Formel 1-sesongen 1956

FIA Formel 1-sesongen 1956
Forrige: 1955	Neste: 1957

Formel 1-sesongen 1956 var den syvende sesongen av FIAs Formel 1-verdensmesterskap. Sesongen startet 22. januar 1956 og ble avsluttet 2. september etter åtte løp. Mesterskapet ble vunnet av Juan Manuel Fangio, som tok sin tredje tittel på rad. I løpet av året ble det også kjørt en rekke Formel 1-løp som ikke inngikk i verdensmesterskapet.

Oppsummering av sesongen

Fangio gikk til Ferrari etter at Mercedes-Benz, som han vant tittelen med i 1954 og 1955, trakk seg ut av Formel 1. Ferrari kjøpte det nedlagte Lancia-teamets D50-biler og satte sammen et sterkt team bestående av Fangio, Eugenio Castellotti, Luigi Musso og Peter Collins. Fangio vant åpningsløpet i Argentina etter å ha overtatt Mussos bil etter at hans egen bil brøt sammen. Collins og Fangios teamkamerat i Mercedes, Stirling Moss, som nå kjørte for Maserati, sørget for den største utfordringen til Fangios tittelforsvar, og de vant to løp hver. Sesongen var åpen og de britiske teamene Connaught, Vanwall og BRM viste alle lovende takter.

Før sesongens siste løp, Italias Grand Prix, hadde Fangio en ledelse på åtte poeng over Collins og den stabile Jean Behra, som kjørte for Maserati. Den eneste måten han kunne miste tittelen var hvis han ikke tok noen poeng og Collins vant og satte raskeste runde. (Ettersom en fører bare kunne regne sine 5 beste løp med i sammendraget kunne ikke Behra vinne tittelen). Fangio brøt løpet, og da Musso ikke var villig til å dele bilen sin med Fangio hadde Collins en utmerket mulighet til å vinne sitt første mesterskap. Men Collins valgte i stedet, i et bemerkelsesverdig tilfelle av god sportsånd, å gi bilen sin til Fangio slik at argentineren kunne fullføre løpet på andreplass og vinne sin tredje tittel på rad.

Løpskalender og resultatsammendrag

Runde	Løp	Bane	Dato	Vinner	Konstruktør	Dekk	Pole position	Raskeste runde	Rapport
1	Argentinas Grand Prix	Buenos Aires	22. januar	Luigi Musso Juan Manuel Fangio	Ferrari	E	Juan Manuel Fangio	Juan Manuel Fangio	Rapport
2	Monacos Grand Prix	Monaco	13. mai	Stirling Moss	Maserati	P	Juan Manuel Fangio	Juan Manuel Fangio	Rapport
3	Indianapolis 500	Indianapolis	30. mai	Pat Flaherty	Watson-Offenhauser	F	Pat Flaherty	Paul Russo	Rapport
4	Belgias Grand Prix	Spa-Francorchamps	3. juni	Peter Collins	Ferrari	E	Juan Manuel Fangio	Stirling Moss	Rapport
5	Frankrikes Grand Prix	Reims	1. juli	Peter Collins	Ferrari	E	Juan Manuel Fangio	Juan Manuel Fangio	Rapport
6	Storbritannias Grand Prix	Silverstone	14. juli	Juan Manuel Fangio	Ferrari	E	Stirling Moss	Stirling Moss	Rapport
7	Tysklands Grand Prix	Nürburgring	5. august	Juan Manuel Fangio	Ferrari	E	Juan Manuel Fangio	Juan Manuel Fangio	Rapport
8	Italias Grand Prix	Monza	2. september	Stirling Moss	Maserati	P	Juan Manuel Fangio	Stirling Moss	Rapport

Konstruktører og førere

Følgende konstruktører og førere konkurrerte i Formel 1-verdensmesterskapet i 1956. Lista omfatter ikke de som bare deltok i Indianapolis 500.

