Jungelkatt

Jungelkatt
	Foto: Dr. Raju Kasambe, 2018
	Nomenklatur
	Felis chaus; Schreber, 1777
	Populærnavn
	jungelkatt, ; sivkatt, ; sumpkatt
	Klassifikasjon
Rike	Dyreriket
Rekke	Ryggstrengdyr
Klasse	Pattedyr
Orden	Rovpattedyr
Familie	Kattefamilien
Slekt	Felis
	Miljøvern
	IUCNs rødliste:
	ver 3.1 LC — Livskraftig
	Økologi
Habitat:	terrestrisk, tett vegetert gressland, våtmark, sump og elvesoner med mer
Utbredelse:

Jungelkatt (Felis chaus) er et lite til mellomstort rovpattedyr i kattefamilien og inngår i tamkattlinjen (Felis). Den er utbredt i det sydvestlige og sydøstlige Asia, samt i det nordøstlige Afrika. Arten har 19 kromosompar.^[2] Jungelkatten består som tre underarter.

Biologi

Jungelkatten blir en del større enn de andre artene i denne gruppen, men størrelsen er også mer variabel. Den blir gravis mindre fra vest til øst og fra nord til sør.^[3] Arten kan bli cirka 35–45 cm høy og kroppen måler cirka 55–76 cm, og avhengig av kjønn og underart veier den omkring 2,5–13 kg.^[4] Halen utgjør i tillegg cirka 23–31 cm.^[5] Størrelsen varier mellom underartene og hunnene blir en god del mindre enn hannene.^[4]

Voksne jungelkatter er som regel brunlig grå eller rødlig grå (sandfarget, med pelshår som blir mørkere ytterst), men det forekommer også sorte (melanisme) og hvite (albinisme) individer. I det sørlige Vest-Ghat har det blitt observert hvite individer uten røde øyne,^[6] noe som i så fall ikke er ekte albinoer. Det er antydet at det kan skyldes innavl.^[6] De spisse ørene og de lange beina får jungelkatten til å ligne på en liten gaupe (og på engelsk kalles den da også «swamp lynx», «sumpgaupe»). Voksne individer mangler gjerne flekkene som er typiske for noen ekte gauper. Potene er dessuten forholdsvis små i forhold til størrelsen.

Jungelkatten er utbredt fra Nildalen, Tyrkia og Volgadeltaet i vest til Vietnam og kanskje det sørligste Sør-Kina i øst. Den finnes på Sri Lanka, men er ikke utbredt på de indonesiske øyene. Den er såpass vidt utbredt i India at IUCN regner bestanden som livskraftig,^[1] men bestandene i ytterkantene av utbredelsesområdet er fragmentert og regnes som sårbare eller direkte truet.

Jungelkatten er ikke typisk for jungel, slik navnet tilsier. Men den forekommer derimot i både fuktige og forholdsvis nedbørfattige områder, spesielt våtmarksområder og i randsonene til vassdrag, der gress og siv vokser tett og høyt.

Jungelkatten er mer døgnaktiv enn nattaktiv. Den hviler gjerne i ei hule. Arten jakter mindre dyr, både på land og til vanns – og den kan også så spenstig at den kan fange flyvende fugler. Blant byttedyrene er smågnagere, fasaner, påfugler, harer og hulepinnsvin. Den kan også fange og ete frosker, insekter, krypdyr og fisk, og arten er en ypperlig svømmer som gjerne tar seg en tur til vanns.^[7]

Lengst nord i utbredelsesområdet parer jungelkattene seg sent på vinteren; lenger sør foregår paring når som helst på året. I paringstiden kan hannene bjeffe, nærmest som en stor hund. Hunnen går drektig i 63–68 dager og føder 1–6 unger (som oftest tre). De dier i cirka åtte uker og følger moren i 5–6 måneder. I fangenskap har en observert at også hannene – mer enn hos andre kattedyr – passer ungene. Disse blir kjønnsmodne etter 11–18 måneder. Jungelkatten skal kunne bli opptil 14 år.^[7]

