Joseph Conrad
| Joseph Conrad | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | Józef Teodor Konrad Korzeniowski 3. des. 1857[1][2][3][4]  Terekhove (Det russiske keiserdømmet, Volhynian Governorate)[5][6][7] Berdytsjiv[8] | ||
| Død | 3. aug. 1924[1][2][3][4] (66 år) Bishopsbourne[9][6] Kent[8] | ||
| Beskjeftigelse | Skribent,[10][11][12][13] romanforfatter, essayist, manusforfatter, science fiction-forfatter, selvbiograf | ||
| Utdannet ved | Bartłomiej Nowodworski Gymnasium | ||
| Ektefelle | Jessie George | ||
| Far | Apollo Korzeniowski[8] | ||
| Mor | Ewa Korzeniewska | ||
| Nasjonalitet | |||
| Gravlagt | Canterbury Canterbury City Cemetery[16] | ||
| Språk | Engelsk,[17][18] polsk[18] | ||
| Periode | Litterær modernisme | ||
| Sjanger | Kortroman | ||
| Debuterte | 1895 | ||
| Aktive år | 1895–1926 | ||
| Viktige verk | The Lagoon, The Nigger of the 'Narcissus', Mørkets hjerte, Lord Jim, Amy Foster, Typhoon, Nostromo, The Secret Agent, The Secret Sharer, Under Western Eyes | ||
| Påvirket av | Stephen Crane, Henry James, H.G. Wells, Ivan Turgenev | ||
| IMDb | IMDb | ||
| Signatur | |||
 | |||
Joseph Conrad (født Józef Teodor Konrad Korzeniowski 3. desember 1857 i Berdyczów i Ukraina i Tsarrussland, død 3. august 1924 i Bishopsbourne i Kent i England) var en britisk forfatter med polsk bakgrunn.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Józef Korzeniowski kom fra en polsk adelsfamilie som nesten ble utslettet under det polske opprøret i 1863 mot Russland. Foreldrene ble deportert til Vologda, og døde. Den unge Józef/Joseph ble oppfostret av en onkel fra han var elleve år gammel.
Han dro til sjøs ved 17 års-alder og seilte først på franske og så på britiske fartøyer. I 1886 fikk han sertifikat som koffardikaptein, ble britisk statsborger og endret offisielt sitt navn til Joseph Conrad. I alt var Conrad 16 år i handelsflåten. I 1883 mønstret han på Narcissus i Bombay, og turen med dette skip inspirerte han til romanen fra 1887 The Nigger of the «Narcissus».
En barndomsdrøm om å komme til det sentrale Afrika gikk i oppfyllelse i 1889, da det lyktes Conrad å komme til Kongo. Han ble kaptein på en floddamper, og de grusomheter han opplevde ble ikke bare bearbeidet i hans mest berømte og tvetydige verk, Heart of Darkness, men hjalp også til å utkrystallisere hans syn på den menneskelige natur – og hans syn på seg selv. Dette var til dels påvirket av de følelsesmessige traumer og den livslange sykdom han fikk i landet. Det var også i Kongo at han lærte Roger Casement å kjenne. Casement-rapporten fra 1904 beskrev i detaljer de grusomheter som den innfødte befolkning ble utsatt for.
Conrad ble hentet inn for å erstatte den danske skipper, Freiesleben, som var drept kort før, da han sammen med den norske maskinist Johannes Scharffenberg – forøvrig en eldre bror av den markante psykiater Johan Scharffenberg – var kommet i konflikt med høvdingen i Tshumbiri nær Stanley Pool. De to skandinavene følte seg så truet at de tok høvdingen som gissel. I det påfølgende bakholdsangrep ble Freiesleben skutt og drept, nordmannen såret i arm og fot. Scharffenberg ble så oppbragt over å se sin venn drept at han skjøt høvdingen. En måned senere blev Tshumbiri utslettet av Force publique, den kongolesiske hær skapt av kong Leopold. I Mørkets hjerte er dansken omdøpt til Fresleven, mens Scharffenberg omtales som Freslevens maskinist.[19]
I 1894 ble han tvunget til å forlate sjølivet fordi han var alvorlig syk.
Forfatter
[rediger | rediger kilde]Conrad slo seg ned i Kent og innledet en forfatterkarriere. Han valgte fra begynnelsen av å skrive på engelsk, hans tredje språk. I mars 1896 giftet han seg med Jessie George. De fikk to sønner, John og Borys.
Hans mest kjente verk er Mørkets hjerte (Heart of Darkness) fra 1899. I Mørkets hjerte minner hovedpersonen Marlows reise opp floden Kongo meget om Conrads egen noen år tidligere, og Conrad fikk tilsynelatende et foruroligende innblikk i ondskapens vesen. Conrads opplevelser av ensomheten på havet, av korrupsjon og av den nådeløse natur smeltet her sammen til et sammenhengende, om enn trøstesløst, syn på verden. Isolasjon, selvbedrag og den ubarmhjertige beskrivelse av konsekvensene av en slett karakter er trekk som finnes i de fleste av hans verker. (Conrads egen følelse av ensomhet i sitt liv i eksil kom til uttrykk i novellen Amy Foster fra 1901.)
