iBet uBet web content aggregator. Adding the entire web to your favor.
iBet uBet web content aggregator. Adding the entire web to your favor.



Link to original content: http://no.wikipedia.org/wiki/Georges_Bizet
Georges Bizet – Wikipedia Hopp til innhold

Georges Bizet

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Georges Bizet
Alexandre Cesar Leopold Bizet
FødtAlexandre Cesar Leopold Bizet
25. okt. 1838[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
rue Louise-Émilie-de-La-Tour-d'Auvergne (Paris, Julimonarkiet)[5]
Paris[6]
Død3. juni 1875[1][2][3][7]Rediger på Wikidata (36 år)
Bougival[8][7][6][9]
BeskjeftigelseKlassisk komponist, dirigent, pianist, komponist Rediger på Wikidata
Utdannet vedConservatoire de Paris
EktefelleGeneviève Halévy (1869–)[10]
FarAdolphe Armand Bizet
MorAimée Léopoldine Joséphine Delsarte
BarnJacques Bizet[11]
NasjonalitetFrankrike
GravlagtPère Lachaise (1876–)
Vallstena Church (–1876)
Grave of Bizet
UtmerkelserRidder av Æreslegionen (1875–)
Prix de Rome (1857) (for verk: Clovis et Clotilde)[12]
Perioderomantikken
Sjangre/
former		Opera, symfoni, Fransk opera,[13] romantisk musikk
IMDBIMDb
Signatur
Georges Bizets signatur
Georges Bizet på Commons

Georges Bizet (født Alexandre-César-Léopold Bizet; 1838–1875) var en fransk komponist og pianist fra romantikken. Han er antageligvis mest kjent for operaene Carmen og Perlefiskerne.[14]

Liv og virke

[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn

[rediger | rediger kilde]

Bizet ble født den 25. oktober 1838 i Paris 26 rue de la Tour d'Auvergne. Han ble registrert under navnet Alexandre-César-Léopold Bizet, men ble døpt Georges Bizet og ble kjent under sistnevnte navn. Han ble innskrevet i musikkonservatoriet i Paris i 1848, fjorten dager før sin tiårsdag.

Karrière

[rediger | rediger kilde]

Hans første symfoni, Symfoni i C-dur, ble skrevet i 1855.[15] Det ser ut til at Bizet fullstendig glemte symfonien, og den ble ikke oppdaget igjen før i 1935, i konservatoriets arkiv. Opp til den første fremførelsen av symfonien, ble den umiddelbart hyllet som et mesterverk. Musikken er stilistisk lik musikken til Franz Schubert, hvis verker praktisk talt var ukjent i Paris på den tiden, muligens med unntak av noen få av hans sanger. Hans andre symfoni, Roma, ble ikke fullført før i 1868.[15]

I 1857 førte iscenesettingen av enakteroperetten Le docteur Miracle til at han vant en andel av en premie gitt av Jacques Offenbach. Han vant også musikkomposisjonstipendiumet til Prix de Rome, en forutsetning som skulle føre til at han studerte i Roma i tre år.[15] Her ble hans talent utviklet mens han skrev verker så som operaen Don Procopio. Ser man bort ifra perioden i Roma, levde Bizet i Parisområdet hele livet.

I Paris komponerte han operaen Les pêcheurs de perles (Perlefiskerne) for Theatre-Lyrique i 1863 og skrev også på denne tiden operaen La jolie fille de Perth, samt de populære L'Arlésienne-suitene som opprinnelig ble laget som scenemusikk for et skuespill, og Jeux d'enfants (Barneleker) for piano.

Han komponerte også den romantiske operaen Djamileh som ofte er sett på som en forløper til Carmen fra 1875. Den sistnevnte operaen er Bizets mest kjente verk og er basert på romanen med samme tittel som er skrevet i 1846 av Prosper Mérimée. Bizet komponerte tittelrollen for en mezzosopran.

