Hedmark
- Må ikke forveksles med distriktet Hedmarken.
| Hedmark Tidligere norsk fylke | |||||
|---|---|---|---|---|---|
| |||||
| Basisdata | |||||
| Administrasjonssenter | Hamar | ||||
| Avviklet | 31. des. 2019 | ||||
| Areal | 27 397,8 km² | ||||
| Befolkning | 197406 (2019[1]) | ||||
 Hedmark 60°50′00″N 11°40′00″Ø | |||||
Hedmark (sørsamisk: Hedmarhke[trenger referanse]) er et område, valgkrets til stortingsvalg og et tidligere fylke på Østlandet i Norge. Fylket grenset ved avviklingen mot Trøndelag i nord, Oppland i vest og Akershus i sør. I øst grenset Hedmark til Värmland, Dalarna og Jämtlands län i Sverige. Administrasjonsenteret var Hamar.
Området Hedmark tilhørte Oplandenes Amt inntil 1781 da det ble skilt ut som eget amt under navnet Hedemarkens Amt, ofte også kalt Øst-Oplandenes Amt ettersom det var den østlige delen av Oplandenes Amt. Samme år ble Solør (med Vinger) og Odalen inkludert i amtet. I 1919 skiftet det navn til Hedmark fylke. Fylket bestod derfor av distriktene Hedmarken, Solør, Vinger, Østerdalen samt Odalen. Fra 1. januar 2020 ble fylket igjen slått sammen med Oppland under det nye navnet Innlandet.
Etymologi og historie
[rediger | rediger kilde]Navnet Hedmark kommer av norrønt Heiðmǫrk (heidenes skog) og var området mellom Hamar og Elverum.
Det er funnet rester av steinalderbosettinger over nesten hele fylket. Helleristninger av elg er funnet ved Mjøsa i Ringsaker. Det eldste bronsealderfunnet i Norge er også gjort i Ringsaker. Jernalderfunn er gjort over hele fylket, spesielt mange fra vikingtida. Gravhauger finnes fra bronsealder frem til kristen tid. Det er gjort arkeologiske funn fra førhistorisk tid på at germansk kultur nærmest mangler i merovingertida og at samene må ha dominert Østerdalen i hvert fall frem mot år 700 etter Kristus (Narmo 2000). Solør skal ha vært et mektig kongerike mellom 300 og 800 etter Ynglingesagaen å dømme. Ved Åker gård, tre kilometer øst for Hamar sentrum, utviklet det seg en bylignende struktur med marked, ting og hov allerede på 500-tallet. I vikingtida flyttet dette senteret seg til Storhamar, som senere fikk oppført en domkirke på grunnen. På dette stedet kan det rundt 1050 være slått mynt. På samme sted ble det bispesete fra 1152. Fylket var involvert i samtlige av Norges og Danmark-Norges kriger. Svartedauden tok sin tributt i rikt monn, og var her som ellers en nedgangstid. Rett før reformasjonen forsvant Hamar som marked, og ved reformasjonen 1536 forsvant bispesetet. Viktige kamper mellom tyskere og nordmenn fant sted ved Midtskogen og Kongsvinger i april 1940. Tyske bombefly utslettet Elverum april 1940. Både kongen, kronprinsen og regjeringen flyktet først til Elverum og seinere til Nybergsund i Trysil da krigen brøt ut. Allerede i vikingtiden og nesten 1000 år fremover hørte Solør (med Vinger) inn under Raumafylke og senere Akershus len. Odalen hørte da til Øvre Romerike og gikk derfor også inn under Raumafylke og senere Akershus len. Ikke før langt inn på 1700-tallet kom Solør (med Vinger) og Odalen inn under det vi i dag kjenner som Hedmark fylke.
Geografi og topografi
[rediger | rediger kilde]Hedmarks geografi preges i stor grad av Glomma, som renner gjennom hele fylket fra nord til sør, og tilhørende vassdrag. Dalføret Glomma danner kalles Østerdalen fra Os til Elverum, og Glåmdalen fra Våler til den renner ut av fylket i Sør-Odal. Dalføret preges i mye mindre grad av fjell og fjellandskap enn de andre store dalførene på Østlandet, bare lengst i nord kan det kalles en fjelldal. Vest i Hedmark, ved Mjøsa, ligger de mest fruktbare jordbruksområdene i fylket. Her finner vi også den største befolkningskonsentrasjonen. I øst, i Trysil og Engerdal, drenerer mye av vassdragene til Sverige og Klarälven.
