Joseph Bech

Joseph Bech
Født	17. feb. 1887; Diekirch
Død	8. mars 1975 (88 år); Luxembourg by
Beskjeftigelse	Politiker, diplomat, advokat
Embete	Luxembourgs statsminister (1926–1937); Luxembourgs statsminister (1953–1958); medlem av Europarådets parlamentarikerforsamling (1959–1964); President of the Chamber of Deputies; minister for Justice (1923–1925) ;
Utdannet ved	Université de Fribourg
Barn	Charles Bech
Parti	Kristelig sosialt folkeparti
Nasjonalitet	Luxembourg
Medlem av	Deutsches Archäologisches Institut; Europarådets parlamentarikerforsamling
Utmerkelser	Storkors av Eikekroneordenen (1939); Karlsprisen (1960); Storkors av Adolf av Nassaus sivile og militære fortjenstorden (1929); Storkors av forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden; Storkors av Æreslegionen (1937)
	Joseph Bech på Commons

Joseph Bech (1887–1975) var en luxembourgsk politiker for det katolske Høyrepartiet og etterfølgeren Det kristelig-sosiale folkepartiet. Har var statsminister i Luxembourg i to perioder. Bech regnes sammen med Johan Willem Beyen og Paul-Henri Spaak som grunnleggerne for Romatraktaten.^[10]

Liv og virke

Bech studerte rettsvitenskap ved Université de Fribourg i Sveits og i Paris. Etter å ha avlagt doktorgrad i 1912 begynte han å praktisere som advokat.^[11]

I 1914 ble Bech innvalgt i nasjonalforsamlingen og i 1921 ble han justis- og utdanningsminister. Han hadde sin første, elleve år lange, statsministerperiode fra 1926 til 1937.^[11] Deretter var han utenriksminister til 1953, inkludert en periode i eksilregjeringen i London under andre verdenskrig. Bech fungerte 1951–1953 også som forsvarsminister. I 1953 ble han på nytt statsminister, en post han denne gang besatte til 1958.^[11] Fra 1958 til 1959 var Bech igjen utenriksminister og samtidig også handelsminister. Fra 1959 til 1964 var han president i nasjonalforsamlingen.^[11]

Bech var aktiv deltager i prosessene som ledet til inngåelsen av forsvarssamarbeid i Vest-Europa og til tettere europeisk integrasjon. Han undertegnet avtalen om Benelux-samarbeidet på vegne av sitt land, likeså Atlanterhavspakten og Det europeiske kull- og stålfellesskap. Han deltok også i arbeidet som resulterte i Roma-traktaten.^[12]^[13] EU regner ham som en av sine grunnleggere.^[14]

Bech ble i 1960 tildelt Karlsprisen for fortjenester av Europa.^[15]

Referanser

^ ^a ^b Gemeinsame Normdatei, GND-ID 174181906, besøkt 17. oktober 2015^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b ^c Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator xx0011318, besøkt 23. november 2019^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id bech-joseph, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b Discogs, Discogs artist-ID 4115608, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014^{[Hentet fra Wikidata]}
^ viewer.eluxemburgensia.lu, besøkt 5. januar 2023^{[Hentet fra Wikidata]}
^ «Der Karlspreisträger 1960 Joseph Bech», arkiv-URL web.archive.org, verkets språk tysk, arkivert hos Wayback Machine, besøkt 14. desember 2014^{[Hentet fra Wikidata]}
^ viewer.eluxemburgensia.lu, besøkt 5. januar 2023^{[Hentet fra Wikidata]}
^ viewer.eluxemburgensia.lu, besøkt 5. januar 2023^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Bundeszentrale für politische Bildung, internettside besøkt 26. mars 2014
^ ^a ^b ^c ^d «Joseph Bech» Arkivert 8. desember 2015 hos Wayback Machine., Lycée Technique Joseph Bech. Lest 5. desember 2015.
^ Dumont, Patrick og Mario Hirsh: «Luxembourg». European Journal of Political Research, bind 42, nr. 7–8, 2003, s. 1024. doi:10.1111/j.0304-4130.2003.00129.x.
^ «The Founding Fathers of the EU», EU. Lest 5. desember 2015.
^ Anonymous (16. juni 2016). «Grundlæggerne af EU - Europæiske Union - European Commission». Europæiske Union (på engelsk). Arkivert fra originalen 25. desember 2018. Besøkt 6. juni 2018.
^ «Laureates», Karlsprisens nettsted. Lest 3. desember 2015.

Eksterne lenker

(en) Joseph Bech – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Joseph Bech på Discogs
(en) Joseph Bech hos Europarådets parlamentarikerforsamling

Forrige mottaker: George Marshall	Mottager av Karlsprisen (1960)	Neste mottaker: Walter Hallstein

[hash-041f027c3d768e14f7f910bbdb94d7cd663454bd-1] Gemeinsame Normdatei, GND-ID 174181906, besøkt 17. oktober 2015^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-2327224bcba211449dffd10618bc84ba0163cf39-2] Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator xx0011318, besøkt 23. november 2019^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-ec1404e92984557b04742e9f42168a9ec783a141-3] Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id bech-joseph, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-539d85b7d9efe4fe2fba6cdb85990e15923cfbdc-4] Discogs, Discogs artist-ID 4115608, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-82136f8a98a4982f31e232ee983777c369136231-5] Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-c92f7648321f3953605eaa3390d3f00de83b2f4f-6] viewer.eluxemburgensia.lu, besøkt 5. januar 2023^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-cc3fd36255f99d705b3267da884d3a055a1808a1-7] «Der Karlspreisträger 1960 Joseph Bech», arkiv-URL web.archive.org, verkets språk tysk, arkivert hos Wayback Machine, besøkt 14. desember 2014^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-f9a8cf41ca6fad6650732b261271125a05d3e35a-8] viewer.eluxemburgensia.lu, besøkt 5. januar 2023^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-9ebf3a9e370b30dd1ef9bfc9af263d7093088613-9] viewer.eluxemburgensia.lu, besøkt 5. januar 2023^{[Hentet fra Wikidata]}

[10] Bundeszentrale für politische Bildung, internettside besøkt 26. mars 2014

[ltjb-11] «Joseph Bech» Arkivert 8. desember 2015 hos Wayback Machine., Lycée Technique Joseph Bech. Lest 5. desember 2015.

[12] Dumont, Patrick og Mario Hirsh: «Luxembourg». European Journal of Political Research, bind 42, nr. 7–8, 2003, s. 1024. doi:10.1111/j.0304-4130.2003.00129.x.

[13] «The Founding Fathers of the EU», EU. Lest 5. desember 2015.

[14] Anonymous (16. juni 2016). «Grundlæggerne af EU - Europæiske Union - European Commission». Europæiske Union (på engelsk). Arkivert fra originalen 25. desember 2018. Besøkt 6. juni 2018.

[15] «Laureates», Karlsprisens nettsted. Lest 3. desember 2015.

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]

[6]

[7]

[8]

[9]

[10]

[11]

[12]

[13]

[14]

[15]