Inndeling

Inndelingen følger «Felids and Hyenas of the World».^[4] IUCN/SSC Cat Specialist Group støtter ny inndeling av kattefamilien (Felidae), og herunder også en ny inndeling i gruppen av småkatter (Felis).^[8] Den nye inndelingen anerkjenner også inndelingen av kattefamilien i åtte distinkte klader, i henhold til Johnson et al. (2006).^[9]

Treliste

Felidae, kattefamilien
- Felinae, mindre kattedyr
  - Felis, småkatter (tamkattlinjen)
    - F. nigripes, svartfotkatt
    - F. chaus, jungelkatt
      - F. c. chaus (nominatformen), utbredt i Egypt og fra Midtøsten til Turkestan, Usbekistan, Kasakhstan og Afghanistan
      - F. c. affinis, utbredt i Øst-Afghanistan, Det indiske subkontinent og Sri Lanka
      - F. c. fulvidina, utbredt i Sørøst-Asia og muligvis i Kina
    - F. margarita, sandkatt
    - F. bieti, kinesisk fjellkatt
    - F. silvestris, europeisk villkatt
    - F. lybica, afrikansk villkatt
    - F. catus, tamkatt har kosmopolitisk utbredelse og deles videre inn som katteraser

Referanser

^ ^a ^b ^c Gray, T.N.E., Timmins, R.J., Jathana, D., Duckworth, J.W., Baral, H. & Mukherjee, S. 2016. Felis chaus. The IUCN Red List of Threatened Species 2016: e.T8540A50651463. https://dx.doi.org/10.2305/IUCN.UK.2016-2.RLTS.T8540A50651463.en. Downloaded on 15 June 2020.
^ Stephen J. O'Brien, Joan C. Menninger, William G. Nash. 2006-04-14. Atlas of Mammalian Chromosomes. John Wiley & Sons, 14. apr. 2006 - 544 sider. Besøkt 2015-12-21
^ Mukherjee, S. & Groves, C. (2007). Geographic variation in jungle cat (Felis chaus Schreber, 1777) (Mammalia, Carnivora, Felidae) body size: is competition responsible?. Biological Journal of the Linnean Society. 92 (1): 163–172. doi:10.1111/j.1095-8312.2007.00838.x
^ ^a ^b ^c Castelló, José (2020). «Felinae: Tamkattlinjen». Felids and Hyenas of the World. USA: Princeton University Press. s. 190–195. ISBN 978-0-691-20597-7. doi: https://doi.org/10.1515/9780691211862-009
^ Kingdon, J.; Happold, D.; Butynski, T.; Hoffmann, M.; Happold, M. & Kalina, J. (2013). Mammals of Africa. London, UK: Bloomsbury Publishing. pp. 197–199. ISBN 978-1-4081-8996-2
^ ^a ^b Sanil, R.; Shameer, T.T.; Easa, P.S. (2014). Albinism in jungle cat and jackal along the coastline of the southern Western Ghats. Cat News (61): 23–25.
^ ^a ^b Nowell, K. and Jackson, P. (eds.) 1996. Wild Cats. Status Survey and Conservation Action Plan. p. 83. IUCN/SSC Cat Specialist Group, Gland, Switzerland and Cambridge, UK. ISBN 978-28-31700-45-8
^ Kitchener, A.C.; Breitenmoser-Würsten, C.; Eizirik, E.; Gentry, A.; Werdelin, L.; Wilting, A.; Yamaguchi, N.; Abramov, A. V.; Christiansen, P.; Driscoll, C.; Duckworth, J. W.; Johnson, W.; Luo, S.-J.; Meijaard, E.; O’Donoghue, P.; Sanderson, J.; Seymour, K.; Bruford, M.; Groves, C.; Hoffmann, M.; Nowell, K.; Timmons, Z. & Tobe, S. (2017). A revised taxonomy of the Felidae: The final report of the Cat Classification Task Force of the IUCN Cat Specialist Group (PDF). Cat News. Special Issue 11: 11–13.
^ Johnson, W. E., Eizirik, E., Pecon-Slattery, J., Murphy, W. J., Antunes, A., Teeling, E., & O'Brien, S. J. (2006). The late Miocene radiation of modern Felidae: a genetic assessment. Science, 311(5757), 73-77. doi: https://doi.org/10.1126/science.1122277

