Holmgang

«Holmgang» har flere betydninger.

Egill Skallagrímsson og Berg-Önundr i en holmgang. Bildet er malt av Johannes Flintoe

Holmgang (norrønt og islandsk hólmganga) var en gammelgermansk duelltype eller tvekamp som foregikk ved at de to som skulle slåss, gikk ut på et skjær, en holme eller en annen avgrenset plass og sloss, enten til første blodsdråpe eller døden. Det var også mulig å overgi seg, selv om dette ble ansett som «umandig» etter tidens normer.

Holmgang nevnes flere ganger i sagalitteraturen. Skikken var ofte slik at to menn ble sendt med samme skip til en øde øy, satt av på øya og etterlatt der. Et par dager etter kom skipet tilbake, men kun en av mennene får komme tilbake. En av de best kjente skildringene av en holmgang finnes i Gunnlaug Ormstunges saga. Holmgang ble trolig forbudt på Island i 1006; i Norge ble holmgang forbudt ved innføring av eldre Frostatingslova, kap 1-5.^{[trenger referanse]}

Kilder

• Schiefloe, Asm (1952). Kritiske bemerkninger til norsk almenningsrett. Trondheim: Brun. 

Denne artikkelen er en spire. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.