Fay Weldon
 | Språkvask: Teksten i denne artikkelen kan ha behov for språkvask for å oppnå en høyere standard. Om du leser gjennom og korrigerer der nødvendig, kan du gjerne deretter fjerne denne malen. |
| Fay Weldon | |||
|---|---|---|---|
.jpg) | |||
| Født | Franklin Birkinshaw 22. sep. 1931[1][2][3][4]  Birmingham | ||
| Død | 4. jan. 2023[5][6] (91 år) Northampton | ||
| Beskjeftigelse | Skribent,[7] aktivist, manusforfatter, selvbiograf,[7] kommentator,[8] journalist, TV-forfatter[9] | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | University of St Andrews[2] South Hampstead High School[2] Christchurch Girls' High School | ||
| Mor | Margaret Jepson[2] | ||
| Nasjonalitet | Storbritannia | ||
| Språk | Engelsk[10][11] | ||
| Medlem av | Royal Society of Literature | ||
| Utmerkelser | Kommandør av Order of the British Empire (2001)[2] Fellow of the Royal Society of Literature | ||
| Debuterte | 1961 | ||
| Aktive år | 1961– | ||
| Nettsted | https://fayweldon.co.uk/ | ||
| IMDb | IMDb | ||
Fay Weldon (1931–2023) er en britisk forfatter som har skrevet romaner, noveller, essay og en del skuespill og musikalsk tonesatt poesi.
Hennes forfatterskap er assosiert med feminismen. Hun portretterer samtidens kvinner som er blitt fanget i undertrykkende situasjoner forårsaket av den patriarkalske strukturen i det britiske samfunnet. Weldon ble internasjonalt kjent for The Life and Loves of a She-Devil (1983) (norsk tittel: En hunndjevels bekjennelser), som er filmatisert to ganger.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Fay Weldon ble født i Birmingham i England i en litterær familie hvor hennes bestefar på morssiden, Edgar Jepson (1863–1938), og hennes mor Margaret skrev romaner (sistnevnte under psevdonymet Pearl Bellairs, alter-egoet til en eponymisk figur i Aldous Huxleys novelle Farcical History of Richard Greenow). Weldon tilbrakte sin første år i Auckland på New Zealand hvor hennes far arbeidet som lege. Da hun var 14 år gammel flyttet hun tilbake til England da hennes foreldre ble skilt sammen med sin mor og søster Jane. Hun kom aldri til se faren igjen. I England begynte hun South Hampstead High School. Hun bodde sammen med moren, søsteren og bestemoren til hun begynte på college, og hennes verdensanskuelse bar preg av denne kvinnedominansen.
Hun studerte psykologi og økonomi ved Universitetet i St Andrews i Skottland. Hun var en kort periode gift med en tjue år eldre mann. Det er uklart om hun fikk sin første sønn i løpet av dette ekteskapet eller tidligere. Etter at det første barnet var født, flyttet hun tilbake til London, og kort tid etter giftet hun seg med Ronald Bateman som var rektor og rundt 25 år eldre enn henne, men ikke far til hennes sønn.[12] Etter to år var ekteskapet over.[12]
For å skaffe egne penger begynte hun jobbe i et reklamebyrå. Hun steg i gradene og ble ansvarlig for flere kampanjer, og skapte blant annet fraser som «Go to work on an egg»[13] og «Vodka gets you drunker quicker». I et intervju med The Guardian[14] uttalte hun at «Det bare synes… opplagt at folk som vil bli fulle så raskt mulig trenger å vite dette.» Hennes sjefer var derimot ikke enige og stoppet kampanjen.
