iBet uBet web content aggregator. Adding the entire web to your favor.
iBet uBet web content aggregator. Adding the entire web to your favor.



Link to original content: http://no.wikipedia.org/wiki/Jay_Gould
Jay Gould – Wikipedia Hopp til innhold

Jay Gould

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Jay Gould
Født27. mai 1836[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Roxbury
Død2. des. 1892[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (56 år)
New York[5]
BeskjeftigelseGründer, investor, kartograf, forretningsmagnat, speculator Rediger på Wikidata
EktefelleHelen Day Miller (1863ukjent)[6][7]
FarJohn Burr Gould[8]
MorMary Moore[8]
Barn
6 oppføringer
Anna Gould
Helen Miller Shepard
George Jay Gould 1.[6]
Howard Gould
Frank Jay Gould
Edwin Gould I
NasjonalitetUSA
GravlagtGould family mausoleum
Signatur
Jay Goulds signatur

Jay Gould (døpenavn Jason Gould, født 27. mai 1836, død 2. desember 1892) var en amerikansk aksjespekulant og investor. Gould hadde rykte på seg for å være en hensynsløs forretningsmann som tok i bruk lyssky metoder for å manipulere aksjekurser og råvarepriser. Han var involvert i flere jernbaneselskaper i sine aktive år både som eier og som styremedlem og president. Han skaffet seg (og mistet) kontroll over blant andre Union Pacific Railroad, Kansas Pacific Railway, Missouri Pacific Railroad, Wabash Railroad og Erie Railroad. I tillegg skaffet han seg aksjemajoritet i Western Union Telegraph Company. Han eide også Manhattan Railway Company som etter 1879 var den enerådende bybanen i New York (bygd som høybane). På det meste eide han over 16 000 kilometer med spor, og kontrollerte omkring 15% av USAs jernbanenettverk.

Jay Gould døde av tuberkulose 2. desember 1892 i sitt hjem i New York. Det er antatt at ved hans død var formuen hans nær 100 millioner dollar. CNN rangerte ham i 2014 som historiens tiende rikeste amerikaner.[9]

Jay Gould i 1855

Jay Gould ble født 27. mai 1836 i Roxbury i New York. Foreldrene, John Burr Gould og Mary More Gould var småkårsfolk og drev et lite gårdsbruk. Faren var av britisk avstamning, og moren av skotsk. Hans morfar Alexander T. More var forretningsmann. Moren døde i 1841. Han fikk utdannelsen på Hobart Academy, og rektoren hjalp ham med å få jobb som regnskapsfører for en tinnsmed. Han fortsatte å studere, og fokuserte på matematikk og landmåling. I 1854 foretok han en oppmåling og laget et kart over Ulster County i New York. I 1856 ga han ut boken History of Delaware County, and Border Wars of New York som han hadde jobbet med noen år. Samme år etablerte han sammen med Zadock Pratt et garveri i Thornhurst.

Første kontakt med jernbaneindustrien

[rediger | rediger kilde]

Etter finanskrisen i 1857 måtte Gould trekke seg ut av garveriet, men i 1860 kjøpte han obligasjoner og aksjer i det kriserammede jernbaneselskapet Rutland & Washington Railway. Dette var første gang han var involvert i jernbane, og han tok full kontroll og styring med selskapet. Han var både president, direktør og kasserer samtidig som han hadde aksjemajoriteten. Gould gjennomførte en snuoperasjon, og solgte seg ut med en god fortjeneste. I 1863 sørget hans svigerfar for at han fikk jobb som direktør i et annet kriserammet jernbaneselskap; Rensselaer & Saratoga Railroad. Gould kjøpte opp obligasjoner og aksjer i selskapet, og ledet det så bra at det ble et overskuddsforetak. Han solgte seg ut og returnerte til New York med en fortjeneste på 75 000 dollar. I 1859 begynte han som aksjemegler på New York-børsen, men jobbtittelen var mest et skalkeskjul - han var for det meste involvert aksjespekulasjon.

