Julius III
| Julius III Julius III | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 10. sep. 1487[1][2] Roma | ||
| Død | 23. mars 1555[1][2][3][4] (67 år) Roma | ||
| Beskjeftigelse | Katolsk prest, katolsk biskop (1514–) | ||
| Embete | |||
| Utdannet ved | Università degli Studi di Siena Università degli Studi di Perugia | ||
| Far | NN del Monte[5] | ||
| Nasjonalitet | Kirkestaten | ||
| Gravlagt | Grotte Vaticane | ||
| Dåpsnavn | Giovanni Maria Ciocchi del Monte | ||
| Valgt | 7. februar 1550 | ||
| Forgjenger | Paul III | ||
| Etterfølger | Marcellus II | ||
| Våpenskjold | |||
 | |||
Se også liste over paver | |||
Pave Julius III (født 10. september 1487 i Roma som Giovanni Maria Ciocchi del Monte, død 23. mars 1555 i Roma) pave fra 7. februar 1550 til sin død. Han var sønn av en fremstående jurist og utdannet seg i klassisk romersk litteratur hos humanisten Raffaele Lippo Brandolini. Senere studerte han jus ved universitetene i Perugia og Siena. I 1513 ble han gjort til erkebiskop av Siponto, og fra 1520 også biskop av Pavia.
Under plyndringen av Rom våren 1527 ble han av Klemens VII gitt som gissel til keiser Karl Vs soldater, men ble reddet av kardinal Pompeo Colonna og unngikk å bli drept.
På begynnelsen av 1530-tallet var Ciocchi del Monte pavelig legat i Nord-Italia. Han ble utnevnt til kardinal av San Vitale i 1536 av Paul III, og i oktober 1543 til kardinalbiskop av Palestrina. 13. desember 1545 åpnet han Trient-konsilet sammen med kardinalene Marcello Cervini og Reginald Pole.
Da Paul III døde 10. november 1549 tok det hele ti uker før kardinalene – splittet mellom de keisertro, de franske og de som støttet Farnese-slekten – klarte å samle seg om en ny pave. Til keiser Karl Vs ergrelse[trenger referanse] ble Ciocchi del Monte valgt ved enighet mellom de franske og Farnese-tro kardinalene, og tok navnet Julius III.
Julius forsøkte å megle mellom Karl V og den franske kong Henrik II, men uten å lykkes.[trenger referanse] Allerede da han besteg pavestolen var han svært giktbrudden og uinteressert i både politikk og pavegjerningen, og foretrakk å vie seg til mesénskap.[trenger referanse] Han utnevnte Giovanni Pierluigi da Palestrina til kormester Capella Giulia i Peterskirken.
Julius III' pontifikat var i samtiden gjenstand for en del skandaler, hvorav den størte knyttet seg til hans adoptivnevø. I 1547 hadde Julius ansatt en 14 år gammel gategutt, Innocenzo del Ciocchi del Monte. Da han ble pave gjorde han straks den da 17 år gamle gutten til kardinal. Innocenzo var overhodet ikke egnet til en slik rolle. Konstellasjonen gav også opphav til spekulasjoner og fantasier. Senere ble Innocenzo anklaget for mord og voldtekt og ble innesperret i et kloster.[6]
Julius er i ettertid imidlertid mest kjent for sin interesse for kunst, og regnes som den siste av de typiske renessansepavene.[trenger referanse]
Han døde av gikt 23. mars 1555 og ligger begravet i Grotte Vaticane, under Peterskirken.
Episkopalgenealogi
[rediger | rediger kilde]Hans episkopalgenealogi er:
- Biskop Tito Veltri de Viterbo
- Kardinal Antonio Maria Ciocchi del Monte (1461-1533) *1506
- Pave Julius III(1487-1555) *1514[7]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Store norske leksikon[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b BeWeb, BeWeB person-ID 35, besøkt 13. februar 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gran Enciclopèdia Catalana, oppført som Juli III, Gran Enciclopèdia Catalana-ID 0035033[Hentet fra Wikidata]
- ^ Brockhaus Enzyklopädie, oppført som Julius (Julius III.), Brockhaus Online-Enzyklopädie-id julius-julius-iii[Hentet fra Wikidata]
- ^ Genealogics[Hentet fra Wikidata]
- ^ Collins, Roger: Keepers of the Keys of Heaven. A History of the Popes (London: Phoenix, 2009); s. 356.
- ^ ciocc, lest 29. mars 2022
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]