29 år gammel møtte hun Ron Weldon, jazzmusiker og antikvitetshandler.[15] De giftet seg og fikk tre sønner, den første ble født i 1963. Det var i løpet av sin andre graviditet at Fay Weldon begynte å skrive for radio og fjernsyn. Noen få år senere, i 1967, utgav hun sin første roman, The Fat Woman's Joke. I løpet av de neste 30 årene bygde hun opp en meget suksessfull forfatterkarriere med over tyve utgitte romaner, novellesamlinger, filmer for fjernsyn, artikler i aviser og magasiner, og ble etterhvert et velkjent ansikt og en stemme i BBC. I 1971 skrev Weldon første episode av den banebrytende fjernsynsserien Upstairs, Downstairs, som vant en pris for beste britiske TV-manus fra Writers Guild. I 1980 skrev hun manus for regissøren og produsenten John Goldschmidts fjernsynsfilm Life for Christine, som fortalte den virkelige historien om en 15 år gammel jentes fengselsdom. Filmen ble vist i beste sendetid på ITV Network av Granada Television. Hun skrev også manus for en miniserie av Jane Austens Stolthet og fordom (originaltittel Pride and Prejudice) for BBC i 1980 med Elizabeth Garvie og David Rintoul i hovedrollene. I 1989 bidro hun til boken Petula Clarks West End-musikal Someone Like You. I et intervju i 1998 for Radio Times hevdet hun at voldtekt «er ikke det verste som kan skje med en kvinne om hun er trygg, i live, og umerket etter hendelsen».[16] Hun ble fordømt av feminister for denne påstanden.
I løpet av sitt ekteskap med Ron Weldon besøkte paret terapeuter jevnlig. De ble skilt i 1994 etter at han forlot henne for en astrologisk terapeut, som hadde fortalt ham at deres astrologiske tegn ikke var kompatible.[12] Hun giftet seg deretter med Nick Fox, en poet som også er hennes manager. De bor i Dorset.[12][15]
I 1996 var hun medlem av filmjuryen ved den 46. filmfestivalen i Berlin.[17] Hun satt også i dommerpanelet for Bookerprisen i 1983. Prisavgjørelsen førte til uavgjort mellom J. M. Coetzees Life & Times of Michael K og Salman Rushdies Skam, noe som førte til at Weldon måtte velge mellom disse to. Hun valgte Rushdie, visstnok under press, men forandret siden mening.[18]
I 2000 meldte Weldon seg inn i den engelske kirke.[19]
Hennes roman The Bulgari Connection (2001) ble beryktet for sin bruk av kommersielle produktplasseringer. På grunnlag av en kontrakt verd 18 000 pund nevnte hun en juvelers navn i tittelen og gjentgatte ganger i selve teksten.[20][21]
I 2006 ble Weldon utnevnt til professor i kreativ skriving ved Brunel University i det vestlige London: «En stor forfatter trenger en bestemt personlighet og et naturlig talent for språk, men det er svært mye som kan læres, for eksempel hvordan man setter ord sammen på en rask og effektiv måte for å fremme et poeng, hvordan man blir veltalende, hvordan man uttrykker følelser, hvordan man kan bygge opp spenning og skape alternative verdener.»[22] I 2012 ble hun utnevnt til professor i kreativ skriving ved Bath Spa University hvor hun delte kontor med professor Maggie Gee, også en forfatter.[23]
Sammen med Daniel Pipes var hun blant de mest kjente utenlandske medlemmene av det danske Trykkefrihedsselskabet af 2004 som «har til formål at beskytte det frie ord, hvor det trues».[24]
Weldon har vært gift tre ganger, og har fire sønner.
Romaner
[rediger | rediger kilde]- The Fat Woman's Joke (1967)
- Down Among the Women (1971)
- Female Friends (1975) (norsk tittel: Venninner)
- Remember Me (1976)
- Little Sisters (1977)
- Praxis (1978) (norsk tittel: Praxis)
- Puffball (1980) (norsk tittel: Røyksopp)
- The President's Child (1982) (norsk tittel: Presidentens barn)
- The Life and Loves of a She-Devil (1983) (norsk tittel: En hunndjevels bekjennelser)
- Letters to Alice: On First Reading Jane Austen (1984)
- The Shrapnel Academy (1986) (norsk tittel: Shrapnel-akademiet)
- The Heart of the Country (1987) (norsk tittel: Landets hjerte)
- The Hearts and Lives of Men (1987) (norsk tittel: Engler og djevler)
- Leader of the Band (1988)
- The Cloning of Joanna May (1989) (norsk tittel: Kloningen av Joanna May)
- Darcy's Utopia (1990) (norsk tittel: Darcys utopi)
- Affliction (1994) (norsk tittel: Trøbbel)
- Growing Rich (1992)
- Life Force (1992) (norsk tittel: Livskraft')'
- Splitting (1995) (norsk tittel: Vranglås)
- Worst Fears (1996) (norsk tittel: Det verst tenkelige)
- Big Women (1997) (norsk tittel: Store jenter gråter ikke)
- Rhode Island Blues (2000) (norsk tittel: Rhode Island Blues)
- The Bulgari Connection (2001) (norsk tittel: Bulgari-forbindelsen)
- Mantrapped (2004)
- She May Not Leave (2006) (norsk tittel: Kan hun ikke bare gå?)