Lenge trodde kritikere at Mørkets hjerte var en psykologisk studie av menneskesinnet i et symbolsk landskap i Kongo, men Conrad beskrev forholdene i kolonien nærmest som de var. I september 1897 stod en artikkel i det amerikanske tidsskrift The Century Magazine, skrevet av briten Edward James Glave, som hadde krysset Sentral-Afrika fra kyst til kyst, og nøkternt beskrev redslene han var vitne til i Kongo. Stanley Falls i nærheten av det senere Kisangani ble bestyrt av den belgiske kommandant Léon Rom, som ifølge Glave hadde mottatt 21 kranier fra sine lokale allierte. Rom hadde pyntet blomsterbedet foran sitt hus med hovedskallene. Conrad kan ha lest artikkelen – i Mørkets hjerte har hans Kurtz satt hodeskaller på gjerdestolpene ved sitt hjem. Faktisk kan Conrad og Léon Rom ha møtt hverandre, idet Conrad passerte gjennom Leopoldville i 1890, mens Rom var stasjonsjef der.[20]
Joseph Conrad var til tross for sin klart negative tone mot kolonialismen i Mørkets hjerte ikke prinsipiell antiimperialist. Polakken Conrad så sitt adoptivland Storbritannia som en moralens og sivilisasjonens vokter og skulle aldri opponere mot Det britiske imperium.
Filmer
[rediger | rediger kilde]Conrads romaner har tjent som inspirasjon til filmer som Alfred Hitchcocks film Sabotage fra 1936 (basert på Conrads The Secret Agent), Francis Ford Coppolas Apocalyse Now (basert på Mørkets hjerte), Ridley Scotts The Duellists fra 1977 (basert på Conrads The Duel) og enda en film basert på The Secret Agent med Bob Hoskins, Patricia Arquette og Gérard Depardieu i hovedrollene fra 1996.
Bibliografi
[rediger | rediger kilde]- 1919 The Arrow of Gold
- 1917 Skyggelinjen (orig. The Shadow - Line)
- 1915 Seier (orig. Victory)
- 1911 Razumov (orig. Under Western eyes)
- 1907 Den hemmelige agenten (orig. The Secret Agent)
- 1904 Nostromo (orig. Nostromo)
- 1899 Mørkets hjerte (orig. Heart of Darkness)
- 1902 Taifun (orig. Typhoon)
- 1900 Lord Jim (orig. Lord Jim)
- 1897 Negeren på Narcissus (orig. The Nigger of the 'Narcissus)
- 1895 Almayers dårskap (orig. Almayer's Folly)
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Joseph-Conrad, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, brockhaus.de, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000001765, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 25. juni 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Конрад Джозеф, besøkt 28. september 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ Sejm-Wielki.pl profil-ID 11.325.247[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d e f Det tyske nasjonalbibliotekets katalog, GND-ID 118521861, besøkt 16. juni 2024[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.warsawtour.pl[Hentet fra Wikidata]
- ^ Deutsche Nationalbibliothek; Staatsbibliothek zu Berlin; Bayerische Staatsbibliothek; Østerrikes nasjonalbibliotek (på de), Gemeinsame Normdatei, Wikidata Q36578, https://gnd.network/
- ^ Archive of Fine Arts, abART person-ID 13641, Wikidata Q10855166, http://www.artarchiv.cz/
- ^ Charles Dudley Warner, red. (1897) (på en), Library of the World's Best Literature, Wikidata Q19098835, https://www.bartleby.com/lit-hub/library
- ^ (på de) Det tyske nasjonalbibliotekets katalog, GND-ID 118521861, Wikidata Q23833686, https://portal.dnb.de/
- ^ Notable Names Database, NNDB 968/000024896[Hentet fra Wikidata]
- ^ LIBRIS, Libris-URI mkz11wj531pr5cw, utgitt 10. mars 2015, besøkt 24. august 2018[Hentet fra Wikidata]
- ^ Find a Grave, Find a Grave-ID 20386, besøkt 20. juli 2023[Hentet fra Wikidata]
- ^ Bibliothèque nationale de France (på fr), Autorités BnF, BNF-ID 11997587p, Wikidata Q19938912, https://data.bnf.fr/
- ^ a b CONOR.SI, CONOR.SI-ID 6688611, Wikidata Q16744133
- ^ Bjørn Godøy: Solskinn og død (s. 92), forlaget Spartacus, Oslo 2010, ISBN 978-82-430-0505-1
- ^ Bjørn Godøy: Solskinn og død (s. 86-87)
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]
|
(en) Joseph Conrad – originaltekster fra den engelskspråklige Wikikilden |
|
(en) Wikiquote: Joseph Conrad – sitater |
- (de) Verk av og om Joseph Conrad i katalogen til det tyske nasjonalbiblioteket
- (de) Verk av og om Joseph Conrad i Deutsche Digitale Bibliothek
- Verk av Joseph Conrad i Projekt Gutenberg-DE
- (en) Joseph Conrad på Internet Movie Database
- (da) Joseph Conrad på Scope
- (fr) Joseph Conrad på Allociné
- (en) Joseph Conrad på AllMovie
- (en) Joseph Conrad hos The Movie Database
- Philip V. Allingham: Conrad and Classical Imagery in The Nigger of the ‚Narcissus‘
- Biografi, verk, tekster, artikler