Over hele fylket finner man jordbruk og i enda større grad skogbruk. Barskog dominerer nesten fullstendig. Den eurasiatiske taigaen begynner i fylket mellom Hamar og Elverum, går videre til Sysslebäck og Malung i Sverige og fortsetter til Østersjøen og gjennom Finland og Russland til Stillehavet. Taigaen kjennetegnes av barskog med treslag som gran og furu på skogbunn av lyng og mose, med innslag av bjørk og rogn og av og til gressbevokst engbunn.
Fylkets høyeste fjell er Rondeslottet på 2178 moh. Grensen til Oppland fylke går over denne toppen, akkurat som samme grense deler Norges største innsjø Mjøsa mellom fylkene. Ellers er mye av fylket lavland, med unntak av de nordlige delene. Spesielt kommunene i Nord-Østerdal og Engerdal regnes som fjellbygder, og Folldal har landets høyest beliggende kommunesenter. Fjellområder som Rondane og Femundsmarka ligger innenfor Hedmark sine grenser. Fra Sylene er det høyland store deler av strekningen sørover langs svenskegrensen helt til Finnskogen i Grue og Kongsvinger. Fylkets areal utgjør 7,1 % av arealet av Kongeriket Norge.
Kommuner
[rediger | rediger kilde]
Hedmark var ved avvikling inndelt i 22 kommuner:
| Nr | Kart | Navn | Adm.senter | Folketall | Flatemål km² |
Målform | Distrikt |
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| 0402 |  |
 Kongsvinger
|
Kongsvinger | 1 036,46 | Bokmål | Glåmdalen | |
| 0403 |  |
 Hamar
|
Hamar | 350,94 | Nøytral | Hedmarken | |
| 0412 |  |
 Ringsaker
|
Brumunddal | 1 281,08 | Bokmål | Hedmarken | |
| 0415 |  |
 Løten
|
Løten | 369,45 | Bokmål | Hedmarken | |
| 0417 |  |
 Stange
|
Stange | 724,22 | Bokmål | Hedmarken | |
| 0418 |  |
 Nord-Odal
|
Sand | 508,13 | Bokmål | Glåmdalen | |
| 0419 |  |
 Sør-Odal
|
Skarnes | 516,76 | Bokmål | Glåmdalen | |
| 0420 |  |
 Eidskog
|
Skotterud | 640,39 | Bokmål | Glåmdalen | |
| 0423 |  |
 Grue
|
Kirkenær | 837,17 | Bokmål | Glåmdalen | |
| 0425 |  |
 Åsnes
|
Flisa | 1 040,98 | Bokmål | Glåmdalen | |
| 0426 |  |
 Våler
|
Våler | 705,26 | Bokmål | Glåmdalen | |
| 0427 |  |
 Elverum
|
Elverum | 1 229,33 | Nøytral | Sør-Østerdal | |
| 0428 |  |
 Trysil
|
Innbygda | 3 014,43 | Bokmål | Sør-Østerdal | |
| 0429 |  |
 Åmot
|
Rena | 1 339,85 | Bokmål | Sør-Østerdal | |
| 0430 |  |
 Stor-Elvdal
|
Koppang | 2 165,93 | Bokmål | Sør-Østerdal | |
| 0432 |  |
 Rendalen
|
Bergset | 3 179,56 | Bokmål | Nord-Østerdal | |
| 0434 |  |
 Engerdal
|
Engerdal | 2 196,61 | Bokmål | Nord-Østerdal | |
| 0436 |  |
 Tolga
|
Tolga | 1 122,63 | Nøytral | Nord-Østerdal | |
| 0437 |  |
 Tynset
|
Tynset | 1 879,63 | Nøytral | Nord-Østerdal | |
| 0438 |  |
 Alvdal
|
Alvdal | 942,55 | Nøytral | Nord-Østerdal | |
| 0439 |  |
 Folldal
|
Folldal | 1 277,77 | Nøytral | Nord-Østerdal | |
| 0441 |  |
 Os
|
Os | 1 040,48 | Nøytral | Nord-Østerdal | |
| 04 |  |
 Hedmark
|
Hamar | 27 397,86 | Nøytral | Østlandet |
Administrative inndelinger
[rediger | rediger kilde]Tidligere fogderier
[rediger | rediger kilde]- Hedemarken fogderi: Hamar, Løten, Ringsaker, Stange.