- The Spa Decameron (2007)
- The stepmother's diary 2008(norsk tittel: Stemorens dagbok) 2009
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Fay-Weldon, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d e Who's Who, Who's Who UK-ID U39279[Hentet fra Wikidata]
- ^ Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000020358, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Babelio, Babelio forfatter-ID 129434[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.nytimes.com, besøkt 4. januar 2023[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.bbc.co.uk, besøkt 4. januar 2023[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b (på en-gb, en) Who's who, A & C Black, , Who's Who UK-ID U39279, Wikidata Q2567271, https://www.ukwhoswho.com
- ^ Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator jo20010090057, Wikidata Q13550863, http://autority.nkp.cz/
- ^ Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator jo20010090057, Wikidata Q13550863, http://autority.nkp.cz/
- ^ http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb12060394p; Autorités BnF; besøksdato: 10. oktober 2015; BNF-ID: 12060394p.
- ^ CONOR.SI, CONOR.SI-ID 20053091, Wikidata Q16744133
- ^ a b c d Saner, Emine (22. august 2009): «'I'm the only feminist there is – the others are all out of step'», The Guardian
- ^ Davison, Phil (30. desember 2011): «Len Fulford: Director behind the 'Go to work on an egg' and Guinness 'toucan' commercials». The Independent.
- ^ Jeffries, Stuart (12. september 2006): «Fay Weldon who has found God after 70 years as atheist talks to Stuart Jeffries». The Guardian.
- ^ a b Grice, Elizabeth (12. mars 2009): «Fay Weldon: 'Dying? I don't want to do that again'», Daily Telegraph
- ^ «Fay Weldon: Rape isn't the worst thing that can happen», BBC News, 30. juni 1998.
- ^ «Berlinale: 1996 Juries». Berlinale.de.
- ^ Moss, Stephen (18. september 2001): «Is the Booker fixed?». The Guardian
- ^ Weldon, Fay (2006): «Converted by St Paul» i: Caroline Chartres (red.): Why I Am Atill an Anglican, Continuum, s. 134.
- ^ Kirkpatrick, David D. (3. september 2001): «Words From Our Sponsor: A Jeweler Commissions a Novel». New York Times.
- ^ Arnold, Martin (13. september 2001): «Placed Products, and Their Cost». New York Times.
- ^ Fay Weldon on how to teach Creative Writing, Brunel University 1 september 2008
- ^ «Weldon and Hensher head to Bath Spa» Arkivert 6. mai 2014 hos Wayback Machine.. The Bookseller.
- ^ Holm, Katrine Winkel (22. august 2013): «Sex, løgn og ytringsfrihed: Hvor går grænserne for, hvilke friheder forfattere kan tage sig?», Trykkefrihed.dk
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Offisielt nettsted
- (en) Fay Weldon – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Fay Weldon på Internet Movie Database
- (en) Fay Weldon hos The Movie Database
- Intervjuet av Rosemary Goring, «Fay Weldon on her 30th novel», Herald Scotland, 20. juli 2012
- «The Inventory: Fay Weldon», ved Hester Lacey Financial Times, 27. juli 2012.
- «Lie back and think of Jesus», Stuart Jeffries, The Guardian, 5. september 2006. Intervju og omtale av What Makes Women Happy. Weldon beskriver hennes nær-døden-opplevelse og åndelige reise fra ateisme til hennes tro på Gud.
- Fay Weldon: «My left knee», Saga Magazine, 10. oktober 2011. Weldon skriver åpent om å få sitt kne byttet i alder av 80 og hennes frykt forut operasjonen.