 2021. 
  25. ^ Christiansen, Lotten (27. september 2021). ««RUS» - Ny dokumentarserie med Leo Ajkic». NRK. Besøkt 18. oktober 2021. 
  26. ^ rus, Kari Lossius, psykologspesialist innenfor (18. oktober 2021). «Vi trenger å bli opplyst». Nettavisen (på norsk). Besøkt 18. oktober 2021. 
  27. ^ «Leo Ajkic med ny NRK-serie: – Rus kan være jævlig digg». www.vg.no. Besøkt 18. oktober 2021. 
  28. ^ «Vinnere Gullruten 2022». 5. mai 2022. Besøkt 5. mai 2022. 
  29. ^ Habbestad, Martin. «Møtte Norges farligste: Dette møtet gjorde ekstra inntrykk på Leo Ajkic». Nettavisen (på norsk). Besøkt 10. oktober 2024. 
  30. ^ Slungård, Jon Håkon (14. november 2017). «Leo Ajkic får Ole Vig-prisen». bladet.no. Arkivert fra originalen 28. januar 2018. Besøkt 27. januar 2018. 
  31. ^ «Jonasprisen til Leo Ajkic» (pressemelding). Besøkt 20. august 2019. 
  32. ^ NRK (9. oktober 2024). «Leo Ajkic og Randi Rosenqvist vert tildelt Åpenhetsprisen». NRK (på norsk nynorsk). Besøkt 10. oktober 2024. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Leo_Ajkic&oldid=24805572»