- Vinger og Odalen fogderi: Eidskog, Kongsvinger, Nord-Odal, Sør-Odal.
- Solør fogderi: Grue, Åsnes, Våler.
- Søndre Østerdalen fogderi: Elverum, Stor-Elvdal, Trysil, Åmot.
- Nordre Østerdalen fogderi: Alvdal, Engerdal, Folldal, Os, Rendalen, Tolga, Tynset.
- Hamarregionen: Hamar, Løten, Ringsaker, Stange.
- Glåmdal regionråd: Eidskog, Grue, Nord-Odal, Kongsvinger, Sør-Odal, Våler, Åsnes.
- Sør-Østerdal regionråd: Elverum, Engerdal, Stor-Elvdal, Trysil, Åmot.
- Fjellregionen: Alvdal, Folldal, Os, Rendalen, Tolga, Tynset. Dessuten Røros og Holtålen kommuner i Sør-Trøndelag fylke.
Under Hamar bispedømme i Den norske kirke:
- Hamar domprosti: Hamar, Løten, Stange.
- Ringsaker prosti: Ringsaker
- Solør, Vinger og Odal prosti: Eidskog, Grue, Kongsvinger, Nord-Odal, Sør-Odal, Våler, Åsnes.
- Sør-Østerdal prosti: Elverum, Engerdal, Stor-Elvdal, Trysil, Åmot.
- Nord-Østerdal prosti: Alvdal, Folldal, Os, Rendalen, Tolga, Tynset.
Under Eidsivating lagdømme:
- Hedmarken tingrett: Hamar, Løten, Ringsaker, Stange.
- Glåmdal tingrett: Eidskog, Kongsvinger, Nord-Odal, Sør-Odal, Grue.
- Sør-Østerdal tingrett: Elverum, Trysil, Våler, Åmot, Åsnes.
- Nord-Østerdal tingrett: Alvdal, Engerdal, Folldal, Os, Rendalen, Stor-Elvdal, Tolga, Tynset.
- Hedmark politidistrikt: hele fylket.
Under Helseregion Sør-Øst:
- Sykehuset Innlandet HF: hele fylket med unntak av Os kommune, samt hele Oppland fylke.
- St. Olavs hospital HF: Os kommune
Under Veiregion Øst:
- Hedmarken og Østerdalen veidistrikt: Alvdal, Elverum, Engerdal, Folldal, Hamar, Løten, Os, Rendalen, Ringsaker, Stange, Stor-Elvdal, Tolga, Trysil, Tynset, Åmot.
- Glåmdal veidistrikt: Eidskog, Grue, Kongsvinger, Nord-Odal, Sør-Odal, Våler, Åsnes.
Kjente hedmarkinger
[rediger | rediger kilde]Den mest kjente hedmarking er kanskje Edvard Munch, som ble født i Løten 12. desember 1863. Andre kjente hedmarkinger er Bjørnstjerne Bjørnson, Halldis Moren Vesaas, Sigurd Hoel, Erik Werenskiold, Gerhard Munthe, Åsta Holth, Jacob Breda Bull, Kjell Aukrust, Rolf Jacobsen, Ingeborg Refling Hagen, Hans Børli, Anne-Cath. Vestly, Halvor Floden, Sven Moren, Vidar Sandbeck, Alf Prøysen, Einar Skjæraasen, Egil Storbekken, Dagny Juel, Henriette Schønberg Erken, Hanna Winsnes, Hulda Garborg, Nicolai Ramm Østgaard, Ivar Mortensson-Egnund, Marie Hamsun, Kristian Schjelderup, Ingrid Bjerkås, Alexander Johnson, Kåre Tveter og ikke minst Kirsten Flagstad.