Kampen om Erie Railroad

[rediger | rediger kilde]
Samtidig tegning som karikerer Vanderbilt (til venstre) og Jim Fisk i kampen om Erie Railroad

Erie Railroad hadde åpnet i 1851 og dannet en forbindelse mellom havnen i New York og Eriesjøen. Blant aksjonærene var Jay Gould, Jim Fisk, Cornelius Vanderbilt og selskapets økonomidirektør Daniel Drew. Vanderbilt hadde skaffet seg kontroll over New York Central Railroad, og i 1867 ønsket han å ekspandere linjenettet raskt vestover. Erie Railroad hadde på dette tidspunktet kontroll over en jernbanelinje som strakk seg helt til Michigan. Vanderbilt la fram et forslag om sammenslåeing av de to selskapene, men dette ble avslått av styret i Erie Railroad. Vanderbilt begynte da i samarbeid med Daniel Drew å kjøpe opp Erie-aksjer for å overta kontrollen ved et fiendtlig oppkjøp. Drew gikk bak Vanderbilts rygg og samarbeidet med Fisk og Gould for å forpurre Vanderbilts planer. De utstedte 50 000 (noen kilder sier 100 000) nye aksjer ved å konvertere obligasjoner, noe som gjorde at Vanderbilt ikke greide å skaffe seg aksjemajoritet. Da han i begynnelsen av 1868 oppdaget hva som foregikk, ble han rasende. Ved hjelp av en dommer han kontrollerte, stevnet han de tre for retten. Trioen Gould, Drew og Fisk kontrollerte sin egen dommer som opphevde stevningen. Striden eskalerte da Vanderbilts dommer utstedte arrestordre på tre. Gould, Drew og Fisk flyktet over elven Hudson til delstaten New Jersey og tok med seg 6 millioner i kontanter, Erie-aksjer og bøker og dokumenter. De tok inn på et hotell og etablerte hovedkontor der - med innleide livvakter utenfor. Vanderbilt forsøkte ved hjelp av "torpedoer" å kidnappe de tre og bringe dem tilbake til New York, men lyktes ikke. Gould satte i gang to mottiltak: Han startet priskrig mellom Erie Railroad og New York Central Railroad for at Vanderbilt ikke skulle få fred. Dernest reiste han til New Yorks hovedstad Albany med kofferten full av penger. Med hjelp fra den korrupte senatoren William Tweed bestakk han lovmakerne til å foreta en lovendring med tilbakevirkende kraft slik at konverteringen av obligasjoner til aksjer ikke lenger var ulovlig. Vanderbilt bestakk andre lovgivere og fikk plassert Gould i husarrest, men trioen Gould, Drew og Fisk beholdt kontrollen over Erie Railroad. Vanderbilt forsøkte uten hell å få omgjort lovendringen, og ga til slutt opp forsøket på å overta Erie. Vanderbilt overtalte Drew til å få til en avtale for å få slutt på striden. Etter å ha akseptert vilkårene i "fredsavtalen" manipulerte Fisk og Gould aksjekursen slik at Drew mistet alt og gikk personlig konkurs. Gould ble innsatt som president i Erie i 1868. I 1872 ble Jim Fisk skutt og drept i et sjalusidrama, og uten hans støtte ble Gould kastet som president av en koalisjon av misfornøyde minoritets-aksjonærer.[10]

Black Friday-skandalen

[rediger | rediger kilde]
Tavlen fra New Yorks gullbørs på Black Friday (24. september 1869) viser gullprisens utvikling.

I 1869 forsøkte Jay Gould og hans kompanjong Jim Fisk å "kuppe" gullhandelen på New York-børsen. Planen var å kjøpe så mye gull at de mer eller mindre kunne diktere prisen. De infiltrerte sågar den innerste kretsen til USAs president Ulysses S. Grant for å bli varslet dersom myndighetene begynte å selge gull og dermed spolerte planen. Gould og Fisk samt flere medsammensvorne begynte å kjøpe gull både i barrer og som futures i begynnelsen av september, og prisene steg fra 130 dollar til 150 dollar. Rasende bankkunder truet med å lynsje bankansatte dersom de ikke fikk ut pengene sine i gull, og myndighetene måtte sette inn soldater for å beskytte bankene. Dollaren var truet og aksjekursene falt. President Grant innså til slutt alvoret i situasjonen, og ga sin finansminister George S. Boutwell ordre om å selge gull for 4 millioner dollar fra gullreservene. Ved middagstider fredag 24. september 1869 - som etterpå ble døpt Black Friday - nådde finansministerens kunngjøring om gullsalget børsen. Dette førte til at gullprisene stupte fra 162,5 dollar til 133 dollar på mindre enn en time (11:36 - 12:32 - se bildet). Mange investorer som hadde kjøpt gull for lånte penger var ruinert, mens Gould og Fisk - som hadde blitt tipset av sine informanter - hadde solgt gullet sitt før kollapsen, og kom seg unna med millioner av dollar i fortjeneste.[11] USAs økonomi hadde vært på sammenbruddets rand, og selv om president Grant ikke ble gjenstand for etterforskning, var hans omdømme skadet etter å ha hatt så nær kontakt med Fisk og Gould i forkant av pris-krakket.

