Japans forsvar
| Japans forsvar | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Basisdata | |||
| Land | Japan | ||
| Grunnlagt | 1954 | ||
| Forsvarsgrener | Landbaserte styrker, maritime styrker, flystyrker | ||
| Administrasjon | |||
| Øverstkommanderende | statsminister Fumio Kishida | ||
| Forsvarsminister | Takeshi Iwaya | ||
| Forsvarsministerens tittel | Forsvarsminister | ||
| Øverste kommandør | Admiral Katsutoshi Kawano | ||
| Styrke | |||
| Øvre aldersgrense | 18 | ||
| Verneplikt | ingen | ||
| Sivile som når tjenestedyktig alder årlig | omtrent 623 000 gutter, 591 000 jenter | ||
| Aktivt personell | 247 150 (2015) | ||
| Rangert som | 7 ut av 126[1] | ||
| Reservepersonell | 56 000 | ||
| Utgifter | |||
| Budsjett | 41 milliarder amerikanske dollar (2015); 1 % av BNP | ||
| Industri | |||
| Nasjonale leverandører | Mitsubishi Heavy Industries
Mitsubishi Electric NEC Kawasaki Heavy Industries Toshiba Fujitsu Fuji Heavy Industries Henderson Group IHI Corporation Nikon Komatsu Limited Japan Steel Works Hitachi Ltd. Daikin Industries Oki Electric Industry ShinMaywa Howa Sumitomo Heavy Industries Fujikura ParachuteB NOF CorporationC Daicel Corporation | ||
| Importerer fra | USA, Storbritannia, Tyskland, Italia, Sveits, Frankrike, Sverige, Russland | ||
| Eksporterer til | USA (deler og teknologi); Filippinene, Vietnam (utstyr til ikke-dødelige våpen)[2] | ||
| Flagg | |||
| |||
| Erstatter | National Safety Forces | ||
 | Flytting: Det er foreslått at denne siden blir flyttet til artikkelnavnet Japans selvforsvarstyrker. |
Japans forsvar består av et militærvesen benevnt Japans selvforsvarsstyrker (japansk 自衛隊), opprettet etter Japans nederlag i andre verdenskrig, og underlagt forsvarsministeriet. Styrken har aldri mobilisert i reelle stridshandlinger, men har deltatt i noen internasjonale, fredsbevarende operasjoner.
Selvforsvarsstyrkene har om lag 247 000 soldater, fordelt på 150 000 i landselvforsvaret (Japans de facto hær), 50 000 i det maritime selvforsvaret (Japans de facto marine) og 50 000 i luftselvforsvaret (Japans de facto flyvåpen). I tillegg kommer 56 000 reservister (tall fra 2015).[trenger referanse] Landets cyberforsvar består ifølge noen kilder av 150 mann.[3]
Selvforsvarsstyrkene er de jure politistyrker og hjemlet i Lov om selvforsvarsstyrker av 1954, som garanterer at styrkene er underlagt sivil kontroll.[4] Loven innebærer et unikt system: Alle soldatene er formelt sivile tjenestemenn, og de som bærer uniform er underlagt den sivile forsvarsetaten, som ligger under statsministerens kontor.[trenger referanse]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ «Japan Military Strength». Globalfirepower.com. Besøkt 28. oktober 2016.
- ^ «Japan's First Steps Into the World of Arms Exports». The Diplomat.com. Besøkt 28. oktober 2016.
- ^ «Japan to develop 1st defense use computer virus against cyberattacks». Japan Today (på engelsk). Besøkt 2. mai 2019.
- ^ «Uniformed Officers Gaining Control of Defense Ministry». SNA Japan. Besøkt 28. oktober 2016.