Nålevende kjente kulturpersonligheter er Ole Edvard Antonsen, trompetist, dirigent og komponist; Håvard Gimse, pianist; Knut Faldbakken, forfatter; Einar Øverenget, filosof; Roy Lønhøiden, artist; Levi Henriksen, forfatter; Øystein Sunde, artist; Tone Hulbækmo, sanger, artist og komponist, Svein Gundersen, dramatiker, regissør, skuespiller, Tore Reppe sanger, komponist,artist, musiker, Anders Kippersund, regissør og skuespiller, William Kristoffersen, artist og komponist; Gaute Ormåsen, artist og Rosemarie Köhn, tidligere biskop.
Store sportsikoner fra Hedmark er Bjørn Dæhlie gullgrossist, Egil Danielsen med OL-gull i spydkast i 1956, Hallgeir Brenden dobbel olympisk mester, Hilde Gjermundshaug Pedersen verdensmester i langrenn, Olav Jordet, Verdensmester i skiskyting i 1965, Sverre Strandli verdensrekord i sleggekast, Gjermund Eggen, Verdensmester på 3 langrennsøvelser i 1966, Ole Ellefsæter med OL-gull i langrenn i 1968, Dag Fornæss, Europa- og Verdensmester på skøyter (1969/ 71), Amund Sjøbrend, Europa- og Verdensmester på skøyter (1981), Oddbjørn Hagen verdensmester i kombinert, Annar Ryen verdensmester i langrenn og Ståle Solbakken fotball, utøver og trener på høyt nivå. Mest kjente politiker fra Hedmark er Odvar Nordli fra Tangen.
Historiske folketall
[rediger | rediger kilde]
- 1645: ca. 12 000
- 1665: 19 760
- 1769: 48 389
- 1801: 61 389
- 1815: 60 529
- 1865: ca. 120 000
- 1890: 118 587
- 1910: 133 965
- 1930: 157 372
- 1950: 172 467
- 1976: 183 655
- 2006: 188 511
- 2011: 191 622
Største tettsteder
[rediger | rediger kilde]Største tettsteder i Hedmark, rangert etter innbyggertall 1. januar 2016 (kommune i parentes):[2]
- Hamar – 26 828 (Hamar 24 951, Ringsaker 1 767 og Stange 110)
- Elverum – 14 794 (Elverum)
- Kongsvinger – 11 972 (Kongsvinger)
- Brumunddal – 9 723 (Ringsaker)
- Bekkelaget – 6 249 (Stange)
- Moelv – 4 244 (Ringsaker)
- Stange – 2 881 (Stange)
- Løten – 2 816 (Løten)
- Tynset – 2 686 (Tynset)
- Skarnes – 2 391 (Sør-Odal)
- Innbygda – 2 286 (Trysil)
- Rena – 2 152 (Åmot)
- Flisa – 1 638 (Åsnes)
- Skotterud – 1 285 (Eidskog)
- Kirkenær – 1 270 (Grue)
- Koppang – 1 188 (Stor-Elvdal)
- Våler – 1 184 (Våler)
- Sand – 1 047 (Nord-Odal)
Hamar, Elverum, Kongsvinger, Brumunddal og Moelv har bystatus. For en oversikt over alle teststedene i fylket, se artikkelen Tettsteder i Hedmark.
Fylkesvåpen
[rediger | rediger kilde]Våpenet ble vedtatt ved kongelig resolusjon 6. februar 1987. Motivet er tre barkespader på grønn bakgrunn, dette fordi fylket er landets mest betydelige skogfylke.
Kultur
[rediger | rediger kilde]Fylkeskommunen deler årlig ut Hedmark fylkeskommunes kulturpris.
Politisk styring
[rediger | rediger kilde]Det øverste politiske organet i Hedmark fylkeskommune er fylkestinget, som ledet av tidligere fylkesordfører Arnfinn Nergård (Sp). Hedmark fylkeskommune ble styrt etter en parlamentarisk modell, og det utøvende organet fylkesrådet (fylkesregjeringen) er satt sammen av Arbeiderpartiet og Senterpartiet, som oppnådde flertall i fylkestinget ved valget i 2011.