Union Pacific Railroad

[rediger | rediger kilde]
Karikatur fra 1881 av Gould og William Henry Vanderbilt på børsen.

Etter å ha blitt kastet som president i Erie Railroad i 1872, vendte Jay Gould oppmerksomheten vestover. Den første transkontinentale jernbanen i USA ble fullført i 1869 av Central Pacific Railroad og Union Pacific Railroad (UP), og Gould fattet interesse for UP. Selskapet var svekket etter finanskrisen i 1873, og Gould begynte å kjøpe aksjer og obligasjoner. I 1874 skaffet han seg kontroll over selskapet, og ble styreformann. Han utnevnte Silas H. H. Clark til driftsjef. Clark var underlagt selskapets president Sidney Dillon, men mottok stadig instruksjoner fra Gould. På tross av nedgangstider greide Gould å sørge for at UP gikk med overskudd. Han effektiviserte og fant nye forretningsområder. Gould hadde 35 000 aksjer i Kansas Pacific Railway (KP), og hadde begjært selskapet konkurs etter manglende utbetaling av utbytte. Selskapet hadde vært under administrasjon siden 1876 da Gould i 1879 skaffet seg aksjemajoritet. Han hadde dermed også skaffet seg kontroll over Denver Pacific Railway som ble kontrollert av KP. I 1880 ble de tre selskapene slått sammen i et nytt selskap med navn Union Pacific Railway.[12] I 1880 hadde Gould solgt seg ned i UP, og hadde ikke lenger majoritet. Han fortsatte imidlertid i styret frem til 1884 da han solgte seg helt ut og trakk seg fra styret i Union Pacific.

Wabash Railway

[rediger | rediger kilde]
Wabash Railways linjenett i 1887

I 1879 hadde Gould kjøpt opp Wabash Railway og hadde også kontroll over Wabash' samarbeidspartner St. Louis, Kansas City & Northern Railroad. I november 1879 slo han sammen de to selskapene og dannet Wabash, St. Louis & Pacific Railroad (WSt.L&P) med totalt 2 250 kilometers linjenett. På dette tidspunktet eide Gould Union Pacific, og Wabash Railway var en del av Goulds ambisjon om å skape en sammenhengende jernbanelinje fra kyst til kyst. I slutten av desember 1881 ble han innsatt som selskapets president.[13] Gould iverksatte et ekspansjonsprogram gjennom oppkjøp, lease og bygging, og i 1883 hadde han mer enn fordoblet selskapets linjenett i forhold til 1879. Alle utvidelsene og oppkjøpene hadde imidlertid tappet selskapet for midler, og i 1884 mistet Gould kontrollen over WSt.L&P da det gikk konkurs.[14]

Missouri Pacific Railway

[rediger | rediger kilde]
Lokomotiv fra Missouri Pacific Railway

Mens han var styreformann i Union Pacific, la han merke til Missouri Pacific Railways (MP) raske ekspansjon, og anså selskapet som en trussel mot UP. For å bli kvitt en potensielt farlig konkurrent kjøpte han opp hele Missouri Pacific i 1879 (en metode han brukte flere ganger). Mellom 1880 og 1888 ble Missouri, Kansas & Texas Railway (Katy) leaset av Missouri Pacific. Mellom 1881 og 1885 ble Texas & Pacific Railway (T&P) - som Gould hadde hatt aksjer i siden 1879 - også leaset av Missouri Pacific. T&P og MP fortsatte å samarbeide også etter at leasingavtalen ble avsluttet i 1885, siden begge var kontrollert av Gould. Dette betød at Missouri Pacific hadde et solid fotfeste også i Texas. Selskapet forble under Jay Goulds kontroll, og ble etter hans død videreført av sønnen George Jay Gould fram til reorganiseringen i 1917. Missouri Pacific fortsatte som selvstendig selskap frem til 1997 da det fusjonert med Union Pacific.

