Freden i Stralsund
.JPG)
Freden i Stralsund (Stralsundfreden) var en militær våpenhvile mellom Hansabyene og Danmark. Fredsavtalen ble inngått 24. mai 1370 i Stralsund. Avtalen ble forhandlet frem av representanter for byene og Henning Podebusk på vegne av kong Valdemar Atterdag. Avtalen ga blant annet Hansabyene kontroll over Skånemarkedet i 15 år og rett til å godkjenne valget av Valdemars etterfølger.
Beskrivelse
[rediger | rediger kilde]Den 1. mai 1370 møttes i Stralsund representanter for 23 hansebyer med danske utsendinger under ledelse av Henning Podebusk, høvedsmann for kongeriket Danmark, for erkebiskopen av Lund og or biskopene av Roskilde og Odense. Dem danske konge selv hadde etter sitt nederlag forlatt ditt rike.
Representantene for hansebyene Lübeck, Stralsund, Greifswald, Stettin, Kolberg, Stargard, Kulm, Thorn, Elbing, Danzig, Riga, Reval, Dorpat, Kampen, Zuidersee, Briel, Harderwijk, Zutphen, Elburg, Stavoren, Deventer, Dordrecht og Amsterdam var enten borgermestere eller rådsherrer i sine byer.
Stralsunds rang i hansens vendiske kvarter var uten tvil bare nest etter Lübeck. Hansaens to fremste utenrikspolitiske ledelsespersonligheter på denne tid var Lübecks borgermester Jakob Pleskow og stralsunderen Bertram Wulflam. I begge krigene mot Danmark hadde Stralsund spilt en betydelig rolle og også gitt store finansielle og materielle bidrag. Også politisk var Stralsunds rolle sterk: Fra 1358 til 1370 ble 20 hansedager avholdt her, mot 18 i Lübeck, 14 i Rostock og seks hver i Wismar og Greifswald. Denne rolle fant sitt uttrykk i at det var Stralsund som ble valgt som møte sted for forhandlingene med Det danske råd.
Ettersom Hansaen i motsetning til sine allierte ikke var opptatt av merrskapsområder men hovedsakelig om handelsfordeler, kunne den la forbli på danske hender de under krigen erobrede deler av Skåne men nøye seg med å få tilbake med sine gamle privilegier. De beholdt for seg selv festningene Helsingborg, Malmö, Skanør og Falsterbo for femten år, som var å utløse mot 12.000 merker rent sølv. Slik havnet den danske øresundstollen i Hansaens kasse. Dessuten fikk Det danske riksråd i fremtiden ikke velge noen ny konge uten forutgående tilslutning fra Hansaen.
Freden ble inngått uten hertug Albrecht II av Mecklenburg, som dermed følte seg forbigått og inngikk en separatfred, som gikk ut på at hans barnebarn Albrecht IV av Mecklenburg skulle bli konge.
Den 24. mai 1370 beseglet representanene for det danske riksråd under Henning Podebusk og for Kölner-konføderasjonens forente byer Freden i Stralsund, som befestet byforbundets sterke rolle for lang tid. I fredsavtalen blir Visbys friget restituert; dessuten måtte Danemark å sikre Hansaen på Østersjøen, også mot ummelandsfarere. Hansaen kunne slik sikre seg monopol på den økonomisk meget betydelige sildshandelen på Skånemarkedet i Falsterbo.
Freden i Stralsund markerer høydepunktet for den hanesatiske forbund i Østersjøområdet. Blant annet oppnådde man at Valdemars etterfølger bare kunne velges med Hansens tilslutning.
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Nils Jörn o.a. (utg.): Der Stralsunder Frieden von 1370. Prosopographische Studien (= Quellen und Darstellungen zur hansischen Geschichte. N.F. 46). Böhlau, Köln o.a. 1998, ISBN 3-412-07798-4.
- Ahasver von Brandt: Der Stralsunder Friede. Verhandlungsablauf und Vertragswerk 1369 bis 1376. Eine diplomatische Studie. I: Hansische Geschichtsblätter, Bd. 88 (1970), s. 123–147.
- Philippe Dollinger: Die Bedeutung des Stralsunder Friedens in der Geschichte der Hanse. I: Hansische Geschichtsblätter, Bd. 88 (1970), s. 148–162.