Hedmarks fylkesråd er slik sammensatt:
- Per-Gunnar Sveen (Ap), fylkesrådsleder
- Aasa Gjestvang (Sp), nestleder i fylkesrådet
- Anne Karin Torp Adolfsen (Ap)
- Lasse Juliussen Ap)
Fylkestinget 2015–2019
[rediger | rediger kilde]Fylkestinget har 33 representanter. Dag Rønning (Sp) var fylkesordfører og Gunn Randi Fjæstad (Ap) var fylkesvaraordfører.
| Parti: | Representanter:[3] |
|---|---|
| Arbeiderpartiet | 16 |
| Senterpartiet | 5 |
| Høyre | 5 |
| Fremskrittspartiet | 2 |
| Miljøpartiet De Grønne | 1 |
| Sosialistisk Venstreparti | 1 |
| Venstre | 1 |
| Pensjonistpartiet | 1 |
| Kristelig Folkeparti | 1 |
Stortingsrepresentanter
[rediger | rediger kilde]Hedmark har syv stortingsrepresentanter i perioden 2017–2021:[4]
| # | Representant | Født | Bosted | Parti | Periode | Komité | Merknader |
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| 42 | Anette Trettebergstuen | 1981 | Hamar | Ap | 4. | Familie- og kulturkomiteen | |
| 43 | Trygve Slagsvold Vedum | 1978 | Stange | Sp | 4. | Finanskomiteen | Partileder |
| 44 | Nils Kristen Sandtrøen | 1989 | Tynset | Ap | 1. | Næringskomiteen | |
| 45 | Kristian Tonning Riise | 1988 | Stange | H | 1. | Arbeids- og sosialkomiteen | |
| 46 | Tor Andre Johnsen | 1968 | Ringsaker | Frp | 2. | Transport- og kommunikasjonskomiteen | |
| 47 | Emilie Enger Mehl | 1993 | Åsnes | Sp | 1. | Utenriks- og forsvarskomiteen | |
| 48 | Karin Andersen | 1952 | Hamar | SV | 6. | Kommunal- og forvaltningskomiteen | Komitéleder |
Se også Stortingsvalget 2013 i Hedmark og Stortingsvalget 2017 i Hedmark.
Historisk representasjon på Stortinget fra Hedmark siden 1973:
| Parti | 1973 | 1977 | 1981 | 1985 | 1989 | 1993 | 1997 | 2001 | 2005 | 2009 | 2013 | 2017 |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Sosialistisk Venstreparti | 1 | 0 | 0 | 1 | 1 | 1 | 1 | 1 | 1 | 1 | 1 | 1 |
| Arbeiderpartiet | 4 | 6 | 5 | 5 | 5 | 4 | 4 | 3 | 4 | 4 | 3 | 2 |
| Senterpartiet | 2 | 1 | 1 | 1 | 1 | 2 | 1 | 1 | 1 | 1 | 1 | 2 |
| Kristelig Folkeparti | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 1 | 1 | 0 | 0 | 0 | 0 |
| Høyre | 1 | 1 | 2 | 1 | 1 | 1 | 1 | 1 | 1 | 1 | 1 | 1 |
| Fremskrittspartiet | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 1 | 1 | 1 | 1 | 1 | 1 |
| Hedmark | 8 | 8 | 8 | 8 | 8 | 8 | 9 | 8 | 8 | 8 | 7 | 7 |
Partioppslutning
[rediger | rediger kilde]Historisk prosentvis partioppslutning ved stortingsvalg i Hedmark siden 1973:[5][6]
Fet skrift markerer blokkene (Venstresiden Ap+SV. Sentrum KrF+V+Sp. Høyresiden H+Frp). M = Antall mandater innvalgt på Stortinget.