Western Union Telegraph Company

[rediger | rediger kilde]
Børstelegraf fra Western Union

Da Gould begynte å investere tungt i jernbaneselskaper i USAs midtvest, innså han at jernbane og telegraf gikk hånd i hånd. Styret i Western Union Telegraph Company ville ikke ha noe med ham å gjøre. Jernbaneselskapene hadde bygd telegraflinjer langs jernbanelinjene. Telegraf-delen var organisert i datterselskaper kontrollert av jernbaneselskapene, men driftet av Western Union gjennom kontrakter. Etter å ha kjøpt opp Union Pacific, sa han opp telegrafi-kontrakten med Western Union og opprettet datterselskapet Atlantic & Pacific Telegraph Company som tok over kontrakten. Ved hjelp av avisen sin - The New York World [A] beskyldte han Western Union for å være et monopol, og satt spørsmålstegn ved selskapets reelle verdi [15]. Han forhandlet frem overtakelser av telegrafi-kontraktene hos flere av de største jernbaneselskapene, og i 1877 startet Atlantic & Pacific priskrig mot Western Union. Han skaffet seg også kontroll over International Ocean Telegraph Company som hadde telegraflinjer mellom USA og Latin-Amerika. Alt dette gjorde at ledelsen i Western Union ble urolige, og Western Union så seg nødt til å akseptere et tilbud fra Gould om å kjøpe Atlantic & Pacific. Dette svekket aksjekursen til Western Union og ga Gould blod på tann - i tillegg til en pen fortjeneste. Han etablerte et nytt telegrafi-selskap året etter og kalte det American Union Telegraph Company. Han ga telegrafi-kontraktene til det nye selskapet, og overtalte også Baltimore & Ohio Railroad til å gjøre det samme. Videre kjøpte han det kanadiske selskapet Dominion Telegraph og kunngjorde at han hadde til hensikt å legge en ny transatlantisk kabel. Aksjekursen i Western Union falt ytterligere etter disse stadige angrepene, og Gould begynte å kjøpe opp Western Union-aksjer. Snart var han den største aksjonæren, og han overtalte styret til å kjøpe American Union for en høy pris - noe som ga Gould en pen fortjeneste. I 1881 ble han styremedlem i Western Union, og hadde kontrollen over selskapet. Han overlot mesteparten av beslutningene til president Thomas T. Eckert, og blandet seg ikke inn i driften med mindre det var snakk om konkurransemessige avgjørelser i forbindelse med rivaliserende selskaper. Den største trusselen kom fra Baltimore & Ohio Railroads telegrafi-selskap og fra Postal Telegraph. Gould skaffet seg kontroll over B&Os telegrafi-selskap i 1887 da moderselskapet var i økonomiske vanskeligheter. Samtidig inngikk han en gjensidig avtale med Postal Telegraph om bruk av linjer innenfor USAs territorium. Etter dette hadde Western Union i praksis monopol på telegrafi-tjenester i USA, og var Associated Press' eneste kommunikasjonskanal når det gjaldt telegrafi.

Personlig liv

[rediger | rediger kilde]
Gould-familiens landsted Lyndhurst

Jay Gould giftet seg med Helen Day Miller i 1863, og de fikk seks barn sammen: George Jay (1864), Edwin (1866), Helen (1868), Howard (1871), Anna (1875) og Frank Jay (1877). De bodde i en stor bygård på hjørnet av 47th Street og Fifth Avenue i New York. I 1878 leide han landstedet Lyndenhurst av arvingene etter George Merrit, og i 1880 kjøpte han eiendommen og døpte den om til Lyndhurst [16]. Her fikk han i 1881 bygd et enormt drivhus der han kunne koble av med en av favorittsyslene sine, nemlig å stelle med planter. Til å hjelpe seg hadde han 16 heltidsansatte bare i drivhuset, og hans orkidé-samling var ansett for å være blant USAs beste [17]. I 1883 ble hans private yacht sjøsatt og døpt Atalanta av hans datter Helen. I 1889 døde konen Helen, og omtrent på samme tid fikk Jay Gould diagnosen tuberkulose. Han døde i sitt hjem i New York 2. desember 1892, og er gravlagt på Woodlawn Cemetery i Bronx, New York.[18]

Arven etter Jay Gould

[rediger | rediger kilde]
Infoskilt i tettstedet Gouldsboro i Pennsylvania
Jay Gould Memorial Reformed Church i hans fødeby Roxbury
Jay Goulds luksuriøse jernbanevogn Atalanta utstilt i Jefferson.

