Jesse Owens

Jesse Owens
Født	12. sep. 1913; Oakville
Død	31. mars 1980 (66 år); Tucson
Beskjeftigelse	Sprinter, friidrettsutøver, lengdehopper
Utdannet ved	Ohio State University; East Technical High School; North Platte High School
Ektefelle	M. Ruth Solomon
Parti	Det republikanske parti
Nasjonalitet	USA
Gravlagt	Oak Woods Cemetery
Medlem av	Alpha Phi Alpha
Utmerkelser	Presidentens frihetsmedalje; Kongressens gullmedalje; Theodore Roosevelt Award (1974); Fortjenstkors av 1. klasse av Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden; Associated Press Athlete of the Year (1936)
Sport	Friidrett
Høyde	178 centimeter
	Jesse Owens på Commons

James Cleveland «Jesse» Owens (født 12. september 1913 i Lawrence County, Alabama, død 31. mars 1980 i Tucson, Arizona) var en amerikansk friidrettsutøver. Han ble mest berømt for å ha deltatt i OL i Berlin i 1936, der han med fire gullmedaljer ble lekenes store stjerne.

Owens vant gull på 100 meter, i lengdesprang, på 200 meter og i 4 × 100 meter stafett. Denne bragden ble gjentatt av Carl Lewis i OL 1984 i nøyaktig de samme øvelsene.

Under lekene fikk Owens avgjørende råd og hjelp av sin tyske motstander, Lutz Long.

Tidlig liv

Jesse Owens gikk opprinnelig under navnet J.C. og var yngste av ti barn barn av Henry Cleveland Owens og Mary Emma Fitzgerald. Foreldrene var landarbeidere i Oakville, Alabama. Familien flytta til Cleveland, Ohio under den store migrasjonen av afroamerikanere, for å søke bedre muligheter. Da læreren spurte om navnet hans sa han J.C., men på grunn av den tjukke sørstatsaksenten trodde læreren han sa Jesse, og dermed ble han kjent som Jesse.

Han tok forskjellige jobber i ungdommen, han leverte varer, jobbet med lasting av biler og i et skoverksted. I denne tiden oppdaget han at han hadde et talent for å løpe. Han ga senere treneren Charles Riley som jobbet på skolen han gikk på mye av æren for at han ble idrettsutøver.

OL i 1936

Owens deltok i sommer-OL i 1936 og ble lekenes største stjerne. Han ble feiret av 110 000 mennesker på Berlins Olympiastadion, og ble enormt populær. Hans deltakelse fikk mye oppmerksomhet fordi han var en svart mann.

I den internasjonale presseomtalen av lekene fikk en hendelse spesielt mye oppmerksomhet. Flere aviser skrev at Hitler hadde nektet å gratulere Owens. Owens selv tok avstand fra denne påstanden ved mange anledninger og uttalte at «Hitler didn't snub me—it was our president who snubbed me».^[7]^[8]

Påstanden har senere blitt beskrevet som en urban myte. Bakgrunnen for myten var at Hitler da han var til stede 2. august 1935 personlig hadde gratulert Hans Woellke, som ble den første tyske gullvinneren på flere tiår i et OL. Han tok personlig imot og gratulerte bare tyske medaljører. Men dagen etter kom grev Baillet Latoru, formann for IOK, og forklarte for Hitler at han brøt mot de internasjonale olympiske reglene ved som leder å gratulere bare tyske vinnerne personlig slik som han gjorde. Han fikk valget om å enten personlig gratulere alle vinnere eller ingen. Hitler valgte dermed å ikke ta imot flere, og fra 3. august gratulerte han dem bare offentlig fra sin tribune.

I sin biografi fra 1970 skrev Owens om myten om manglende gratulasjon:

When I passed the Chancellor he arose, waved his hand at me, and I waved back at him. I think the writers showed bad taste in criticizing the man of the hour in Germany (da jeg passerte kansleren, reiste han seg og vinket, og jeg vinket tilbake. Jeg synes journalistene viste dårlig smak ved å kritisere tidens mann i Tyskland)

Owens uttalte at han ble utsatt for mer rasisme og diskriminering i hjemlandet USA, der afroamerikanere ble nektet like rettigheter og behandlet som annenrangs borgere frem til rundt 1970, og påpekte at ikke bare hadde president Roosevelt nektet å gratulere ham, han måtte også stille seg bakerst på bussen i hjemlandet og ta vareheisen når han besøkte Waldorf-Astoria-hotellet.