Carmen ble ikke godt mottatt i begynnelsen, men fikk etterhvert ros fra velkjente samtidige komponister som Claude Debussy, Camille Saint-Saëns og Pjotr Tsjajkovskij.[trenger referanse]

Verker

[rediger | rediger kilde]

Dramatiske verker

[rediger | rediger kilde]
  • La maison du docteur, opéra comique, 1 akt, (H. Boisseaux; komponert ca. 1855, ikke oppført)
  • Le docteur Miracle, Operette, 1 akt, (L. Battu & L. Halévy, etter R.B. Sheridan; 1856; uroppført i Paris, Bouffes-Parisiens, 9. april 1857)
  • Don Procopio, opéra bouffe, 2 akter, (C. Cambiaggio, etter L. Prividali; 1858–59; uroppført i Monte Carlo, 10. mars 1906)
  • La prêtresse, operette, 1 akt, (P. Gille; ca. 1861; ikke oppført)
  • La guzla de l’émir, opéra comique, (J. Barbier & M. Carré ca. 1862; ikke oppført)
  • Ivan IV, opera, 5 akter, (F.-H. Leroy & H. Trianon; ca. 1862–65; uroppfør i slottet Mühringen, 1946)
  • Les pêcheurs de perles, opera, 3 akter, (E. Cormon & M. Carré; 1863; uroppført i Paris, Théâtre Lyrique, 30. september 1863)
  • La jolie fille de Perth, opera, 4 akter, (J.-H. Vernoy de Saint-Georges & J. Adenis, etter W. Scott; 1866; uroppført i Paris, Théâtre Lyrique, 26. desember 1867)
  • Marlbrough s'en va-t-en guerre, operette, 4 akter, (P. Siraudin & W. Busnach; 1867, 1. akt foreligger, men de øvrige er gått tapt, uroppført i Paris, Théâtre Athénée, 13. desember 1867)
  • La coupe du roi de Thulé, opera, 3 akter, (L. Gallet & E. Blau; 1868–69, etter hans død gorandret Winton Dean verket i 1978, slik at bare fragmenter finnes; uroppført (ekszerpt) BBC Radio, 12. juli 1955)
  • Clarisse Harlowe, opéra comique, 3 akter, (Gille & A. Jaime, etter S. Richardson; 1870–71, ufullendet; ikke oppført)
  • Grisélidis, opéra comique, 1 akt, (V. Sardou; 1870–71, ufullendet; ikke oppført)
  • Djamileh, opéra comique, 1 Akt, (Gallet, etter A. de Musset; 1871; uraoppført i Paris, Opéra-Comique (Favart), 22. mai 1872)
  • L’Arlésienne, skuespillmusikk, 3 akter (A. Daudet; 1872; uroppført i Paris, Théâtre Vaudeville, 1. oktober 1872)
  • Don Rodrigue, opera, 5 akter, (Gallet & Blau, nach G. de Castro y Bellvis; 1872, ufullendt utkast; ikke oppført)
  • Carmen, opera, 4 akter, (H. Meilhac & L. Halévy, etter P. Mérimée; 1873–74; uroppført i Paris, Opéra-Comique (Favart), 3. mars 1875)

Sanger

[rediger | rediger kilde]

(med tekstdikter/ år)

  • L’âme triste est pareille au doux ciel (Lamartine)
  • Petite Marguerite (Rolland 1854)
  • La Rose et l’abeille (Rolland 1854)
  • La Foi, l’Esperance et la Charité (de Lagrave 1854)
  • Vieille chanson (Millevoye 1865)
  • Adieux de l'hôtesse arabe (Hugo 1866)
  • Apres l’Hiver (Hugo 1866)
  • Douce mer (Lamartine 1866)
  • Chanson d’avril (Bouilhet 1866)
  • Feuilles d’album (1866): À une fleur (de Musset), Adieux à Suzon (de Musset), Sonnet (Ronsard), Guitare (Hugo), Rose d’amour (Millevoye), Le grillon (Lamartine)
  • Pastorale (Regnard 1868)
  • Rêve de la bien-aimée (de Courmont 1868)
  • Ma vie a son secret (Arvers 1868)
  • Berceuse (Desbordes-Valmore 1868)
  • La chanson du fou (Hugo 1868)
  • La coccinelle (Hugo 1868)
  • La sirène (Mendès 1868)
  • Le Doute (Ferrier 1868)
  • L’Esprit Saint
  • Absence (Gautier)
  • Chant d’amour (Lamartine)
  • Tarentelle (Pailleron)
  • Vous ne priez pas (Delevigne)
  • Le Colibri (Flan 1868)
  • Sérénade: Oh, quand je dors (Hugo)
  • Vœu (Hugo 1868)
  • Voyage; Aubade; La Nuit; Conte; Aimons, rêvons!; La chanson de la rose; Le Gascon; N’oublions pas!; Si vous aimez!; Pastel; L’abandonnée (disse stammer fra ikke identifiserte ufullendte dramatiske verker)