Eksterne lenker

(en) Jungelkatt i Encyclopedia of Life
(en) Jungelkatt i Global Biodiversity Information Facility
(en) Jungelkatt hos Fauna Europaea
(en) Jungelkatt hos Fossilworks
(en) Jungelkatt hos ITIS
(en) Jungelkatt hos NCBI
(en) Kategori:Felis chaus – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
(en) Felis chaus – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Felis chaus – detaljert informasjon på Wikispecies

[Gray_et_al._(2016)-1] Gray, T.N.E., Timmins, R.J., Jathana, D., Duckworth, J.W., Baral, H. & Mukherjee, S. 2016. Felis chaus. The IUCN Red List of Threatened Species 2016: e.T8540A50651463. https://dx.doi.org/10.2305/IUCN.UK.2016-2.RLTS.T8540A50651463.en. Downloaded on 15 June 2020.

[O'Brien,_Menninger_&_Nash_(2006-04-14)-2] Stephen J. O'Brien, Joan C. Menninger, William G. Nash. 2006-04-14. Atlas of Mammalian Chromosomes. John Wiley & Sons, 14. apr. 2006 - 544 sider. Besøkt 2015-12-21

[Mukherjee_&_Groves_(2007)-3] Mukherjee, S. & Groves, C. (2007). Geographic variation in jungle cat (Felis chaus Schreber, 1777) (Mammalia, Carnivora, Felidae) body size: is competition responsible?. Biological Journal of the Linnean Society. 92 (1): 163–172. doi:10.1111/j.1095-8312.2007.00838.x

[Castelló_(2020)-4] Castelló, José (2020). «Felinae: Tamkattlinjen». Felids and Hyenas of the World. USA: Princeton University Press. s. 190–195. ISBN 978-0-691-20597-7. doi: https://doi.org/10.1515/9780691211862-009

[Kingdon_et_al._(2013)-5] Kingdon, J.; Happold, D.; Butynski, T.; Hoffmann, M.; Happold, M. & Kalina, J. (2013). Mammals of Africa. London, UK: Bloomsbury Publishing. pp. 197–199. ISBN 978-1-4081-8996-2

[Sanil_&_Easa_(2014)-6] Sanil, R.; Shameer, T.T.; Easa, P.S. (2014). Albinism in jungle cat and jackal along the coastline of the southern Western Ghats. Cat News (61): 23–25.

[Nowell_&_Jackson_(1996)-7] Nowell, K. and Jackson, P. (eds.) 1996. Wild Cats. Status Survey and Conservation Action Plan. p. 83. IUCN/SSC Cat Specialist Group, Gland, Switzerland and Cambridge, UK. ISBN 978-28-31700-45-8

[Kitchener_et_al._(2017)-8] Kitchener, A.C.; Breitenmoser-Würsten, C.; Eizirik, E.; Gentry, A.; Werdelin, L.; Wilting, A.; Yamaguchi, N.; Abramov, A. V.; Christiansen, P.; Driscoll, C.; Duckworth, J. W.; Johnson, W.; Luo, S.-J.; Meijaard, E.; O’Donoghue, P.; Sanderson, J.; Seymour, K.; Bruford, M.; Groves, C.; Hoffmann, M.; Nowell, K.; Timmons, Z. & Tobe, S. (2017). A revised taxonomy of the Felidae: The final report of the Cat Classification Task Force of the IUCN Cat Specialist Group (PDF). Cat News. Special Issue 11: 11–13.

[Johnson_''et_al.''_(2006)-9] Johnson, W. E., Eizirik, E., Pecon-Slattery, J., Murphy, W. J., Antunes, A., Teeling, E., & O'Brien, S. J. (2006). The late Miocene radiation of modern Felidae: a genetic assessment. Science, 311(5757), 73-77. doi: https://doi.org/10.1126/science.1122277

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]

[6]

[7]

[8]

[9]