Team	Konstruktør	Chassis	Motor	Dekk	Førere	Runder
Officine Alfieri Maserati	Maserati	250F	Maserati 250F1 2,5 L6	P	Stirling Moss	1–2, 4–8
					Jean Behra	1–2, 4–8
					Carlos Menditeguy	1
					Luigi Piotti	1
					Chico Landi	1
					Gerino Gerini	1
					José Froilán González	1
					Cesare Perdisa	2, 4–7
					Paco Godia	4–8
					Piero Taruffi	5
					Umberto Maglioli	7–8
					Luigi Villoresi	8
					Jo Bonnier	8
Owen Racing Organisation	Maserati BRM	250F P25	Maserati 250F1 2,5 L6 BRM P25 2,5 L4	P D	Mike Hawthorn	1–2, 6
					Tony Brooks	2, 6
					Ron Flockhart	6
Alberto Uria	Maserati	A6GCM	Maserati 250F1 2,5 L6	P	Alberto Uria	1
					Óscar González	1
Scuderia Ferrari	Ferrari	D50 555	Ferrari DS50 2,5 V8 Ferrari 555 2,5 L4	E P	Juan Manuel Fangio	1–2, 4–8
					Eugenio Castellotti	1–2, 4–8
					Luigi Musso	1–2, 7–8
					Peter Collins	1–2, 4–8
					Olivier Gendebien	1, 5
					Paul Frère	4
					André Pilette	4
					Alfonso de Portago	5–8
					Wolfgang von Trips	8
Equipe Gordini	Gordini	T16 T32	Gordini 23 2,5 L6 Gordini 25 2,5 L8	E	Robert Manzon	2, 5–8
					André Pilette	2, 5, 7
					Hernando da Silva Ramos	2, 5–6, 8
					André Milhoux	7
					André Simon	8
Ecurie Rosier	Maserati	250F	Maserati 250F1 2,5 L6	P	Louis Rosier	2, 4–7
Vandervell Products	Vanwall	VW 2	Vanwall 254 2,5 L4	P	Maurice Trintignant	2, 4, 6, 8
					Harry Schell	2, 4–6, 8
					Mike Hawthorn	5
					Colin Chapman	5
					José Froilán González	6
					Piero Taruffi	8
Gould's Garage (Bristol) H.H. Gould	Maserati	250F	Maserati 250F1 2,5 L6	D	Horace Gould	2, 4, 6–7
Giorgio Scarlatti	Ferrari	500	Ferrari 500 2.0 L4	P	Giorgio Scarlatti	2
Scuderia Centro Sud	Maserati Ferrari	250F 500	Maserati 250F1 2,5 L6 Ferrari 500 2.0 L4	P	Luigi Villoresi	4
					Harry Schell	7
					Giorgio Scarlatti	7
					Toulo de Graffenried	8
Piero Scotti	Connaught	B	Alta GP 2,5 L4	P	Piero Scotti	4
Automobiles Bugatti	Bugatti	T251	Bugatti 2,5 L8	E	Maurice Trintignant	5
Luigi Piotti	Maserati	250F	Maserati 250F1 2,5 L6	P	Luigi Villoresi	5–7
					Luigi Piotti	7–8
André Simon	Maserati	250F	Maserati 250F1 2,5 L6	P	André Simon	5
Scuderia Guastalla	Maserati	250F	Maserati 250F1 2,5 L6	P	Umberto Maglioli	6
					Gerino Gerini	8
Connaught Engineering	Connaught	B	Alta GP 2,5 L4	P A	Archie Scott-Brown	6, 8
					Desmond Titterington	6
					Jack Fairman	6, 8
					Les Leston	8
					Ron Flockhart	8
Bob Gerard	Cooper	T23	Bristol BS1 2.0 L6	D	Bob Gerard	6
Gilby Engineering	Maserati	250F	Maserati 250F1 2,5 L6	D	Roy Salvadori	6–8
Bruce Halford	Maserati	250F	Maserati 250F1 2,5 L6	D	Bruce Halford	6–8
Jack Brabham	Maserati	250F	Maserati 250F1 2,5 L6	D	Jack Brabham	6
Emeryson Cars	Emeryson	56	Alta GP 2,5 L4	D	Paul Emery	6
Ottorino Volonterio	Maserati	A6GCM	Maserati 250F1 2,5 L6	P	Ottorino Volonterio	7

Sluttresultat førermesterskapet 1956

Poeng ble gitt til de første fem plassene med henholdsvis 8, 6, 4, 3 og 2 poeng. 1 poeng ble gitt for raskeste runde. Poeng for delt kjøring ble delt likt mellom førerne, uansett hvor mange runder hver av dem hadde kjørt. Førere som hadde delt mer enn en bil under et løp fikk bare poeng for sin høyest plasserte bil. Kun de fem beste av løpene ble regnet med i sammendraget i verdensmesterskapet. I tabellen er tallene uten parentes poengene som ble regnet med i mesterskapet, mens tall i parentes er alle poengene.