| Valgår | Ap | SV | Sum | M | KrF | V | Sp | Sum | M | H | Frp | Sum | M |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| 1973 | 52,0 | 13,7 | 65,7 | 5 | 2,6 | 0,9 | 16,8 | 20,3 | 2 | 10,1 | 2,3 | 12,4 | 1 |
| 1977 | 60,1 | 6,0 | 66,1 | 6 | 5,7 | 1,2 | 13,4 | 20,3 | 1 | 11,1 | 0,8 | 11,9 | 1 |
| 1981 | 56,0 | 7,8 | 63,8 | 5 | 3,8 | 1,8 | 9,4 | 15,0 | 1 | 17,6 | 2,3 | 19,9 | 2 |
| 1985 | 58,4 | 8,2 | 66,6 | 6 | 3,1 | 1,3 | 9,6 | 14,0 | 1 | 16,8 | 1,7 | 18,5 | 1 |
| 1989 | 52,2 | 11,8 | 64,0 | 6 | 3,4 | 1,6 | 10,1 | 15,1 | 1 | 12,1 | 8,0 | 20,1 | 1 |
| 1993 | 48,8 | 10,5 | 59,3 | 5 | 2,9 | 2,0 | 21,4 | 26,3 | 2 | 8,4 | 3,6 | 12,0 | 1 |
| 1997 | 47,0 | 7,8 | 54,8 | 5 | 8,6 | 2,4 | 13,1 | 24,1 | 2 | 7,9 | 11,0 | 18,9 | 2 |
| 2001 | 37,6 | 13,7 | 51,3 | 4 | 7,7 | 2,1 | 9,1 | 18,9 | 2 | 12,7 | 11,1 | 23,8 | 2 |
| 2005 | 45,9 | 8,8 | 54,7 | 5 | 3,2 | 3,6 | 10,3 | 17,1 | 1 | 8,0 | 17,0 | 25,0 | 2 |
| 2009 | 47,1 | 6,6 | 53,7 | 5 | 2,5 | 2,5 | 10,3 | 15,3 | 1 | 10,2 | 17,9 | 28,1 | 2 |
| 2013 | 43,2 | 3,9 | 47,1 | 4 | 2,5 | 3,4 | 10,2 | 16,1 | 1 | 18,3 | 13,6 | 31,9 | 2 |
| 2017 | 35,6 | 5,7 | 41,3 | 3 | 1,8 | 2,3 | 22,2 | 26,3 | 2 | 15,3 | 11,7 | 27,0 | 2 |
Se også
[rediger | rediger kilde]- Mark
- Liste over Hedmarks innsjøer
- Liste over tettsteder i Hedmark
- Verneområder i Hedmark
- Opplandene
- Solør
- Østlandet
- Distrikter i Norge
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ 07459: Alders- og kjønnsfordeling i kommuner, fylker og hele landets befolkning (K) 1986 - 2020
- ^ Statistisk sentralbyrå: Tettsteder. Folkemengde og areal etter kommune. 1. januar 2016.
- ^ «Valgdirektoratet: Fylkestingsvalget 2015 i Hedmark». Arkivert fra originalen 7. november 2017. Besøkt 30. oktober 2017.
- ^ «Stortinget: Representanter for Hedmark 2017-2021». Arkivert fra originalen 27. oktober 2017. Besøkt 27. oktober 2017.
- ^ Statistisk sentralbyrå: Publikasjoner.
- ^ «Valgdirektoratet: Valgresultat i 2017 i Hedmark». Arkivert fra originalen 27. oktober 2017. Besøkt 27. oktober 2017.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- Offisielt nettsted
- (en) Hedmark – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Hedmark – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
 | Alvdal · Dovre · Eidskog · Elverum · Engerdal · Etnedal · Folldal · Gausdal · Gjøvik · Grue · Hamar · Kongsvinger · Lesja · Lillehammer · Lom · Løten · Nord-Aurdal · Nord-Fron · Nord-Odal · Nordre Land · Os · Rendalen · Ringebu · Ringsaker · Sel · Skjåk · Stange · Stor-Elvdal · Søndre Land · Sør-Aurdal · Sør-Fron · Sør-Odal · Tolga · Trysil · Tynset · Vang · Vestre Slidre · Vestre Toten · Vågå · Våler · Åmot · Åsnes · Østre Toten · Øyer · Øystre Slidre |  | |
| Nåværende | | |
|---|---|---|
| Tidligere | ||
| ||