When I came back to my native country, after all the stories about Hitler, I couldn't ride in the front of the bus. I had to go to the back door. I couldn't live where I wanted. I wasn't invited to shake hands with Hitler, but I wasn't invited to the White House to shake hands with the President, either

President Roosevelt nektet å invitere Owens til Det hvite hus fordi han var midt i en valgkamp, og ikke ville fornærme rasistiske velgere, særlig i sørstatene hvor afroamerikanere ble systematisk diskriminert og fortsatt utsatt for lynsjinger.

I 2014 uttalte den britiske piloten Eric Brown: «I actually witnessed Hitler shaking hands with Jesse Owens and congratulating him on what he had achieved».^[9]

Etter OL

Etter OL inngikk Owens noen sponsoravtaler. Amerikanske idrettsmyndigheter ble rasende, og endte Owens' idrettskarriere. Owens uttalte at han hadde møtt diskriminering og rasisme gjennom hele karrieren, og at han på grunn av denne diskrimineringen hadde vært nødt å forsøke å få et inntektsgrunnlag på andre måter.^[10]

I 1976 ble han tildelt Presidentens frihetsmedalje av president Gerald Ford.

Owens døde av lungekreft.

Ettermæle

Etter OL skrev Nordahl Grieg et bitende ironisk dikt om den fargede ‹niggeren› og germanerne:

Niggeren Owens sprinter,

germanerne stuper sprengt.

Det blonde stadion undres,

og Føreren mørkner strengt.

Men tenk da med trøst på alle

jødiske kvinner og menn

som sprang for livet i gaten

– dem nådde dere igjen!

OL-medaljer

1936 Berlin - Gull i friidrett, 100 meter USA
1936 Berlin - Gull i friidrett, 200 meter USA
1936 Berlin - Gull i friidrett, lengdehopp USA
1936 Berlin - Gull i friidrett, 4 x 100 m stafett USA

Referanser

^ ^a ^b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Jesse-Owens, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000007478, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b Archive of Fine Arts, cs.isabart.org, abART person-ID 79149, besøkt 1. april 2021^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Find a Grave, besøkt 17. juni 2024^{[Hentet fra Wikidata]}
^ «'SNUB' FROM ROOSEVELT». St. Joseph News-Press. 16. oktober 1936.
^ Schaap, Jeremy (2007). Triumph: The Untold Story of Jesse Owens and Hitler's Olympics. New York: Houghton Mifflin Harcourt. s. 211. ISBN 978-0-618-68822-7. Besøkt 8. februar 2015. «The president didn't even send me a telegram.»
^ «BBC Two – Britain's Greatest Pilot: The Extraordinary Story of Captain Winkle Brown (at 05:35 of the documentary)». bbc.co.uk. 1. januar 1970.
^ Entine, Jon (2000). Taboo: Why Black Athletes Dominate Sports and why We are Afraid to Talk about it. PublicAffairs. p. 187.

Eksterne lenker

(en) Offisielt nettsted
(en) Jesse Owens – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Jesse Owens – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Jesse Owens på Internet Movie Database
(sv) Jesse Owens i Svensk Filmdatabas
(en) Jesse Owens hos The Movie Database
(en) Jesse Owens hos American National Biography
(de) Jesse Owens – Munzinger Sportsarchiv
(en) Jesse Owens – Olympics.com
(en) Jesse Owens – Olympic.org
(en) Jesse Owens – Olympedia
(en) Jesse Owens – World Athletics
(en) Jesse Owens – National Track & Field Hall of Fame
(en) Jesse Owens – Track and Field Statistics
Wikiquote: Jesse Owens – sitater

[hash-b7f507b1f636cf458adf610413cc15adf330f68e-1] Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Jesse-Owens, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-abc9457dcf728dd069b8ed5b2e1a86035cf2b679-2] Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-4bc2a59188d0efab2d68b5cbf6831bbe6d523b2f-3] Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000007478, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-516aa5af32d0d7bf3562b337af4d877313c170f9-4] Archive of Fine Arts, cs.isabart.org, abART person-ID 79149, besøkt 1. april 2021^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-503c8b8879ebe3e0e1614b921627708c0b8228ca-5] Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-536d75ed37764339543ee87fd5b306172f2ed65a-6] Find a Grave, besøkt 17. juni 2024^{[Hentet fra Wikidata]}

[7] «'SNUB' FROM ROOSEVELT». St. Joseph News-Press. 16. oktober 1936.

[8] Schaap, Jeremy (2007). Triumph: The Untold Story of Jesse Owens and Hitler's Olympics. New York: Houghton Mifflin Harcourt. s. 211. ISBN 978-0-618-68822-7. Besøkt 8. februar 2015. «The president didn't even send me a telegram.»

[9] «BBC Two – Britain's Greatest Pilot: The Extraordinary Story of Captain Winkle Brown (at 05:35 of the documentary)». bbc.co.uk. 1. januar 1970.