Nr Fører ARG MON 500 BEL FRA GBR GER ITA Poeng 1 Juan Manuel Fangio 1* 1 / Ret 2* 1 / 4 1 Ret 4* 1 1* 2 1 / 8 1 30 (33) 2 Stirling Moss Ret 1 3* 1 / Ret 5 1 / Ret Ret* 2 1* 27 (28) 3 Peter Collins Ret 2 1 1 1 2 1 / Ret Ret1 / Ret 2 1 25 4 Jean Behra 2 3 7 3 3 3 Ret1 / Ret 22 5 Pat Flaherty 1 8 6 Eugenio Castellotti Ret 4 1 / Ret Ret 2 10 1 Ret1 / Ret 8 1 / Ret 7.5 7 Sam Hanks 2 6 8 Paul Frère 2 6 9 Paco Godia Ret 7 8 4 4 6 10 Jack Fairman 4 5 5 11 Luigi Musso 1 1 Ret Ret1 Ret 4 12 Mike Hawthorn 3 10 1 Ret 4 13 Ron Flockhart Ret 3 4 14 Don Freeland 3 4 15 Alfonso de Portago Ret 2 1 / 10 1 Ret1 Ret 3 16 Cesare Perdisa 7 3 1 5 1 7 Ret 3 17 Harry Schell Ret 4 10 1 / Ret Ret Ret Ret 3 18 Johnnie Parsons 4 3 19 Louis Rosier Ret 8 6 Ret 5 2 20 Luigi Villoresi 5 Ret 6 Ret Ret1 2 21 Hernando da Silva Ramos 5 8 Ret Ret 2 22 Horace Gould 8 Ret 5 Ret 2 23 Olivier Gendebien 5 Ret 2 24 Dick Rathmann 5 2 25 Gerino Gerini 4 1 10 1.5 26 Chico Landi 4 1 1.5 27 Paul Russo Ret* 1 – André Pilette 6 1 6 11 Ret 0 – Luigi Piotti Ret 6 0 – Bob Sweikert 6 0 – Oscar Gonzalez 6 1 0 – Alberto Uria 6 1 0 – Élie Bayol 6 1 0 – Bob Veith 7 0 –   Toulo de Graffenried 7 0 – Rodger Ward 8 0 – Robert Manzon Ret 9 9 Ret Ret 0 – André Simon Ret 9 0 – Jimmy Reece 9 0 – Cliff Griffith 10 0 – Roy Salvadori Ret Ret 11 0 – Gene Hartley 11 0 – Bob Gerard 11 0 – Fred Agabashian 12 0 – Bob Christie 13 0 – Al Keller 14 0 – Eddie Johnson 15 0 – Billy Garrett 16 0 – Duke Dinsmore 17 0 – Pat O'Connor 18 0 – Jimmy Bryan 19 0 –   Ottorino Volonterio NC 0 – Maurice Trintignant Ret Ret Ret Ret Ret 0 – Umberto Maglioli Ret Ret Ret1 0 – Bruce Halford Ret DSQ Ret 0 – José Froilán González Ret Ret 0 – Piero Taruffi Ret Ret 0 – Giorgio Scarlatti DNQ Ret 0 – Carlos Menditeguy Ret 0 – Jim Rathmann Ret 0 – Johnnie Tolan Ret 0 – Tony Bettenhausen Ret 0 – Jimmy Daywalt Ret 0 – Jack Turner Ret 0 – Keith Andrews Ret 0 – Andy Linden Ret 0 – Al Herman Ret 0 – Ray Crawford Ret 0 – Johnny Boyd Ret 0 – Troy Ruttman Ret 0 – Johnny Thomson Ret 0 – Piero Scotti Ret 0 – Desmond Titterington Ret 0 – Tony Brooks Ret 0 – Archie Scott-Brown Ret 0 – Paul Emery Ret 0 – Jack Brabham Ret 0 – Andre Milhoux Ret 0 – Les Leston Ret 0 – Ed Elisian Ret1 0 – Eddie Russo Ret1 0 – Joakim Bonnier Ret1 0 – Colin Chapman DNS 0 Nr Fører ARG MON 500 BEL FRA GBR GER ITA Poeng

Farge Resultat Gull Vinner Sølv 2. plass Bronse 3. plass Grønn Fullførte løp med poeng Blå Fullførte løp uten poeng Lilla Fullførte ikke (Ret) Rød Kvalifiserte seg ikke (DNQ) Svart Diskvalifisert (DSQ) Hvit Startet ikke (DNS) Blank Skadet eller syk (INJ) Trakk seg (WD) Ekskludert (EX) Møtte ikke opp (DNA)

Noter til tabellen:

• Note 1: - Plasseringer delt mellom førere som delte bil.
• * Raskeste runde (1 poeng)

Resultater fra løp utenom verdensmesterskapet

Øvrige Formel 1-løp i 1956, som ikke inngikk i verdensmesterskapet.

Løp	Bane	Dato	Vinner	Konstruktør	Rapport
X Buenos Aires Grand Prix	Mendoza	5. februar	Juan Manuel Fangio	Lancia-Ferrari	Rapport
IV Glover Trophy	Goodwood	2. april	Stirling Moss	Maserati	Rapport
VI Siracusa Grand Prix	Siracusa	15. april	Juan Manuel Fangio	Lancia-Ferrari	Rapport
XI BARC Aintree 200	Aintree	21. april	Stirling Moss	Maserati	Rapport
VII BRDC International Trophy	Silverstone	5. mai	Stirling Moss	Vanwall	Rapport
IX Napoli Grand Prix	Posillipo	6. mai	Robert Manzon	Gordini	Rapport
I Aintree 100	Aintree	24. juni	Horace Gould	Maserati	Rapport
I Vanwall Trophy	Snetterton	22. juli	Roy Salvadori	Maserati	Rapport
IV Caen Grand Prix	Circuit de la Prairie	26. august	Harry Schell	Maserati	Rapport
II Sussex Trophy	Goodwood	8. september	Roy Salvadori	Cooper-Climax	Rapport
I BRSCC Formula 1 Race	Brands Hatch	14. oktober	Archie Scott Brown	Connaught-Alta	Rapport

Eksterne lenker

• (en) 1956 in Formula One – kategori av bilder, video eller lyd på Commons