Før sin død overlot han kontrollen over sine eiendommer til sønnen George Jay Gould. Datteren Helen arvet Lyndhurst, og etter hennes død i 1938 overtok den yngste datteren Anna stedet. Da Anna døde i 1961, ble stedet gitt til organisasjonen National Trust for Historic Preservation som pr. 2015 eier Lyndhurst [19]. Tettstedet Gouldsboro i Pennsylvania er oppkalt etter ham, og ligger 16 km vest for Thornhurst der garveriet Gould hadde vært medeier i lå. Hans private luksuriøse jernbanevogn ble bygd i 1888 og het - i likhet med hans yacht - Atalanta. Vognen er bevart og står utstilt i Jefferson i Texas. I 1891 brant kirken i fødebyen Roxbury ned, og Jay Gould lovte økonomisk hjelp til gjenoppbyggingen forutsatt at den nye kirken ble bygd av stein. Gould døde før byggeplanene var ferdige, men barna hans holdt farens løfte og bestemte at de ville betale for hele gjenoppbyggingsprosjektet. I 1894 ble kirken innviet og fikk navnet Jay Gould Memorial Reformed Church.[20] Av de selskapene han eide eller ledet eksisterer fremdeles (2015): Union Pacific Railroad og Western Union.

Ettermæle

[rediger | rediger kilde]

Jay Gould var en person som unngikk oppmerksomhet og media. Han skjermet privatlivet sitt og ga sjelden intervjuer. Mange av de mest nedsettende og foraktfulle karakteristikkene av ham kom fra hans mange fiender, og Gould gjorde ingenting for å forandre folks oppfatning av ham. I de siste tiårene har bildet av Gould som skruppelløs, grådig og halvkriminell aksjespekulant blitt litt mer nyansert. Noen mener at Wall Streets Mefistofeles - som noen yndet å kalle ham - ikke var noe mer kynisk og hensynsløs enn andre finans- og forretningsfolk som herjet på den tiden.[21]

Type nummerering
  1. ^ Mellom 1879 og 1883 eide Gould avisen The New York World. Avisen var en del av et oppkjøp, og gikk med underskudd. Han solgte den i 1883 til Joseph Pulitzer for 386 000 dollar.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Jay-Gould, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Autorités BnF, BNF-ID 150798011[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b The Peerage, The Peerage person ID p22377.htm#i223763, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Find a Grave, Find a Grave-ID 408, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Find a Grave, besøkt 2. juli 2024[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ a b Kindred Britain[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ The Peerage person ID p22377.htm#i223763, besøkt 7. august 2020[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ a b The Peerage[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ CNN Money: The richest Americans in history - 10. Jay Gould (publisert 2. juni 2014) Besøkt 1. desember 2015
  10. ^ Facts On File - Utdrag fra The New Encyclopedia of American Scandal: Erie railroad "war" Besøkt 3. desember 2015
  11. ^ The Market Oracle - 140th Year Anniversary of Black Friday 1869 Banking Panic, History Repeating? (publisert 24. september 2009) Besøkt 4. desember 2015
  12. ^ Union Pacific: History of UP, Timeline - Kansas Pacific and Denver Pacific join up Besøkt 21. november 2017
  13. ^ New York Times - Jay Gould's latest move (publisert 31. desember 1881) Besøkt 4. desember 2015
  14. ^ Trail Link: Rail-Trail History - Wabash Trace Nature Trail History Besøkt 5. desember 2015
  15. ^ ars technica - How Robber Barons hijacked the “Victorian Internet” (av Matthew Lasar - publisert 13. mai 2011) Besøkt 5. desember 2015
  16. ^ New York Social Diary - Upon Visiting Lyndhurst (publisert 31. juli 2007) Besøkt 2. desember 2015
  17. ^ New York Times - Lyndhurst Begins Restoration of Its Historic Greenhouse (publisert 3. april 1988) Besøkt 4. desember 2015
  18. ^ Find A Grave - Jay Gould Besøkt 1. desember 2015
  19. ^ National Trust for Historic Preservation and Lyndhurst - History Besøkt 10. august 2017
  20. ^ Jay Gould Memorial Reformed Church - Church history Arkivert 28. november 2015 hos Wayback Machine. Besøkt 2. desember 2015
  21. ^ American Heritage: Årgang 40, nummer 8 - Mephistopheles Of Wall Street (John Steele Gordon, publisert desember 1989) Besøkt 2. desember 2015
Fra 1885 eide Jay Gould Manhattan Railway Company i New York

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]