Verker for soloklaver

[rediger | rediger kilde]
  • Nocturne i F-Dur
  • Variation chromatiques de concert, orkestrert av Felix Weingartner 1933
  • Caprice i cis-Moll
  • Caprice i C-Dur
  • Chasse Fantastique
  • Romance sans paroles i C-Dur
  • Thème brillant i C-Dur
  • Valse i C-Dur
  • Trois Esquisses Musicales
  • Grande Valse de Concert i Es-Dur
  • Marine
  • Nocturne' i D-Dur
  • Chants du Rhin
  • Four Préludes
  • Jeux d’enfants, 12 sykker for klaver firhendig
    • L’escarpolette (Rêverie), La Toupie (Impromptu), La Poupée (Berceuse), Les Chevaux de bois (Scherzo), Le volant (Fantaisie), Trompette et tambour (Marche), Les Bulles de Savon (Rondino), Les quatre coins (Esquisse), Colin-maillard (Nocturne), Saute-mouton (Caprice), Petit mari, petite femme (Duo), Le Bal (Galop)

Andre verker

[rediger | rediger kilde]
  • Ouverture i D-Dur
  • Sinfonie i C-Dur, 1855
  • Roma-symfoni i C-Dur, 1874
  • Petite Suite, fem satser orkestrert av Jeux d’Enfants
  • Overture Patrie
  • Odensymphonie Vasco de Gama
  • Te Deum, 1858

Fullendelse av operaen Noé

[rediger | rediger kilde]
  • Fromental Halévy – Noé, opera, 3 akter (Saint-Georges; 1858–62 komponert og ufullendt ved Halévys død; ferdigskrevet av Bizet; uroppført i Karlsruhe, 5. april 1885)

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Georges-Bizet, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b www.musik-sammler.de[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Brockhaus Enzyklopädie, brockhaus.de, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Archives de Paris[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ a b Archivio Storico Ricordi, Archivio Storico Ricordi person-ID 12382, besøkt 3. desember 2020[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ a b dødsattest, archives.yvelines.fr, oppført som Léopold Georges Bizet[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Бизе Жорж, besøkt 28. september 2015[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ marriage certificate, archives.paris.fr[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ fødselsattest, archives.paris.fr[Hentet fra Wikidata]
  12. ^ Gran Enciclopèdia Catalana[Hentet fra Wikidata]
  13. ^ http://www.plusouder.be/opera-habanera-carmen.htm.
  14. ^ «Bizet, Georges». Grove Music Online (på engelsk). doi:10.1093/gmo/9781561592630.001.0001/omo-9781561592630-e-0000051829. Besøkt 12. august 2020. 
  15. ^ a b c «Georges Bizet». operone.de. Besøkt 12. august 2020. 

Litteratur

[rediger | rediger kilde]
  • Winton Dean: Georges Bizet. Leben und Werk. Übersetzt von Konrad Küster. Deutsche Verlags-Anstalt, Stuttgart 1988, ISBN 3-421-06385-0.
  • Edgar Istel: Bizet und Carmen. Stuttgart 1927.
  • Rémy Stricker: Georges Bizet. Gallimard 1999, ISBN 2-07-074803-0.
  • Christoph Schwandt: Georges Bizet. M it Selbstzeugnissen und Bilddokumenten. Rowohlts Monographien. Rowohlt, Reinbek 1991, ISBN 3-499-50375-1.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Wikisource (fr) Georges Bizet – originaltekster fra den franskspråklige Wikikilden
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Georges_Bizet&oldid=24526341»