[10] Entine, Jon (2000). Taboo: Why Black Athletes Dominate Sports and why We are Afraid to Talk about it. PublicAffairs. p. 187.

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]

[6]

[7]

[8]

[9]

[10]

v d r USA-mestere på 100 m, menn
1876–1878 New York Athletic Club	1876: Charles McIvor 1877: William Wilmer 1878: Fred Saportas
1879–1888 NAAAA	1879: Beverly Value 1880-81: Lon Myers 1882-83: Arthur Waldron 1884-86^ro: Malcolm Ford 1887: Charles Sherrill 1888^{Note 1}: Fred Westing
1888–1979 Amateur Athletic Union	1888^{Note 1}: Fred Westing 1889-90: John Owen 1891: Luther Cary 1892: Harry Jewett 1893: Charles Stage 1894: Tom Lee 1895-97: Bernie Wefers 1898: Frank Jarvis 1899: Arthur Duffey 1900: Maxie Long 1901: Frank Sears 1902: Pat Walsh 1903: Archie Hahn 1904: Lawson Robertson 1905: Charles Parsons 1906: Charles Seitz 1907: Harold Huff 1908: William Hamilton 1909: William Martin 1910: James Rosenberger 1911: Gwin Henry 1912-13: Howard Drew 1914-15: Jo Loomis 1916-17: Andy Ward 1918: Arthur Henke 1919: William Hayes 1920^OT: Loren Murchison 1921: Charley Paddock 1922: Robert McAllister 1923: Loren Murchison 1924: Charley Paddock 1925: Frank Hussey 1926: Charley Borah 1927: Chester Bowman 1928^OT: Frank Wykoff 1929-30: Eddie Tolan 1931: Frank Wykoff 1932^OT: Ralph Metcalfe 1933-34: Ralph Metcalfe 1935: Eulace Peacock 1936: Jesse Owens 1937: Perrin Walker 1938: Ben Johnson 1939: Clyde Jeffrey 1940: Harold Davis 1941: Barney Ewell 1942-43: Harold Davis 1944: Buddy Young 1945: Barney Ewell 1946-47: Bill Mathis 1948: Barney Ewell 1949: Andy Stanfield 1950: Art Bragg 1951: Jim Golliday 1952: Dean Smith 1953-54: Art Bragg 1955-56: Bobby Morrow 1957: Leamon King 1958: Bobby Morrow 1959-60: Ray Norton 1961: Frank Budd 1962-64: Bob Hayes 1965: George Anderson 1966: Charles Greene 1967: Jim Hines 1968: Charles Greene 1969-70: Ivory Crockett 1971: Del Meriwether 1972: Robert Taylor 1973-74: Steve Williams 1975: Don Quarrie (JAM) * Steve Williams 1976: Chris Garpenborg (SWE) Robert Woods 1977: Don Quarrie (JAM) Steve Williams 1978: Clancy Edwards 1979: James Sanford
1980–1992 The Athletics Congress	1980: Stanley Floyd 1981-83: Carl Lewis 1984: Sam Graddy 1985: Kirk Baptiste 1986: Carl Lewis 1987: Mark Witherspoon 1988: Emmit King 1989: Leroy Burrell 1990: Carl Lewis 1991: Leroy Burrell 1992^OT: Dennis Mitchell
1993– USA Track & Field	1993: Andre Cason 1994: Dennis Mitchell 1995: Michael Marsh 1996^OT: Dennis Mitchell 1997: Maurice Greene 1998: Tim Harden 1999: Dennis Mitchell 2000^OT: Maurice Greene 2001: Bernard Williams 2002: Maurice Greene 2003: Bernard Williams 2004^OT: Maurice Greene 2005: Justin Gatlin 2006-08^OT: Tyson Gay 2009: Mike Rodgers 2010-11: Walter Dix 2012^OT-13: Justin Gatlin 2014: Mike Rodgers 2015: Tyson Gay 2016^OT: Justin Gatlin 2017: Justin Gatlin 2018: Noah Lyles 2019: Christian Coleman 2021^{2020 OT}: Trayvon Bromell 2022: Fred Kerley
Noter	Note 1: I 1888 ble både NAAAA og AAU avholdt mesterskap. OT: I 1920, 1928, 1932 og siden 1992, mesterskapene ble avholdt i forbindelse med kvalifiseringsstevne til OL, ellers avholdt som egen konkurranse. 2020 OT: Kvalifiseringsstevne til OL 2020 ble utsatt og fant sted i 2021 p. g. a. covid-19. Distansen: Inntil 1927 var øvelsen over 100 yards, og igjen fra 1929-31. oml.:I 1886 ble øvelsen vunnet etter omløp.