Johannes Zonaras

Johannes Zonaras slik som en illustratør på 1500-tallet tenkte seg ham.

Johannes Zonaras (gresk: Ἰωάννης Ζωναρᾶς, Iōánnēs Zōnarâs; virksom på 1100-tallet) var en bysantinsk krøniker, historiker og teolog som levde i Konstantinopel. Under keiser Alexios I Komnenos holdt han posisjonene som droungarios (militær leder) og protasēkrētis (sekretær) for keiseren, men etter Alexios’ død trakk han seg tilbake til klosteret Sankt Glykeria hvor han tilbrakte resten av livet med å skrive bøker. Zonaras’ historieverk ble fortsatt av Niketas Khoniates fra der hans kronologi stoppet.

Forfatterskap

Hans viktigste verk, Utdrag fra historien (gresk: Ἐπιτομὴ Ἱστοριῶν, latin: Epitome Historiarum) i atten bøker (eller bokruller), strekker seg fra verdens skapelse og fram til Alexios døde i 1118. Den tidligste delen er i stor grad avledet fra Josefus; for romersk historie følger han i stor grad Dio Cassius fram til tidlig på 200-tallet. Dagens forskere er særskilt interessert i hans redegjørelser av 200- og 300-tallet ettersom disse årene støtter seg på kilder som siden har gått tapt. Påliteligheten i hans tekst fra denne tidsepoken har skapt en omfattende akademisk debatt. Sentral i denne er arbeidet til Bruno Bleckmann, og en del av hans punkter har tendert til en viss grad å dele den akademiske verden, grovt sett har han fått støtte fra kontinentale, europeiske forskere, men betvilt av engelskspråklige forskere. En engelsk oversettelse av disse betydningsfulle seksjonene har blitt oversatt til engelsk og utgitt: Thomas Banchich og Eugene Lane, The History of Zonaras from Alexander Severus to the Death of Theodosius the Great (Routledge 2009). Hoveddelen i Zonaras’ historie er seksjonen om styret til hans samtidige Alexios I Komnenos, som han kritiserer for å favorisere medlemmer fra sin egen familie som Alexios bevilget store eiendommer og betydningsfulle posisjoner og stillinger.

Ulike kirkelige verker har blitt tilskrevet Zonaras: kommentarer til kirkefedrene og diktene til Gregor av Nazianz; livene til helgenene; og en avhandling om apostoliske konstitusjoner, og disse verkene er sannsynligvis skrevet av ham, men neppe et leksikon under hans navn og som antagelig er verket til en viss Antonius Monachus.

Den første kirkelige fordømmelsen av spillet sjakk i den ortodokse kirke ble fremmet av Zonaras. Det var i løpet av hans tid som munk i klosteret på Athosfjellet at han skrev sin kommentar om kanonisk rett i den østlige kirken. Den eldste liste over regler som de apostoliske konstitusjoner krevde av både presteskapet som lekfolket at sluttet bruke terninger (kanon 50). Zonaras ønsket også at sjakk ble inkludert i listen for hva prester og lekfolk skulle slutte med.

I hans kommentar skrev han at «På grunn av at det er en del biskoper og prester som tar avskjed fra dyden og spiller sjakk (zatikron) eller terninger eller drikker til overmål, beordrer Reglene at slikt skal opphøre å gjøre så eller bli ekskludert; og om en biskop eller en eldre eller diakon eller underdiakon eller leser eller sanger ikke slutter å gjøre så, han skal bli kastet ut: og om lekfolk henfaller til å spille sjakk eller drukkenskap, de skal bli ekskludert.»

Litteratur

• Banchich, Thomas; Lane, Eugene (2009): The History of Zonaras from Alexander Severus to the Death of Theodosius the Great, Routledge; utdrag (PDF)
• Kazhdan, Alexander, red. (1991): Oxford Dictionary of Byzantium. Oxford University Press. ISBN 978-0-19-504652-6. s. 2229.
• Ott, Michael (1913): «John Zonaras», Catholic Encyclopedia (hos Wikisource).

Eksterne lenker

• Skannet gresk tekst og rå OCR av Dindorfs Teubnerutgave Zonaras' Epitome Historion ved Lace-prosjektet til Mount Allison University: bind 1, bind 2, bind 3, bind 4, bind 5, bind 6
• Opera Omnia by Migne Patrologia Graeca with analytical indexes
• Epitome Historion hos Open Library